Hopp til innhold

Frankrike

Republikken Frankrike

Frankrike er et av Europas største og rikeste land, og spiller en viktig rolle i Den europeiske union. Landet har svært høy levestandard, men sliter med økende arbeidsledighet.

Sist oppdatert 09.10.2016

Geografi og miljø

Frankrike består av tre geografiske regioner – lavtlandsområdene i nordvest, høylandsområdet Massif Central i sør, og fjellkjedene Pyreneene og Alpene i sørvest og sørøst. Landskapet gjennomskjæres av de store elvene Rhône, Loire og Seinen. De har vært viktige transportveier i mange århundrer. Kyststripene mot Atlanterhavet og Middelhavet består av klipper og langstrakte sandstrender, og har mange naturlige havner hvor det har vokst fram store handelsbyer. Nord i landet er klimaet typisk nordatlantisk, med mye nedbør året gjennom og moderate forskjeller mellom årstidene. Lenger sør er det typisk middelhavsklima, med mindre nedbør og varmere somre. Etter mange års uregulerte utslipp fra industrien er store deler av drikkevannskildene i landet tungt forurensede. Utslippene har også ført til sur nedbør og nedsatt luftkvalitet i de større byene. Frankrike er blant landene i verden som slipper ut mest av klimagassen CO2.

Earth Earth Ecoprint

2.3 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Frankrike ville vi trenge 2.3 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Dagens Frankrike ble innlemmet i Romerriket 50 år f.Kr., etter harde kamper mellom romere, keltere og gallere. Etter Romerrikets fall på 400-tallet overtok frankerne makten i området. Dette ledet fram til Det frankiske imperiet under Karl den store på 800-tallet. Imperiet ble delt opp mot slutten av 900-tallet, og Frankrike ble delt opp i flere mindre kongedømmer som lå i konstant strid med hverandre. I flere hundre år gikk det et klart skille mellom de sørlige og nordlige områdene. Først etter Hundreårskrigen mot England (1337-1453) ble Frankrike samlet som et mer eller mindre enhetlig land. Etter reformasjonen på 1500-tallet ble landet kastet ut i en serie religionskriger, som ble avløst av den blodige revolusjonen i 1789. Titusener av mennesker ble drept, og kongeparet ble avsatt og halshugget. Få år etter utnevnte Napoleon seg selv til keiser over Frankrike. Napoleon førte en rekke kriger mot andre europeiske makter, inntil han selv ble slått under slaget ved Waterloo i 1815. Under en ny revolusjon i 1870 ble monarkiet endelig avskaffet. Samtidig ble det innført store sosiale reformer, Frankrike ble en ledende industrimakt og fikk flere kolonier i Afrika. Landet deltok på den seirende siden i begge verdenskrigene, og vokste i etterkrigstiden fram som en sentral aktør i både europeisk og internasjonal politikk.

Samfunn og politikk

Frankrike styres av presidenten, som er statens formelle overhode, og statsministeren, som leder regjeringen. Fransk politikk preges av moderate høyre- og venstrekrefter som bytter på å få flertall til å danne regjering - vanligvis uten at dette fører til store endringer i den politiske kursen. Statsapparatet har tradisjonelt hatt en sterk rolle, og offentlig sektor er svært stor. Dette tynger statsfinansene, men fører også til at Frankrike har et av verdens beste helsevesen, og generelt scorer høyt på velferdstjenester til befolkningen. Landet har en av Europas største innvandrerbefolkninger, og i flere av de større byene sliter myndighetene med å integrere disse. Internasjonalt har Frankrike vært et av de viktigste i utviklingen av Den europeiske union, og Frankrike nyter også stor makt gjennom sin faste plass i FNs sikkerhetsråd.

Økonomi og handel

Frankrike er en av verdens største økonomier, og har et effektivt og moderne økonomisk system. Tradisjonelle industrier som tekstilproduksjon og stålutvinning har de siste årene veket plassen for høyteknologi, dataindustri og romteknologi. Landet har etter hvert også blitt en stor leverandør innenfor tjenestesektoren. Et variert jordbruk gjør Frankrike til en av verdens største eksportører av landbruksvarer. Staten har tradisjonelt hatt en stor eierandel i de viktigste industriene. De siste årene har imidlertid stadig flere sektorer blitt privatisert - ofte til høylytte protester fra fagforeningene. Et kostbart og tungrodd velferdssystem tynger statsfinansene enormt, og Frankrike har de siste årene slitt med å holde seg innenfor budsjettgrensene for Den europeiske pengeunionen (EMU). Staten har blitt tvunget til å ta opp store lån for å dekke inn budsjettunderskuddene, og utenlandsgjelden har til tider kommet opp i to tredjedeler av landets totale brutto nasjonalprodukt. Dette bremser veksten i økonomien og minsker myndighetenes handlingsrom. Den økonomiske krisen i eurosonen har rammet Frankrike hardt - særlig fordi franske banker har investert mye i Hellas. I 2012 ble kredittverdigheten til den franske staten nedjustert.

FN-rollespill:

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2016/2017 et spill der elever skal løse en konflikt i FNs sikkerhetsråd. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet

Utenrikspolitikk

Hovedmålsettinger i fransk utenrikspolitikk er å støtte det multilaterale systemet, særlig FN, og å få til et multilateralt samarbeid basert på folkeretten. Diplomatiet skal prioriteres så lenge som mulig, framfor krig. Frankrike er et viktig medlem av EU, og EU jobber for å ha en felles utenrikspolitikk. Derfor er det viktig for Frankrike å forsøke å være enig med andre EU-land. Samtidig har Frankrike alltid hatt en egen utenrikspolitikk. Frankrike og Storbritannia har også vært uenige om en rekke saker, som for eksempel USAs invasjon i Irak. Sammen med blant annet Tyskland var Frankrike i mot invasjonen, mens Storbritannia, Italia og Spania støttet USAs president Bush.

