Hopp til innhold

Grenada

Grenada er kjent som "krydderøya" på grunn av sin muskattnøttproduksjon. Landet har greid å reparere skadene etter orkanene Ivan og Emily i 2004 og 2005, men strever med å betale lånene de pådro seg med gjenoppbyggingen.

Sist oppdatert 18.01.2015

Geografi og miljø

Grenada er en stat i Karibien, i De små Antiller, lengst sør blant Windward Islands. Landet omfatter øya Grenada og de sørligste øyene i Grenadine Islands , hvorav Carriacou og Petite Martinique er befolket. Grenada står for en stor andel av verdens muskatnøttproduksjon og kalles derfor «krydderøya».

Grenada er en vulkanøy og landskapet er dekket av en skogkledt belte med retning nordøst–sørvest. Grenada er grønn og frodig, men regnskogen i innlandet er for en stor del hugd og erstattet av sekundærskoger eller plantasjer. Klimaet er tropisk med temperaturer varierende med høyden. Middeltemperaturen for hele året i lavlandet er ca. 26 °C, med små årstids- og døgnvariasjoner.

Grenada er utsatt for orkaner og ekstremvær, som følge av klimaendringene. Orkanen ”Ivan” i 2004 var den verste naturkatastrofen i manns minne og hele ni av ti bygninger på øya ble ødelagt. Ivan og ”Emily” (2005) forårsaket stor skade for jordbruk og turistnæring. Turismeutbyggingen var på forhånd ansett å nærme seg tålegrensen for naturmiljøet.

Earth Ecoprint

1.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Grenada ville vi trenge 1.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Grenada var opprinnelig bebodd av arawakindianere, som siden ble utryddet av karibindianere. Engelske kjøpmenn prøvde å grunnlegge en koloni i 1609, men indianerne tvang dem til å forlate øya. Senere på 1600-tallet lyktes Frankrike med å kolonialisere øya og Grenada var fransk koloni til 1762. Britisk koloni fra 1762.

Grenada fikk selvstendighet i 1974 og den nye statsministeren var kjent for korrupsjon og en voldelig politikk. Opposisjonen var den Black Power-inspirerte og kommunistiske New Jewel Movement (NJM).  NJM tok makten i 1979 og erklærte revolusjon. De innførte en rekke reformer i jordbruket, fiskeriet, lønningssystemet og fagforeningene. Samtidig ble det lagt vekt på å bekjempe korrupsjon og analfabetisme.

Revolusjonen og det påfølgende samarbeidet med Cuba, Sovjetunionen og DDR vakte engstelse i Karibia og USA, særlig var man redd for smitteeffekt i Karibien. USA brøt de diplomatiske forbindelsene, gjorde sitt for å sabotere økonomien og la press på Vest-Europa for å avvikle utviklingshjelp til øya.

En radikal gruppe i NJM var misfornøyd og gjorde ny revolusjon i 1983. Mange sivile ble drept, den tidligere statsministeren og andre ministre ble henrettet. USA invaderte da Grenada uten forvarsel, noe som ble sterkt fordømt internasjonalt. Etter at et overgangsråd styrte landet i ti år har det konservative partiet NNP (Det nye nasjonale partiet) dominert politikken. NNP bestod av flere opposisjonspartier som hadde gått sammen til et parti. I valget i 1995 vant NNP med populære løfter om arbeid til alle, og Keith Mitchell ble statsminister. NNP beholdt også makten i 2003, men partiets støtte var blitt mye mindre. I forkant av valget i 2008 viste meningsmålinger at NNP skulle beholde makten, men slik gikk det ikke. De måtte vike etter 13 år til fordel for NDC (Den nasjonale demokratiske kongressen), og partilederen Tillman Thomas ble ny statsminister. 

Samfunn og politikk

Siden kuppet i 1983 har Grenada vært demokratisk og ble raskt midtpunktet for amerikanske interesser i Karibien. Det som var oppnådd med fire års revolusjon var raskt forvandlet til det gamle. Revolusjonen var dramatisk for Grenada og man har ventet på et rettsoppgjør. Ved inngangen til 2000-tallet ble det nedsatt en sannhetskommisjon etter sørafrikansk modell, for å forsøke å undersøke de kaotiske hendelsene i revolusjonsperioden i 1970- og 1980-årene. Mange av kuppmakerne fikk dødsstraff. Dommen ble kort tid etter omgjort til fengsel på livstid. I løpet av 2009 ble saken gjenopptatt, og de som ble kalt Grenada 17, er nå alle sammen frigitt. 

Sammenlignet med mange andre land er levestandarden ganske god, med en forholdsvis høy BNP per innbygger og god tilgang til omsorgstjenester. Men orkanen Ivan førte høsten 2004 til at veldig mange mistet jobben og hjemmene sine. I følge FNs utviklingsprogram var det i 2008 nesten 38 prosent av befolkningen som levde i ekstrem fattigdom. I 2012 hadde situasjonen bedret seg noe da landet klatret opp på 63. plass på FNs utviklingsindeks. Arbeidsdepartementet på Grenada har vedtatt en minstelønn for alle, men den strekker ikke til for å forsørge en familie.

I valget i 2013 tok NNP tilbake makten etter fem år i opposisjon. Keith Mitchell, som var statsminister i perioden fra 1995-2008 ble ny regjeringssjef. Hans største utfordring er de økonomiske problemene. Han har lovet å utbetale offentlig ansattes lønninger til rett tid hver måned, noe som har vært vanskelig etter orkanen Ivan. 

Økonomi og handel

Tjenesteytende næringer har fått økende betydning i Grenada, og stod i 2002 for 70 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP), noe som særlig skyldes turisme. Særlig etter at de i 1985 fikk bygget en internasjonal flyplass har næringen skutt fart. Grenada er verdens nest største produsent av muskatnøtt, men jordbruk utgjør nå bare ti prosent av BNP. Bananer og kakao eksporteres også, men orkanene i 2004 og 2005 ødela jordbruket for mange år fremover. Grenada har langt på vei kommet seg etter ødeleggelsene, men økonomien tynges av at de nå må betjene gjelden de opparbeidet seg under gjenoppbyggingen. 

Fra siste del av 1990-årene har det  vært satset på å få utenlandske banker og andre virksomheter til å etablere seg i landet. Grenada var på en internasjonal svarteliste for manglende innsats mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet, men ble etter et målrettet arbeid strøket av listen i 2002.

Kort om

Grenada

Hovedstad:

Saint George's

Etniske grupper:

Afrikansk opprinnelse 82%, blandet 13%, europeere og indere 5%

Språk:

Engelsk (offisielt)

Religion:

Katolikker 53%, Protestanter 47%

Innbyggertall:

106 694

Styreform:

Monarki

Areal:

340 Km2

Myntenhet:

Østkaribisk dollar

BNI pr innbygger:

12 967 PPP$

Nasjonaldag:

7. februar

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017