Indonesia

Republikken Indonesia

Vis land

Indonesia er en øygruppe som ligger akkurat der hvor tre jordplater møtes. Landet er verdens fjerde mest folkerike stat. Tsunamien i 2004 rammet Indonesia hardt.

Sist oppdatert 19.12.2014

Geografi og miljø

Indonesia er en øygruppe bestående 17 506 øyer, hvor de største er Java, Sumatra, Kalimantan, Sulawesi og den vestre delen Papua på øya Ny Guinea. Indonesia befinner seg i et område hvor tre deler av jordskorpen møtes. Landet har derfor et stort antall aktive vulkaner, og jordskjelv er et vanlig fenomen. Tsunamien som traff enorme områder i Sørøst-Asia og tok livet av mange mennesker på det nordlige Sumatra i 2004 skyldtes et underjordisk jordskjelv. Indonesias øyer har mye skogkledde fjell, men store lavlandsområder finnes også på noen av øyene. Landet har et tropisk kystklima, det vil si at temperaturen alltid er over 18 grader, med luftfuktighet mellom 70-90 prosent. Det er små temperaturvariasjoner, og gjennomsnittet ligger på 27-28 grader i lavlandet, mens det er litt kjøligere i fjellene.

Bruk av olje og kull som energikilder, i tillegg til overforbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, har skapt store miljøproblemer. Indonesia har verdens tredje største tropiske regnskog, og skogen dekker 70% av landets areal. Avskoging er et økende problem.

Palmeoljeplantasjene i Indonesia fører til avskoging av det tropiske lavlandet. Les mer

0.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Indonesia ville vi trenge 0.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Indonesias befolkning innvandret fra det sørøstasiatiske fastlandet rundt 500 f.Kr. Islam spredte seg til landet på 1300-tallet, og ble etter hvert den største religionen i området. Portugiserne ønsket å bestemme over krydderhandelen fra Østen, og var de første europeerne som kom og bosatte seg i landet. I 1602 fikk Nederland kontroll gjennom å starte selskapet det Forente Østindiakompaniet, men selskapet gikk konkurs i 1799 og Indonesia ble en nederlandsk koloni.

Indonesia var under Japansk okkupasjon under andre verdenskrig, og benyttet kapitulasjonen til å erklære seg selvstendige i 1945. Nederland ville ikke slippe kontrollen over landet, og landene lå i krig fram til 1949, da Indonesia ble erklært uavhengig, under ledelse av nasjonalistlederen Sukarno. For sterke koblinger til kommunistene var ikke populært på amerikansk side under den kalde krigen, og etter et CIA støttet statskupp i 1968 ble general Suharto president. Suharto foreslo det politiske programmet «Den nye orden», hvor utenlandske investeringer skulle få slippe til. I tillegg hadde Suharto en statsideologi kalt "Pancasila". Fem punkter skulle styre landet: troen på en gud, menneskeverd, nasjonal enhet, demokrati og sosial rettferdighet. Å være uenig i dette ble det samme som å være kommunist eller radikal muslim. Suharto bygget opp en stor industri, beskyttet av importgrenser, slik at egne selskaper kunne selge sine varer på hjemmemarkedet til god pris. Landet ble hardt rammet under den asiatiske finanskrisen i 1998. Dette utløste voldsomme protester mot Suhartos autoritære regime, og han gikk av med makten.

Juni 1999 ble et stort steg på veien mot demokrati. Da ble det første frie valget siden 1955 holdt, og samme år ble Øst-Timor selvstendig etter folkeavstemming. 

I 2004 valgte Indonesia for første gang en president ved direkte valg; Susilo Bambang Yudhoyono fikk mer enn 60 prosent av stemmene. Han ble også gjenvalgt i 2009. I sine to perioder var det et viktig mål å bekjempe det enorme problemet med korrupsjon i landet, og han har fått ros for at han ledet landet klokt gjennom finanskrisen i 2008. 

Samfunn og politikk

Indonesia er en republikk, og både presidenten og nasjonalforsamlingens 550 medlemmer velges for fem år. Landet er inndelt i 33 provinser, i tillegg til spesialregionene Aceh og Yogyakarta og hovedstadsdistriktet Jakarta. Etter en periode med eks-generalen Susilo Bambamg Yudhoyono som president valgte indonesierne ny stats- og regjeringssjef 9.juli 2014. Seieren gikk til Joko Widodo, tidligere møbelfabrikkeier og guvernør i Jakarta. Dermed fikk landet sin første president som ikke har bakgrunn i den tradisjonelle politiske og militære eliten. Landet fikk også sin første kvinnelige utenriksminister, Retno Lestari Marsudi. Utnevnelsen av forsvarsministeren har blitt kritisert. Han er tidligere sjef for forsvaret og har hatt et frynsete rykte når det gjelder menneskerettigheter.  