Mange mener at Frankrike har definert en ny utenrikspolitikk som er mer offensiv og uavhengig av EU. Landet er ikke redd for å kritisere andre land for brudd på menneskerettighetene, og har ofte støttet militære intervensjoner. Mange vil si at Frankrike stadig snakker og oppfører seg som om deres makt var like stor som for 200 år siden – noe den definitivt ikke er lenger.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Frankrike er i allianse med USA, Storbritannia og Spania gjennom NATO. Blir Ukraina medlem i NATO blir også de alliert med Frankrike.

Forholdet mellom Frankrike og USA er godt. Frankrike deltar i den USA-ledede koalisjonen som bomber IS i Irak og Syria.

Forholdet til Storbritannia er også bra, men likevel ofte preget av en slags konkurranse om å være «best i klassen». Landene er ofte uenige om en rekke saker, for eksempel FNs intervensjonsbrigade i DR Kongo, som Frankrike var veldig for.

Russland og Frankrike har tradisjonelt vært motstandere i Sikkerhetsrådet. Russland og Frankrike står i utgangspunktet langt fra hverandre i syn på menneskerettigheter og hvor aktivt FN skal være. Samtidig har de to landene et godt forhold til hverandre, og snakker ofte sammen. Frankrike selger for eksempel en del avansert militært materiell til Russland, noe USA og andre vestlige land ikke er veldig begeistret for. Forholdet har likevel blitt vanskeligere etter Ukraina-konflikten, spesielt etter den russiske annektering av Krimhalvøya i 2014. Frankrike står sammen med EU i sanksjoneringen av Russland.  

Også Kina og Frankrike står langt fra hverandre i syn på FN og menneskerettigheter. Likevel finnes det en stor grad av gjensidig respekt og økonomisk avhengighet mellom de to landene.

Senegal har et veldig nært forhold til Frankrike som følge av kolonitiden og lang felles historie. Frankrike har fortsatt militær tilstedeværelse i landet, selv om den er mye mindre enn den pleide å være. Senegal og Frankrike har en militær samarbeidsavtale.

Forholdet til konflikten

Syria var okkupert av Frankrike mellom 1920 og 1946. Etter at Syria ble uavhengig fortsatte det å være sterke bånd mellom de to landene. Landene har samarbeidet om utdanning og forskning. I tillegg har en del av Syria en sterk franskspråklig tradisjon.

Frankrike har uttalt seg sterkt kritisk til Assad-regimets håndtering av krigen i Syria. Da det kom frem at det hadde vært brukt kjemiske våpen mot sivile, uttalte Frankrikes president Hollande at de var klar til å støtte et angrep på Syria, og til å støtte opposisjonen i landet militært. Et angrep ble unngått da Assad gikk med på å destruere landets kjemiske våpen.

I mai 2014 la Frankrike frem et resolusjonsforslag om å bringe konflikten i Syria inn for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Forslaget var støttet av en rekke andre FN-medlemsland og organisasjoner, og 13 av landene i Sikkerhetsrådet stemte for resolusjonen. Da Russland og Kina la ned veto mot forslaget, gikk den franske representanten hardt ut mot Russland og Kina. De ble anklaget for å støtte Assad-regimet, uansett hvilke forbrytelser de var skyldige i, og at vetoet var en fornærmelse mot det syriske folk. 

Etter fremveksten av terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) i både Irak og Syria, har Frankrike fulgt USAs prioritering som retter seg mer mot IS enn mot Assad-regimet.

Det irakiske regimet har invitert USA, Frankrike og deres allierte til å utføre bombetokter mot IS-mål i Irak. En slik invitasjon gjør at bombingen ikke bryter med Iraks suverenitet, og er sånn sett i tråd med folkeretten.

Etter at IS utførte en stor terroraksjon i Paris i 2015, har Frankrike også bombet IS-mål i Syria. Siden verken syriske myndigheter eller Sikkerhetsrådet har godkjent dette, bryter slike bombetokter i utgangspunktet med folkeretten fordi det er brudd på Syrias suverenitet. USA, som også har bombet IS i Syria, argumenterer med at siden IS angriper Irak (og amerikansk personell i Irak), vil Irak ha rett til selvforsvar, også mot IS som holder til i Syria. Dette er en kontroversiell tolkning av folkeretten.

Sikkerhetsrådet har ikke vedtatt noen resolusjon som tydeliggjør om angrep på IS-mål i Syria av internasjonale aktører skal anses som lovlig eller ulovlig. 

Tips

Frankrike er en sterk pådriver for at Sikkerhetsrådet skal være tydelig og handlekraftig når det gjelder krigen i Syria. Frankrike ønsker at Assad skal gå av, og at Syria skal gjennomgå et politisk skifte. På den annen side har Frankrike sterke interesser i å følge USAs spor i disse spørsmålene, og USA har prioritert å bekjempe IS fremfor å styrte Assad-regimet. Det kan virke som Frankrike også har bekjempelse av IS høyere på agendaen enn fjerning av Assad. 

Kort om

Frankrike

Hovedstad:

Paris

Etniske grupper:

Keltiske, latinske, samt slaviske, nordafrikanske, indokinesiske og baskiske minoriteter

Språk:

Fransk

Religion:

Katolikker 83%-88%, protestanter 2%, jøder 1%, muslimer 5%-10%, andre/uspesifisert/ingen 4%

Øverste politiske leder:

President François Hollande

Innbyggertall:

64 982 894

Styreform:

Republikk

Areal:

549 190 km2

Myntenhet:

Euro

BNI pr innbygger:

39 678 PPP$

Nasjonaldag:

14 juli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017