Hopp til innhold

Hviterussland (Belarus)

Republikken Hviterussland

Hviterussland var en av de rikeste republikkene i Sovjetunionen, og ble selvstendig i 1991. I dag styres landet med jernhånd av president Aleksander Lukasjenko, og kalles ofte "Europas siste diktatur".

Sist oppdatert 28.01.2016

Geografi og miljø

Hviterussland er et lavtliggende land, det høyeste fjellet er bare 346 meter over havet og landskapet består i all hovedsak av lave åser og koller. Nesten en tredjedel av landet er dekket av tette skogområder. I sør ligger langstrakte myrer som gjennomskjæres av mange elver og innsjøer som er viktige transportveier og kilder til elektrisk energi. Nærheten til Østersjøen gjør klimaet temperert, med gjennomsnittstemperaturer på ca. -6 grader om vinteren og ca. 18 grader om sommeren. Hviterussland sliter med store miljøproblemer etter utslipp fra omfattende industriell utvikling fra tiden under Sovjetunionen. En femtedel av landet ble sterkt forurenset da atomreaktoren i Tsjernobyl i nabolandet Ukraina eksploderte i 1986. Utslippene gjorde områdene ubrukelig til landbruk. Flere hundre tusen mennesker måtte flytte, og antallet fødselsskader og krefttilfeller mer enn doblet seg på kort tid.

Earth Earth Ecoprint

2.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Hviterussland (Belarus) ville vi trenge 2.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Dagens Hviterussland ble befolket av slavere under de store folkeforflytningene i Sentral-Europa rundt 4-500 år e.Kr. Området ble innlemmet i Kievan Rus-riket som vokste fram rundt Kiev på 800-tallet. Da Kievan Rus kollapset etter de mongolske invasjonene på 1200-tallet, ble Hviterussland en del av det litauiske hertugdømme, som senere ble slått sammen med Polen. Det polsk-litauiske samveldet lå i konstant krig med sine omgivelser i flere århundrer, inntil det ble delt opp blant sine naboer på slutten av 1700-tallet. Mesteparten av Hviterussland ble innlemmet i Det russiske tsarriket. Etter den russiske oktoberrevolusjonen i 1917, erklærte Hviterussland seg som selvstendig stat, men etter bare to år ble landet gjort til en del av Sovjetunionen. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland, og mistet mer enn en tredjedel av befolkningen. I årene etter krigen ble Hviterussland bygget opp til å bli et av de viktigste industrielle sentrene i hele Sovjetunionen. Landet ble selvstendig da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991.

Samfunn og politikk

Hviterussland styres av en president som leder parlamentet, er statsoverhode og hærens øverstkommanderende. Siden 1994 har landet blitt styrt av Aleksander Lukasjenko, som styrer i stadig mer autoritær retning. Lukasjenko har avsatt en rekke ministre, blitt gjenvalgt i udemokratiske valg og endret grunnloven for å utvide sine fullmakter. Han har søkt nærmere samarbeid med Russland, og foreslo på slutten av 1990-tallet at de to landene skulle inngå i en egen union. Den nasjonale sikkerhetstjenesten KGB holder den politiske opposisjonen under kontroll, og det er ulovlig å demonstrere mot styresmaktene. Hviterussland har gjentatte ganger fått kritikk for grove brudd på menneskerettighetene. Mediene kontrolleres i stor grad av staten. Noe av årsaken til at Lukasjenko har klart å holde på makten er at Hviterussland har beholdt en av de høyeste levestandardene i de tidligere sovjetrepublikkene med en velutbygget industry. Landet har et sterkt bånd til Russland og lar deres oljerør gå igjennom landet så Russland kan eksportere til Europa.

Økonomi og handel

Mer enn 80 prosent av den økonomiske aktiviteten i Hviterussland eies og styres av staten. Etter selvstendigheten i 1991 ble flere sektorer privatisert, men i årene siden Lukasjenko kom til makten i 1994 har flesteparten av disse blitt statlige igjen. Denne ”markedssosialismen” har gjort landet økonomisk isolert, og forhindrer utenlandske investeringer. Hviterussland har mye tung industri som fortsatt drives som i sovjettiden, med stor våpen- og maskinproduksjon. Et velfungerende landbruk gjør at landet slipper å importere mange matvarer, og utdanningsnivået gjør at industrien har jevn tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Hviterussland er avhengig av å importere energi, og Russland forsyner landet med billig gass, noe som er svært viktig for at dagens nåværende økonomiske system skal fortsette å fungere. Hviterussland sliter med korrupsjon og høy arbeidsledighet. Landet ble hardt rammet av den internasjonale finanskrisen i 2008, og måtte ta opp store lån fra Russland og Det internasjonale pengefondet (IMF) for å unngå å gå konkurs. IMF har krevd at Hviterussland gjennomfører økonomiske reformer for å liberalisere og privatisere økonomien.

Kort om

Hviterussland (Belarus)

Hovedstad:

Minsk

Etniske grupper:

Hviterussere 83.7%, russere 8,3%, polakker 3.1%, ukrainere 1,7%, andre 3,2% (2009)

Språk:

Russisk (offisielt) 70,2%, hviterussisk (offisielt) 23,4%, andre 6,4% (2009)

Religion:

Ortodokse kristne 80%, andre/uspesifisert/ingen 20% (1997)

Innbyggertall:

9 259 666

Styreform:

Republikk

Areal:

207 600 Km2

Myntenhet:

Hviterussiske rubler

BNI pr innbygger:

17 661 PPP$

Nasjonaldag:

3.juli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017