Irak
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
I 2003 ble Iraks eneveldige leder Saddam Hussein styrtet. Konflikten mellom de religiøse gruppene har eskalert og landet preges av lovløshet, vold og terror.
Geografi og miljø
De to store elvene Eufrat og Tigris har i flere tusen år preget landet. Elveslettene er fruktbare, og størsteparten av den irakiske befolkningen bor i dette området. I nordøst ligger den fjellrike delen av landet, kalt Zagrosfjellene. Det er her Iraks oljereserver er. Over halvparten av landets sørøstlige landområder består av ørken. Myndighetens oppdemningsprosjekter har resultert i uttørking av myrområder og mindre elver. Skadeomfanget av dette har vært stort og landet sliter med blant annet mangel på rent vann, utrydding av dyrearter, forsalting av jorda, erosjon og forørkning.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Irak ville vi trenge 0.5 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Bagdad var i over fem århundrer en av de viktigste byene for den arabiske og muslimske verden. I 1258 ble Irak okkupert og ødelagt av mongolene, og fra 1534 og fram til slutten av første verdenskrig var landet underlagt det osmanske riket. Som følge av Versailles-avtalen etter første verdenskrig ble Irak underordnet Storbritannia som mandatområde, og det ble opprettet en britiskstøttet monarkisk styreform. Irak ble først selvstendig i 1932. Monarkiet og kongen ble avskaffet i et blodig militærkupp i 1958, og Den irakiske republikk ble opprettet. Fram til det sekulære Baath-partiet tok makten i 1968, gikk landet gjennom en turbulent periode med flere statskupp. I 1979 tok Saddam Hussein over ledelsen av Baath-partiet og var landets diktator fram til 2003. Irak var fra 1980 til 1988 i krig med Iran, og forsøkte i 1991 å annektere Kuwait. I 2003 invaderte amerikanske og britiske styrker Irak under påskuddet av at landet produserte masseødeleggelsesvåpen. Saddam Hussein ble styrtet, og USA innsatte et nytt styre.
Samfunn og politikk
I begynnelsen av 2005 ble det første frie valget på 50 år gjennomført i Irak. De sjiamuslimske og kurdiske partiene vant majoriteten av stemmene. Sunnimuslimene som tidligere satt med all makten, mistet mye av sin politiske innflytelse. Siden Saddam Husseins regime ble styrtet i 2003, har landet vært preget av kaos og tilnærmet borgerkrig. Sprengingen av en sjiamuslimsk moské har ført til en ytterligere oppblussing av konflikten mellom sjia- og sunnimuslimer. Et dårlig fungerende helse- og rettsvesen, dårlige sanitærforhold, samt usikkerheten og volden i samfunnet gjør leveforholdene vanskelige.
Økonomi og handel
Irak var tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men er i dag avhengig av import av jordbruksartikler. Landets økonomi har siden 50-tallet i hovedsak vært dominert av oljesektoren, som tradisjonelt har stått for 95 prosent av eksportfortjenesten. Alle årene med krig, og økonomiske sanksjoner har imidlertid drastisk redusert Iraks økonomiske aktiviteter. Direkte angrep på og ødeleggelse av oljeledninger og infrastruktur har satt landet langt tilbake. Irak har også pådratt seg en stor utenlandsgjeld. Landets oljeinntekter dekker foreløpig ikke utgiftene knyttet til gjenoppbyggingen av landet. Irakiske myndigheter er avhengig av internasjonal bistand, og sanering av gjeld for å få bedre den økonomiske situasjonen.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Vest-Asia
Satellittbilder
Det mesopotamiske sumplandet
Shatt al-Arab
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Arabiske liga
Forente nasjoner (FN)
G77
OIC
OPEC
Valutafondet
Verdensbanken
Irak ble medlem av FN i 1945.
Irak
USA invaderte Irak 20. mars 2003, uten støtte fra FN. USA mente å kunne påvise at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen og samarbeidet med terrornettverket al-Qaida.
Les mer
Kurderne er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, men har aldri hatt sin egen stat. Det geografiske området som kalles Kurdistan (’Kurdernes land’) er delt mellom Iran, Irak og Tyrkia.
Les mer
Hovedstad:
Bagdad
Etniske grupper:
Arabere 75%-80%, kurdere 15%-20%, andre/uspesifisert 5%
Språk:
Arabisk, kurdisk, assyrisk, armensk
Religion:
Sjiamuslimer 60%-65%, sunnimuslimer 32%-37%, andre/ingen/uspesifisert 3%
Kommentarer