Hviterussland (Belarus)
Republikken Hviterussland
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Hviterussland var en av de rikeste republikkene i Sovjetunionen, og ble selvstendig i 1991. I dag styres landet med jernhånd av president Aleksander Lukasjenko, og kalles ofte "Europas siste diktatur".
Geografi og miljø
Hviterussland er et lavtliggende land uten naturlige grenser mot nabolandene. Landets høyeste fjell er bare 346 meter over havet, og landskapet består i all hovedsak av lave åser og koller. Nesten en tredjedel av landet er dekket av tette skogområder. I sør ligger langstrakte myrer som gjennomskjæres av mange elver og innsjøer som er viktige transportveier og kilder til elektrisk energi. Nærheten til Østersjøen gjør klimaet temperert, med gjennomsnittstemperaturer på ca -6 grader om vinteren og ca 18 grader om sommeren. Hviterussland sliter med store miljøproblemer etter utslipp fra omfattende industriell utvikling under tiden som del av Sovjetunionen. En femtedel av landet ble sterkt forurenset da atomreaktoren i Tsjernobyl i nabolandet Ukraina eksploderte i 1986. Utslippene gjorde områdene ubrukelig til landbruk. Flere hundre tusen mennesker måtte flytte, og antallet fødselsskader og krefttilfeller mer enn doblet seg på kort tid.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Hviterussland (Belarus) ville vi trenge 1.8 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Dagens Hviterussland ble befolket av slavere under de store folkeforflytningene i Sentral-Europa rundt 4-500 år e.Kr. Området ble innlemmet i Kievan Rus-riket som vokste fram rundt Kiev på 800-tallet. Da Kievan Rus kollapset etter de mongolske invasjonene på 1200-tallet, ble Hviterussland en del av det litauiske hertugdømme, som senere ble slått sammen med Polen. Det polsk-litauiske samveldet lå i konstant krig med sine omgivelser i flere århundrer, inntil det ble delt opp blant sine naboer på slutten av 1700-tallet. Mesteparten av Hviterussland ble innlemmet i Det russiske tsarriket. Etter den russiske oktoberrevolusjonen i 1917 erklærte Hviterussland seg som selvstendig stat, men etter bare to år ble landet gjort til en del av Sovjetunionen. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland, og mistet mer enn en tredjedel av befolkningen. I årene etter krigen ble Hviterussland bygget opp til å bli et av de viktigste industrielle sentrene i hele Sovjetunionen. Landet ble selvstendig da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991.
Samfunn og politikk
Hviterussland styres av en president som leder parlamentet, er statsoverhode og hærens øverstkommanderende. Siden 1994 har landet blitt styrt av Aleksander Lukasjenko, som styrer i stadig mer autoritær retning. Lukasjenko har avsatt en rekke ministre, blitt gjenvalgt i udemokratiske valg og endret grunnloven for å utvide sine fullmakter. Han har søkt nærmere samarbeid med Russland, og foreslo på slutten av 1990-tallet at de to landene skulle inngå i en egen union. Den nasjonale sikkerhetstjenesten KGB holder den politiske opposisjonen under kontroll, og det er ulovlig å demonstrere mot styresmaktene. Hviterussland har gjentatte ganger fått kritikk for grove brudd på menneskerettighetene. Mediene kontrolleres i stor grad av staten. Noe av årsaken til at Lukasjenko har klart å holde på makten er at Hviterussland har klart å beholde en av de høyeste levestandardene i de tidligere sovjetrepublikkene på grunn av en velutbygget industri.
Økonomi og handel
Mer enn 80 prosent av den økonomiske aktiviteten i Hviterussland eies og styres av staten. Etter selvstendigheten i 1991 ble flere sektorer privatisert, men i årene siden Lukasjenko kom til makten i 1994 har flesteparten av disse blitt statlige igjen. Denne ”markedssosialismen” har gjort landet økonomisk isolert, og forhindrer utenlandske investeringer. Hviterussland har mye tung industri som fortsatt drives som i sovjettiden, med stor våpen- og maskinproduksjon. Et velfungerende landbruk gjør at landet slipper å importere mange matvarer, og utdanningsnivået gjør at industrien har jevn tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Hviterussland er avhengig av å importere energi, og Russland forsyner landet med billig gass, noe som er svært viktig for at dagens nåværende økonomiske system skal fortsette å fungere. Hviterussland har mye korrupsjon, og sliter med høy arbeidsledighet.
Andre landsider
Lenker
| Ferie i Europas siste diktatur | Aftenposten |
Kontinent/region
Europa
Øst-Europa
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
OSSE
Valutafondet
Verdensbanken
Hviterussland (Belarus) ble medlem av FN i 1945.
Hovedstad:
Minsk
Etniske grupper:
Hviterussere 81.2%, russere 11.4%, polakker 3.9%, ukrainere 2.4%, andre 1.1% (1999)
Språk:
Hviterussisk, russisk
Religion:
Ortodokse kristne 80%, andre/uspesifisert/ingen 20%
Kommentarer