Hopp til innhold

Hellas

Republikken Hellas

Hellas har vært et av verdens mest besøkte turistmål, mye på grunn av landets idylliske øyrike og spennende historie. I dag er Hellas tynget av store budsjettunderskudd og gjeld, og i årene fremover har grekerne forpliktet seg til store sparetiltak og offentlige reformer.

Sist oppdatert 25.01.2016

Geografi og miljø

Hellas ligger i den sørøstlige delen av Europa og strekker seg over 132 000 kvadratkilometer fra fastlandet og ut i Middelhavet. Landet preges av fjell og svært variert geologi. Landområdet har sunket slik at kystlandet delvis er satt under vann og øygrupper har oppstått på tvers av Egeerhavet. Hele området er strukturelt ustabilt, og jordskjelv er svært vanlig. Hellas har mer enn 2 500 øyer, hvorav 227 er bebodd. Landet har et typisk middelhavsklima med milde og regnfulle vintre og relativt varme og tørre somrer. Middelhavsregionen er sterkt berørt av skogbranner, Hellas er intet unntak. Sommeren 2007 førte ekstrem tørke og rekordhøye temperaturer til at landet opplevde den verste skogbrannen på 150 år, som etterlot seg store skader i økosystemene. Dette har ført til jorderosjon, vannmangel og tap av biologisk mangfold.

Flere greske øyer ligger nærme Tyrkia. For eksempel Øya Lesvos ligger omtrent en mil ifra den tyrkiske kysten, og har derfor blitt en flyktningerute til Europa med småbåter.

Earth Earth Ecoprint

2.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Hellas ville vi trenge 2.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Innsikt i eldre historie er nødvendig for å forstå nåtidens Hellas. Guder og gudinner spilte tidligere en sentral rolle i grekernes dagligliv og store historiske personligheter som filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles var greske. Det samme gjelder matematikere som Archimedes og Pythagoras og kjente statsmenn og forfattere gjennom tidene. Athen blir ofte kalt demokratiets vugge. Hellas ble ikke anerkjent som en uavhengig gresk stat før i 1830, og i perioder har Hellas hatt en ustabil politisk situasjon. I 1946-49 var landet i borgerkrig. Krigen ble utkjempet mellom den greske regjeringshæren, med støtte av Storbritannia, og det kommunistiske partiet. Krigen endte med kommunistisk nederlag. Dette førte etter hvert til at Hellas ble medlem i NATO, og det oppsto en ideologisk balanse mellom øst og vest i det indre Middelhavet. I 1967 ble det gjennomført et militærkupp. Monarkiet ble avskaffet i 1973, og året etter brøt militærjuntaen sammen. Siden den tid har to partier regjert – sosialistiske PASOK og konservative Nytt Demokrati.

Samfunn og politikk

Hellas er delt inn i 13 regioner som er inndelt i 54 prefekturer og 1033 kommuner. Landet er en parlamentarisk republikk, og parlamentet velges hvert fire år. Regjeringen ledes av statsministeren som utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet. Presidenten velges for fem år. I 2009 vant Georgios Papandreou og sosialistpartiet PASOK parlamentsvalget i Hellas, men som følge av landets gjeldskrise trakk han seg for å bane vei for en nasjonal samlingsregjering i 2011. Gjeldskrisen har ført til stor splittelse, misnøye med greske politikere og stor gjeld. De senere årene har det vært flere skifter i parlamentet. Landets høyrepopulistiske parti og det fascistiske partiet gjør det bedre enn noen gang. Flyktningkrisen preger Hellas, da de har en yttergrense i Schengen og er en viktig del av flyktningruten til Europa.

Familien er den grunnleggende sosiale enheten i Hellas, noe som også gjenspeiles i næringslivet. Det finnes tallrike familieeide bedrifter og store familiekonserner.

Økonomi og handel

I 2001 gikk Hellas inn i eurosamarbeidet. Tre år senere ble det kjent at grekerne aldri oppfylte kravene til medlemskap. I desember 2009 viste det seg at landet også hadde opparbeidet seg et gigantisk budsjettunderskudd og en enorm statsgjeld. Dette har ført landet inn i et historisk økonomisk uføre, noe som har satt hele eurosamarbeidet på prøve. Landet har fått kritikk for å ikke ha vært åpent. Statsapparatet har vært preget av sjenerøse bonuser og tjenester, og dette har åpnet opp for en korrupsjonskultur. Hellas har i årene fremover forpliktet seg til å spare og gjennomføre offentlige reformer, men ikke uten protester. Mange grekere opponerer mot planene om kutt i lønnsutbetalinger og pensjoner, økt pensjonsalder og økte skatter og avgifter.

Hittil har grekerne hatt en blandingsøkonomi. Hellas er sterkt avhengig av turisme, landbruk og skipsfart. Handelsskipsflåten er en av de største i verden. Viktige varer som blir eksportert er mat- og drikkevarer, petroleum, stål, olivenolje og tobakk.

Kort om

Hellas

Hovedstad:

Athen

Etniske grupper:

Grekere 93 %, andre 7 %

Språk:

Gresk 99 %, andre (inkludert engelsk og fransk) 1 %

Religion:

Gresk-ortodokse 98 %, muslimer 1,3 %, andre 0,7 %

Innbyggertall:

11 125 833

Styreform:

Demokratisk republikk

Areal:

131 960 Km2

Myntenhet:

Euro

BNI pr innbygger:

26 680 PPP$

Nasjonaldag:

25. mars

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017