Hopp til innhold

Guinea

Republikken Guinea

Guinea er rikt på bauksitt, som er en råvare man trenger for å lage aluminium. Men dårlige militærregimer har gjort landet fattig. I 2010 holdt Guinea sitt første demokratiske presidentvalg, men veien til å bli et godt demokrati er lang.

Sist oppdatert 22.01.2014

Geografi og miljø

Guinea er et lite land på vestkysten av Afrika. Naturen er veldig variert. Her finnes floder, fjorder, slettelandskap, regnskog og mangroveskog. Mangroveskogene har i stor grad blitt hugget og erstattet med risåkre. Lengst i sør ligger et fjellmassiv kalt Nimba. Her er plante-og dyrelivet rikt, og området ligger på UNESCOs verdensarvliste. Her finnes det arter som ikke lever noen andre steder, blant annet sjimpanser som kan bruke stein som verktøy.

Klima er tropisk og det faller mye nedbør langs kysten. Hovedstaden Conakry er kjent for sine nedbørsrekorder i juli og august; hele 4000 mm.  

Ecoprint

0.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Guinea ville vi trenge 0.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De første europeere som kom til Guinea var portugisere (1445). Etter dem kom både franskmenn og briter, som drev litt handel langs kysten. Guinea ble fransk koloni i 1891 og innlemmet i Fransk Vest-Afrika i 1904. 

I 1958 tilbød Frankrike sine kolonier medlemskap i et fransk samvelde. Guinea var den eneste som sa nei, og landet gikk etter en folkeavstemning inn for øyeblikkelig selvstendighet. 2. november 1958 ble Guinea en selvstendig republikk, med Sékou Touré som president. Beslutningen førte til at Frankrike brøt forbindelsene med Guinea og trakk ut alt sitt personell og mye utstyr fra landet, noe som vanskeliggjorde utviklingen i Guinea. Frankrike støttet heller ikke Guinea økonomisk, og landet fikk økonomisk bistand fra andre land, særlig fra Øst-Europa.

Det ble gjort flere forsøk på å fjerne presidenten fra makten, men Touré ble sittende helt til sin død 1984. Etter hans død grep en gruppe offiserer makten i et militærkupp. Disse var ledet av oberstene Lansana Conté og Diarra Traoré, som ble president og statsminister. Nasjonalforsamlingen ble oppløst og makten lagt til et militært råd. Statsministerstillingen ble avskaffet seinere i 1984, og i 1985 forsøkte den avsatte statsminister Traoré å gripe makten gjennom et nytt kupp, men mislyktes og ble deretter henrettet.

Landet hadde på dette tidspunktet i historien stor gjeld til utlandet. Det tvang landets styre til å gjøre store innstramminger i budsjettene, i samarbeid med IMF og Verdensbanken. Folk flest i Guinea ble mer og mer misfornøyde med regimet  og i begynnelsen av 1990-tallet gav president Conté etter for kravet om å tillate flere partier. I valget i 1993 fikk Conté flertall, men i 1996 gjorde deler av militæret opprør med krav om høyere lønninger. Situasjonen i landet var nå slik at man måtte si opp folk som jobbet i den offentlige sektoren og arbeidsløsheten steg jevnt, særlig i industribransjen. Allikevel ble Conté gjenvalgt i 1998. 

I 2000 kom det til væpnede kamper i sørøst, ettersom borgerkrigene i nabolandene Sierra Leone og Liberia spredte seg over grensen til Guinea. Tre år seinere ble Conté igjen valgt, men denne gangen hadde opposisjonen valgt å ikke stille. Etter valget ble landets økonomi verre, hvilket utløste nye folkelige protester. Sommeren 2005 ble alle varer dyrere, særlig mat og brensel, og igjen ble landet kastet ut i streik og gateprotester. Svaret fra regimet falt nå inn i et mønster. Av og til gav de etter for kravene om høyere lønn og lavere priser, andre ganger slo de hardt ned på opptøyene med vold, med militæret i spissen. Problemet nå var at president Conté ikke hadde full kontroll på maktapparatet, og i 2007 ble soldatene beskyldt for å ha skutt på ubevæpnede demonstranter, plyndring og trakassering av uskyldige sivile. Presidenten lovte å utbetale lønninger, men det var fremdeles uklart om landets økonomi kunne tåle hans løfter. 

