Hopp til innhold

Guatemala

Republikken Guatemala

Guatemala har Mellom-Amerikas sterkeste økonomi, men kun en liten del av befolkningen har tilgang til rikdommen. Etter borgerkrigens slutt i 1996 har vold, korrupsjon og gjengkriminalitet vært et stort samfunnsproblem.

Sist oppdatert 10.09.2015

Geografi og miljø

Et høylandsområde dekker over halvparten av Guatemalas landområder. Her løper to fjellkjeder - Sierra Madre i sør og Altos Chuchmatanes i nord. Sierra Madre er den yngste og har 33 vulkaner, hvorav tre er aktive. Fem mil lenger sør er Stillehavskysten med fruktbare sletter. Fjellkjedene er atskilt av en dal hvor elvene Río Polochic og Río de Matagua renner. Nord for Altos Chuchmatanes er det store lavlandsområder med regnskog og gressletter. Regnskogene forsvinner i hurtig tempo. Siden 1890 er over halvparten av skogene blitt borte. Det har ført til at det biologiske mangfoldet trues. I tillegg er jorderosjon en alvorlig konsekvens av avskogningen. Klimaet er tropisk ved kystene og i nord, og ved den karibiske kysten i øst regner det året rundt. I det sentrale høylandet er det kjøligere, og i de nordligste fjellene kan det bli kuldegrader om nettene. Vannforurensing er et stort problem i Guatemala. På landsbygda har under halvparten av befolkningen tilgang til rent drikkevann.

1974
2000

Skogen bevares bedre på guatemalansk enn på mexicansk side av grensen. Les mer

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Guatemala ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

For omtrent 4000 år siden vokste det frem bofaste samfunn i dagens Guatemala. Etter hvert oppstod mayakulturen, den største av de gamle mellomamerikanske kulturene. I glansperioden fra år 300-900 e.Kr. utviklet mayaindianerne blant annet avansert matematikk og tidsregning. På 1520-tallet kom spanjolene, og området ble etter hvert innlemmet i det spanske imperiet. Det ble starten på en lang tid med undertrykkelse av urbefolkningen, et problem som fremdeles eksisterer. I 1821 ble Guatemala frigjort fra Spania, og i 1838 ble landet helt selvstendig. Hundre år senere ble for første gang demokratiet innført i Guatemala. Det ble gjennomført sosiale reformer, og regjeringen forsøkte å redusere USAs makt i landet. USA stanset derfor all bistand og støttet et militærkupp i 1954. Over tretti år med militærdiktatur fulgte. Kommunistpartiet ble forbudt og opposisjonen forfulgt. Motstanden vokste, og på 1960-tallet brøt det ut geriljakrig som skulle vare helt til 1996. Fredsavtalen kom som et resultat av en gradvis tilnærming til demokratiet, og redusering av militærmakten i løpet av 1990-tallet. Det var også avgjørende at USA sluttet å støtte militærdiktaturet.

Samfunn og politikk

Guatemala er en republikk der presidenten er både regjeringssjef og øverstkommanderende for hæren. Presidenten blir valgt for fire år, og kan ikke gjenvelges. De politiske partiene er ikke spesielt ideologiske, og politikere bytter ofte partier. Et viktig politisk spørsmål i landet er urbefolkningens rettigheter. Den består hovedsakelig av mayaindianere. Fredsavtalen fra 1996 lovte urbefolkningen sterkere beskyttelse i grunnloven, men grunnlovsendringene har ennå ikke kommet. Det samme gjelder løftet om å redusere militærmakten ved lov. Voldskulturen som vokste frem under borgerkrigen er et stort problem i Guatemala også i dag, og særlig gjeng- og narkotikakriminalitet er utbredt. I 2015 ble den sittende presidenten arrestert for korrupsjon, som er et utbredt problem i både politikken og rettsvesenet. 

Økonomi og handel

Guatemala er et av landene i verden med skjevest fordeling av rikdom. Selv om Guatemala er et mellominntektsland, lever mer enn halvparten av befolkningen i fattigdom. Jordbruk var lenge den viktigste næringen i landet, og det er fortsatt mange som jobber i denne sektoren. Siden årtusenskiftet har imidlertid tjenestesektoren tatt over som landets viktigste inntektskilde. Herfra kommer over halvparten av BNP. Guatemala har en sterk økonomi sammenlignet med andre mellomamerikanske land. Økonomisk utvikling hemmes imidlertid av dårlig infrastruktur, kriminalitet og lavt utdanningsnivå. Omfattende korrupsjon gjør landet lite attraktivt for utenlandske investorer. USA er den viktigste handelspartneren, men Guatemala handler også mye med nabolandene. Den guatemalanske økonomien fikk en knekk på grunn av den globale finanskrisen fra 2008. Situasjonen forverret seg året etter da det var tørke, og landet måtte få utenlandsk bistand for å hindre hungersnød. Etter 2010 begynte økonomien å vokse igjen.

FN-rollespill:

 

Kort om

Guatemala

Hovedstad:

Guatemala by

Etniske grupper:

Europeisk+indiansk opprinnelse (mestiser) og europerere 59.4%, k'iche 9.1%, kaqchikel 8.4%, mam 7.9%, q'eqchi 6.3%, andre mayastammer 8.6%, andre 0,3% (2001)

Språk:

Spansk (offisielt) 60%, indianske språk 40%. (Det er 23 offisielt anerkjente indianske språk, inkludert quiche, cakchiquel, kekchi, mam, garifuna og xinca.)

Religion:

Romersk-katolske, protestanter, mayareligioner

Øverste politiske leder:

President Otto Fernando Perez Molina

Innbyggertall:

16 255 094

Styreform:

Republikk

Areal:

108 890 000 km2

Myntenhet:

Quetzal

BNI pr innbygger:

7 707 PPP$

Nasjonaldag:

15. september

Satellittbilder

Naturforvaltning: Grensen Mexico-Guatemala

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017