Hopp til innhold

Irak

Den irakiske republikk

I 2003 ble Iraks eneveldige leder Saddam Hussein styrtet. Konflikten mellom de religiøse gruppene har eskalert og landet preges av lovløshet, vold og terror.

Sist oppdatert 09.11.2014

Geografi og miljø

Gjennom Irak, som er litt større enn Norge, renner de store elvene Eufrat og Tigris. Området ble tidligere kalt Mesopotamia - landet mellom elvene. Elveslettene er fruktbare, og størsteparten av den irakiske befolkningen bor i dette området. I nordøst, på grensa mot Tyrkia og Iran, ligger den fjellrike delen av landet, kalt Zagrosfjellene. Det er her Iraks olje er. Over halvparten av landets sørøstlige landområder består av ørken. Irak har en kort kystlinje, bare to mil lang, i den persiske gulfen.

Klimaet er tørt. Tørke om sommeren og lite regn om vinteren er typisk. I fjellområdene nordøst i landet kan det komme snø om vinteren, men ellers er gjennomsnittstemperaturen 35 grader midt på sommeren. 

Mangel på vann er et kjempeproblem i Irak. Myndighetene har forsøkt å løse dette med å demme opp områder, men det har resultert i uttørking av myrområder og mindre elver. Skadene av dette har forårsaket mangel på drikkevann, utrydding av dyrearter, forsalting av jorda, erosjon og forørkning.

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Irak ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Bagdad var i over fem århundrer en av de viktigste byene for den arabiske og muslimske verden. I 1258 ble Irak okkupert og ødelagt av mongolene, og fra 1534 og fram til slutten av første verdenskrig var landet underlagt det osmanske riket. Som følge av Versailles-avtalen etter første verdenskrig ble Irak underordnet Storbritannia som mandatområde, og det ble opprettet en britiskstøttet monarkisk styreform. Irak ble først selvstendig i 1932. I praksis var det en sammenslåing av tre provinser fra det ottomanske styret – Basra, Bagdad og Mosul, ble staten Irak.

Fram til det sekulære, og arabisknasjonalistiske Baath-partiet tok makten i 1968, gikk landet gjennom en turbulent periode med flere statskupp. Baath-partiet fikk støtte fra sunniarabiske klaner, som er minoritet i landet, og bygde opp et stort apparat av sikkerhetsstyrker. I 1979 tok Saddam Hussein over ledelsen av Baath-partiet og var landets diktator fram til 2003. Irak var fra 1980 til 1988 i krig med Iran, og forsøkte i 1991 å annektere Kuwait.

I 2003 invaderte amerikanske og britiske styrker Irak under påskuddet av at landet produserte masseødeleggelsesvåpen. Saddam Hussein ble styrtet, og USA innsatte et nytt styre. Les mer om Irak-krigen. Etter Saddam Hussains fall blusset gamle motsetninger mellom folkegruppene opp igjen. Mange ville straffe sunniaraberne, som hadde hatt mange fordeler i regimets statsapparat. Vold og sabotasje gjorde det vanskelig å bygge opp igjen Irak og få i gang oljeproduksjonen. De fleste partiene ønsket å fremstille seg som representanter for alle Iraks folkegrupper, selv om flere av dem er dominert av en gruppe. Å løse disse spenningene er den nye regjeringens vanskeligste oppgave. Irak fikk ny regjering i 2010, ett år før de siste amerikanske soldatene skulle forlate landet. Regjeringen domineres av Iraks største folkegruppe, de sjiamuslimske araberne, men de fleste andre grupper er også representerte. Volden har ikke blitt mindre, og situasjonen kan forverres om ikke de interne konfliktene løses. En av de vanskeligste sakene er hvor grensene skal trekkes til kurdernes oljerike områder i nord.