I 2008 døde Conté, og en gruppe unge offiserer gjorde kupp, ledet av kaptein Moussa Dadis Camara. Han lovte kamp  mot korrupsjon, frie valg og at inntektene fra gruvedriften i landet endelig skulle komme befolkningen tilgode. Kuppet ble tatt godt imot, men det tok ikke lang tid før folket begynte å tvile på om de var klare til å avstå fra makten. Da Camara antydet at han ønsket å stille som kandidat til presidentvalget i 2009 ble det store demonstrasjoner. Militæret ble satt inn og 157 mennesker ble skutt. Dette førte til at land som gav landet bistand stoppet pengeoverføringene. 

Landet har siden 2010 hatt en folkevalgt president som heter Alpha Condé. Men motsetningene mellom Guineas største folkegrupper, fulani og malinké, har blitt tydeligere de siste årene. Planene om å holde nye valg ble stadig utsatt, men i 2013 ble valget holdt, i rolige former, men resultatet vakte uenighet. FNs representanter i valgovervåkningen ønsket å løse problemene i domstolen i Haag. I januar 2014 ble det klart at Condé beholdt makten.  

Samfunn og politikk

Guinea ligger lavt på FNs utviklingsindeks. Hver tiende innbygger har vanskeligheter med å få nok penger til et måltid om dagen. Andelen fattige har økt de siste årene. Samtidig finnes det en liten elite som kan leve et godt liv. Helsesystemet er dårlig utbygd, særlig utenfor de store byene. En av fem barn er underernært og barnedødeligheten er høy. Sykdommer som malaria, tuberkulose, polio og kolera bidrar til dette. I begynnelsen av 2014 fikk Guinea sine første tilfeller av den alvorlige, og smittsomme sykdommen Ebola. Frem til slutten av september hadde 800 mennesker mistet livet som følge av sykdommen. 

Kvinner har generelt en lav stilling i samfunnet, selv om de fikk stemmerett i 1958. To av tre kvinner gifter seg før de har fylt 18 år, en del så unge som 11 år. Vold mot kvinner er vanlig, og selv om kjønnslemlesting er forbudt ved lov, forekommer det fortsatt. 

Økonomi og handel

Guinea er svært rik på naturressurser, spesielt mineraler. Landet har over halvparten av verdens bauxittreserver. De viktigste eksportartiklene er bauxitt, aluminium, gull og diamanter. I 2004 stod gruvesektoren for 70 prosent av Guineas eksport. Under Tourés styre forfalt både landbruks- og gruvesektoren. Landet er svært fattig og det trengs økt satsing på, og forbedring av, de ulike næringssektorene i landet. Størsteparten av befolkningen arbeider i landbruket som småbønder. De eksporterer råvarer som bananer, kaffe, ananas, oljepalmer, jordnøtter, sitrusfrukter og grønnsaker. Under oppsyn av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har landet det siste tiåret gjennomgått en gradvis liberalisering. Urolighetene og kampene i grenseområdene til Sierra Leone og Liberia har skapt usikkerhet og ført til tap av utenlandske investeringer. Nå frykter man konsekvensene ebolautbruddet vil ha for Guineas økonomi.  

Kort om

Guinea

Hovedstad:

Conakry

Etniske grupper:

Peuhl 40%, malinke 30%, soussou 20%, mindre etniske grupper 10%

Språk:

Fransk, innfødte språk

Religion:

Muslimer 85%, kristne 8%, tradisjonell religion 7%

Innbyggertall:

12 347 766

Styreform:

Republikk

Areal:

245 860 Km2

Myntenhet:

Franc

BNI pr innbygger:

1 207 PPP$

Nasjonaldag:

2. oktober

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017