Hopp til innhold

Guyana

Den kooperative republikken Guyana

Guyana er rikt på mineraler, men er et av Latin-Amerikas fattigste land. Navnet ”Guyana” er indiansk og betyr ”vannets land”.

Sist oppdatert 03.01.2015

Geografi og miljø

Hele 80 prosent av Guyana er dekket med regnskog og her finnes et spesielt stort biologisk mangfold. 25 prosent av verdens regnskog ligger på Guyana-platået i nordøstlige Amazonas (som deles mellom landene Brasil, Surinam, Fransk Guyana og Guyana)Grunnen til at landet ofte blir kalt "de mange vanns land" er de mange flodene og elvene. 

Dyrelivet i regnskogen er rikt og blant pattedyrene finner man blant annet pungrotter, maurslukere, beltedyr, dovendyr, puma, jaguar, halvbjørner og små kattedyr. I sumpene finnes verdens største gnager, flodsvinet, og verdens største slange, anakondaen. Det er også stort artsmangfold blant aper, gnagere og flaggermus. Det er observert mer enn 750 fuglearter.

Landet er svært tynt befolket og 90 % av befolkningen bor langs kysten, flesteparten på landsbygda. Hovedstaden Georgetown er eneste større by med 235 000 innbyggere.

Klimaet i Guyana er tropisk, det vil si at det er varmt og rikelig med nedbør. Landet deles i to når det gjelder regntider. Ved kysten er det regntid fra april til august, og fra desember til januar. I innlandet regner det mest fra mai til september.  

Norge har et samarbeid med Guyana for å redde regnskogen i landet. Partnerskapet mellom de to landene kan tjene som eksempel på hvordan samarbeid mellom industriland og utviklingsland kan redde verdens tropiske skoger. 

Earth Ecoprint

1.3 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Guyana ville vi trenge 1.3 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Opprinnelig var Guyana-området bebodd av karib- og arawak-talende folk. De fleste av disse er forsvunnet, men fremdeles finnes det mindre enklaver av indianere som stort sett bor i regnskogen.

Guyana var en del av en nederlandsk koloni på 1600-tallet som så ble delt mellom Nederland (Nederlandsk Guyana; nå Surinam), Frankrike (nå Fransk Guyana) i 1815 og England (nå Guyana). Kolonimaktene fraktet store mengder slaver fra Afrika til Guyana for å jobbe på plantasjene. Da slaveriet ble forbudt, flyttet flesteparten av de tidligere slavene til byene.  Kolonimaktene trengte arbeidskraft til sukkerplantasjene og importerte arbeidere fra India. Landet har lenge vært preget av sosiale spenninger mellom disse to folkegruppene, særlig på grunn av forskjellene som har utviklet seg mellom fattige og rike.

Guyana ble selvstendig i 1966, og ble frem til 1985 styrt av sosialistiske regjeringer frem til 1992. Dårlig styrte statlige eierskap og planøkonomi holdt på å føre til økonomisk sammenbrudd på 1980-tallet. Som en motkur ble det raskt lagt om til markedsøkonomi. Samtidig ble det politiske landskapet friere, men motsetningene mellom indere og den afrikanske befolkningen. I 1992 ble Cheddi Jagan fra ”People’s Progressive Party” valgt til president i det som anses å være landets første demokratiske og rettferdige valg siden det ble selvstendig. People’s Progressive Party har hatt makten siden og regnes for å være et venstreparti dominert av den indiskættede delen av befolkningen. 

Allikevel har ikke partiet hatt flertall i nasjonalforsamlingen siden valget i 2011, og sterke motsetninger mellom regjeringen og opposisjonen har ledet frem til at spenningene har blitt enda mer aktuelle. I 2014 oppløste presidetnen parlamentet og det skal holdes nytt valg i mai 2015. 