I juni 2014 gjennomførte den militante islamistbevegelsen IS en rask offensiv mot Iraks nest største by, Mosul. Senere har de tatt kontroll over flere byer, med Bagdad som mål. Irak har bedt om internasjonal bistand fra bla. USA for å slå tilbake mot angrepene. Les mer om Den Islamske Staten (IS)

Samfunn og politikk

I begynnelsen av 2005 ble det første frie valget på 50 år gjennomført i Irak. De sjiamuslimske og kurdiske partiene vant majoriteten av stemmene. Sunnimuslimene som tidligere satt med all makten, mistet mye av sin politiske innflytelse. Til tross for at nye styresmakter ble innsatt, bar landet lenge preg av kaos og tilnærmet borgerkrig. Stabilitet lot vente på seg, og motstanden mot amerikansk tilstedeværelse var stor. Vold og usikkerhet gjør levevilkårene vanskelige, korrupsjon er utbredt og det er mangel på basistjenester som vann og elektrisitetsforsyning.

Før krigen mot Iran i 1980 hadde Irak en av Midtøstens best utbyggede velferdssystemer. Kuwaitkrigen førte til internasjonale sanksjoner mot landet som rammet befolkningen hardt. Følgene ble voksende sosial uro og fattigdom. Arabere, kurdere og andre grupper i samfunnet er mer geografisk adskilte enn før 2003.

Irak er et av de mest folkerike arabiske stater, med ca. 32 millioner innbyggere, og mer etnisk og kulturelt sammensatt enn andre land i regionen. Kurderne utgjør inntil en firedel av befolkningen, og har indre selvstyre i det nordlige Irak. Araberne er delt mellom sunnier og sjiaer, hvor sjiaene utgjør et flertall med ca. 60-65%. 

I 2014 ble Fuad Masum valgt av nasjonalforsamlingen til Iraks president. Forut for dette var han parlamentspresident. Masum regnes som en moderat, liberal politiker. Haider al-Abadi ble i 2014 bedt av landets president, om å danne ny regjering etter den sittende statsminister, Nouri al-Maliki. Al-Maliki tilhørte Iraks sjia-majoritet og ble kritisert for å samle makt rundt egen person, og forfordele sjiamuslimer i landet. 

FN beregnet i 2012 at mer enn 1,3 millioner irakere er fordrevet fra sine hjem som en følge av krigen. 

Økonomi og handel

Irak er ressursrikt, med verdens antatt nest største forekomster av olje og gass – og er derfor av strategisk betydning.

Irak var tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men er i dag avhengig av import av mat. Landets økonomi har siden 50-tallet i hovedsak vært dominert av oljesektoren, som tradisjonelt har stått for 95 prosent av eksportfortjenesten. Alle årene med krig, og økonomiske sanksjoner har imidlertid drastisk redusert Iraks økonomiske aktiviteter. Direkte angrep på, og ødeleggelse av, oljeledninger og infrastruktur har satt landet langt tilbake. Irak har også pådratt seg en stor utenlandsgjeld. Landets oljeinntekter dekker foreløpig ikke utgiftene knyttet til gjenoppbyggingen av landet.

Irakiske myndigheter er avhengig av internasjonal bistand, og sanering av gjeld for å forbedre den økonomiske situasjonen.

1975
2001

Forsalting av jorda, palmepest og krig er noen av årsakene til at daddelpalmeskogen i Iran og Irak har blitt kraftig redusert de siste tretti årene. Les mer

Kort om

Tre like store horisontale striper med rød(øverst), hvitt og svart; Takbir (arabisk frase som betyr "Gud er størst") i grønn arabisk skrift i midten av den hvite stripen

Hovedstad:

Bagdad

Etniske grupper:

Arabere 75%-80%, kurdere 15%-20%, andre/uspesifisert 5%

Språk:

Arabisk, kurdisk, assyrisk, armensk

Religion:

Sjiamuslimer 60%-65%, sunnimuslimer 32%-37%, andre/ingen/uspesifisert 3%

Innbyggertall:

35 766 702

Styreform:

Parlamentarisk demokrati

Areal:

301 340 Km2

Myntenhet:

Dinar

BNI pr innbygger:

14 895 PPP$

Nasjonaldag:

14. juli

Satellittbilder

Avskoging: Shatt al-Arab

Vanntilførsel: Det mesopotamiske sumplandet

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017