Indonesia er verdens fjerde folkerikeste land. Lenge har befolkningsveksten vært veldig stor, men med et familieplanleggingsprogram med mottoet "To er nok" har hatt effekt. Mange innvandringsbølger gjennom hele historien har gjort sitt for at befolkningen er sammensatt av mange ulike grupper, med forskjellig språk, religion og kultur. Det finnes både jeger-og fiskersamfunn og moderne megabyer som Jakarta, og det strengt muslimske Aceh. Samtidig finnes det en sterk kultur for å ha en felles nasjonal identitet. Et motto er "Enighet i mangfoldet". Det finnes også et system for hvilke tradisjoner og skikker som forskjellige grupper må innordne seg i. Det handler f.eks. om hvem som skal eie og bruke jord, hvordan religion skal utøves osv. Indonesia er et land av landsbyer, som varierer sterkt i form og størrelse. 

Det kompliserte etniske mønsteret har skapt grobunn for at enkelte grupper har hatt et ønske om å løsrive seg. Det gjelder både i Aceh på Nord-Sumatra, Nord-Sulawesi og i Papua. 

Levestandarden har blitt bedre i løpet av de siste 40 årene. Størstedelen av landets fattige bor på landsbygda og i de østre delene av landet. Mange fattige familier ble hardt rammet i 2005 da presidenten kuttet subsidiene på brensel, samtidig med ris ble dyrere. De største utfordringene er mødre-og spedbarnsdødelighet, i tillegg til underernæring blant barn. En ny statlig helseforsikring er påbegynt og skal være ferdig innført i 2019. Selv om den økonomiske veksten har vært god, så har landet en rekke utfordringer; bekjempe fattigdom, forbedre utdanningsmulighetene, forhindre terrorisme, få bukt med korrupsjon, og reformere lovene i landet, slik at man kan stille militæret og politiet ansvarlig for eventuelle brudd på menneskerettighetene. 

Økonomi og handel

Indonesia opplevde økonomisk vekst under Suhartos styre, men den asiatiske finanskrisen i 1998 rammet landet hardt. De senere årene har bruttonasjonalproduktet (BNP) steget og i dag er Indonesia den største økonomien i Sørøst Asia. Indonesia er verdens største produsent av palmeolje og blant landets største industrier er olje- og energi, tekstiler, fottøy, gruvedrift, sement, skogsdrift, gummi, matvarer og turisme. De største eksportlandene er Japan, Singapore, USA og Kina. Utenlandske investeringer har økt kraftig de siste årene. Hoveddelen av den økonomiske veksten har vært konsentrert til øyen Java og hovedstaden Jakarta. Landets mange øyer skaper transportmessige utfordringer, og et godt utbygd transportnett finnes kun i de tett befolkede delene.

Med økt økonomisk vekst har også forskjellene mellom fattig og rik økt. Indonesia har god kontakt med nabolandene, og landet er en av grunnleggerne av ASEAN, en sørasiatisk organisasjon for politisk og økonomisk samarbeid. Palmeoljeplantasjer er den største årsaken til avskoging i Indonesia. I 2010 inngikk Indonesia en avtale om tiltak for å bevare regnskogen, som en del av det internasjonale samarbeidet for å redusere klimautslipp.

Kort om

Indonesia

Hovedstad:

Jakarta

Etniske grupper:

Javanesere 40,6 %, sundanesere 15 %, maduresere 3,3 %, andre 38,4 % (2000)

Språk:

Bahasa Indonesia (malayisk), engelsk, nederlandsk, javanesisk og andre lokale dialekter

Religion:

Muslimer 86,1 %, protestanter 5,7 %, katolikker 3 %, hinduer 1,8 %, andre 3,4 % (2000)

Innbyggertall:

251 880 000

Styreform:

Republikk

Menneskelig utvikling:

108 av 187

Areal:

1 904 570 km2

Myntenhet:

Rupiah à 100 sen

BNI pr innbygger:

4 272 PPP$

Nasjonaldag:


17. August

Satellittbilder

Avskoging: Papua

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2014