Samfunn og politikk

Ni av ti innbyggere i Guyana bor på den smale kystsletten, for det meste rundt hovedstaden Georgetown. Som en følge av utvandring bor det mellom 500 000 og en million guyanere i utlandet, særlig i USA og Canada. 

Det er to store folkegrupper som dominerer: indere (indo-guyanere) og svarte (afro-guyanere). Guyanas moderne historie preges av motsetningene mellom disse. De svarte er etterkommere etter slavene som europeerne hentet fra Afrika. Da slaveriet ble avskaffet i 1834 ble kontraktsarbeidere lokket til Guyanas plantasjer - først kinesere og portugisere, seinere indere. Inderne, som i størst grad bor på landsbygda, er den største gruppen og utgjør 40 % av befolkningen. Rundt 30% av innbyggerne er svarte og bor først og fremst i byene der mange jobber i forvaltningen, i militæret eller i politiet. Andelen av befolkningen som etterhvert vil si de er av blandet slekt vokser. 

Guyanas urbefolkning, indianerne, utgjør en knapp tidel av befolkningen. De fleste bor i innlandet og lever av svibruk, jakt, fiske og i den senere tid gullvasking. Flere tusen gullvaskere fra Brasil oppholder seg i Guyana ulovlig. Guyana er det neste landet i Sør-Amerika som har engelsk som offisielt språk. 

Guyana er et av Latin-Amerikas fattigste land og fordelingen av rikdommen er skeiv. Mer en hver tredje innbygger lever i fattigdom, og nesten en av tre regnes som ekstremt fattige. Flesteparten av disse lever i innlandet. De sanitære utfordringene og tilgang til rent vann er mangelvare. Andelen HIV-smittede er blant de høyeste i Latin-Amerika. 

Guyana er en transportetappe for narkotika -og våpenhandelen som skjer på kontinentet. Det har gjort kriminaliteten til et økende problem for landet. 

Økonomi og handel

Selv om landet har ganske store naturressurser er Guyana et fattig land med mye gjeld. Økonomien i Guyana er sterkt avhengig av eksport av bauxitt, gull og jordbruksprodukter som sukker og ris. Det er mange ting som gjør at guyanerne ikke har greid å utnytte naturressursene til sin fordel. En årsak er infrastrukturen - det er dårlige veier og vanskelig med transport. De har hatt et stort byråkrati og at folk med skolegang flytter fra landet, kombinert med en økende grad av kriminalitet knyttet til narkotika og våpenhandel. 

Landet har opplevd økonomisk vekst som følge av et økonomisk reformprogram som ble innledet i 1989. Reformer ble iverksatt i samarbeid med Verdensbanken og Det internasjonale valutafond (IMF) og innebar redusering av regjeringens rolle i økonomien, oppmuntring til utenlandske investeringer, nedbetaling av gjeld og privatisering av statlige bedrifter. Statsgjelden har også sunket de siste årene. Fra 184% av BNP i 2005 til 60% av BNP i 2012. Investeringer i landet har sunket, men bistandspengene som landet har mottatt har blitt brukt til å bygge veier, broer og vanningssystemer. 

Kort om

Guyana

Hovedstad:

Georgetown

Etniske grupper:

Øst-Indere 43.5%, afrikansk opprinnelse 30.2%, blanding 16.7%, amerindianer 9.1%, andre 0.5%

Språk:

Engelsk, amerindianske dialekter, kreol, karibisk hindustani (en dialekt av hindi), urdu.

Religion:

Hinduisme 28.4%, pinsevenner 16.9%, romersk-katolske 8.1%, angelikanske 6.9%, syvendedags-adventister 5%, metodister 1.7%, Jehovas vitner 1.1%, andre kristne 17.7%, muslimer 7.2%, andre/ingen 8,6

Innbyggertall:

807 611

Styreform:

Republikk

Areal:

214 970 Km2

Myntenhet:

Dollar

BNI pr innbygger:

7 506 PPP$

Nasjonaldag:

23. februar

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017