Hopp til innhold

Italia

Republikken Italia

Italia er verdensberømt for byene Venezia og Roma. Politikken har de senere årene vært preget av stor ustabilitet og regjeringsskifter. Det har blitt sagt at Italia er Europas dørstokk. Hvert år krysser tusenvis av båtflyktninger Middelhavet, fra Afrika til Italia, med livet som innsats.

Sist oppdatert 04.01.2015

Geografi og miljø

Omrisset av Italia ligner en støvel som strekker seg ut i Middelhavet ned mot Afrika. Landet strekker seg fra alpene midt i Europa til sør i Middelhavet, med de to store øyene Sardinia og Sicilia som sine sydligste punkter. Italia har mye fjell domineres av to fjellkjeder. Midt mellom fjellkjedene Alpene og Apenninene ligger den fruktbare Po-sletten. På Secilia ligger den 3330 meter høye vulkanen Etna, som har utbrudd nesten hvert år. 

Italia har et variert klima. De nordlige delen er tempererte, mens i sør har man middelhavsklima med tørr og varm sommer, og mild og regnfull vinter. Det blir mindre og mindre årlig nedbør jo  lengre sør man kommer i Italia. På vinteren kan det være snø og minusgrader nord i landet, mens Sicilia har 20 varmegrader. 

Earth Earth Ecoprint

2.3 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Italia ville vi trenge 2.3 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

I antikken var Italia hjemsted for flere store imperier. Viktigst var etruskerne fra 900-500 f.Kr. og romerne fra 350 f.Kr.-500 e.Kr.. Etter romerrikets fall ble landet kastet ut i kaos, og ble okkupert og plyndret gjentatte ganger. Utover på 1300-tallet blomstret bystater som Firenze og Venezia, og ble viktige sentre for handel og vitenskap. Flere forsøk på å forene landet etter Napoleonskrigene på slutten av 1700-tallet endte i revolusjon i 1848, og i 1861 ble Italia en selvstendig stat.

På 1900-tallet gjennomgikk Italia politisk uro og flere maktkamper. Landet deltok aktivt i begge verdenskriger, noe som førte til store lidelser for sivilbefolkningen. Med hjelp av amerikansk støtte, Marshallhjelpen, kunne den italienske økonomien komme seg etter 2. verdenskrig. Italia valgte tidlig å delta i det vestlige samarbeidet og gikk i 1949 inn i Nato. I etterkrigstiden har Italia vært et viktig land i internasjonal politikk, og har spilt en avgjørende rolle i Den europeiske union (EU). På 1970-tallet opplevde landet flere terrorhandlinger tilknyttet store politiske konflikter mellom kommunistene og høyresiden. Økonomien har vært mer stabil enn det politiske landskapet. 

I 1992 ble det avslørt en enorm politisk skandale. De som var anklaget var fra alle partier, både regjering og opposisjonen. Denne utviklingen bidro sterkt til at italienere har liten tillit til politikerne og det politiske systemet. I 1994 stilte Silvo Berlusconi for første gang til valg. Han hadde stiftet sitt eget parti Forza Italia, og gikk til valg på liberalistiske verdier: privatisering, kutt i offentlige utgifter og mindre skatt. Partiet vang valget og dannet regjering, men samarbeidet innad i partiet sprakk etter et halvt år, i tillegg til at Berlusconi selv ble etterforsket for korruupsjon. 

I perioden som fulgte greide en bredt samarbeid, kalt Olivenkoalisjonen å føre en såpass nøktern politikk at Italia kom inn i eurosamarbeidet. Ved milleniumsskiftet hadde Italia lavest økonomisk vekst, og høyest statsgjeld av alle land i eurosamarbeidet. Arbeidsledigheten var stor og stigende levealder, lav fødselsrate og store pensjoner økte de offentlige utgiftene. Nedskjæringer, forslag til pensjonsreformer og å åpne opp i lovgivningen i arbeidslivet utløste store demonstrasjoner. Italia var flere ganger nær ved å pådra seg straffereaksjoner for budsjettunderskuddene sine overfor EU. I 2005 ble EU-kravet myket opp, men behovet for innstramming og forandring var fortsatt stort. 

Berlusconi-epoken utover 2000-tallet i italiensk politikk kjenne tegnes av konsentrasjon av økonomisk, mediemessig og politisk makt på statsministerens hånd. Silvio Berlusconi ble en av Italias rikeste menn med basis i finans-, eiendoms- og industrivirksomhet. Kraftige protester ble det også da Berlusconi forsøkte å få vedtatt en lov som sikret at han ikke kunne straffeforfølges. Immunitetsvedtaket ble senere opphevet av forfatningsdomstolen og saken gjenopptatt. Berlusconi ble den første regjerende statsminister som møtte som tiltalt i en rettssal. Det endte med frikjennelse, mens en nær partifelle ble dømt for samarbeid med mafiaen.

Våren 2010 var Italia i gruppen av land som med sine økonomiske tilbakeslag ble ansett som en trussel mot eurosamarbeidet, de såkalte Pigs-landene, Portugal, Italia, Island, Hellas (Greece) og Spania. EU stilte på nytt en rekke krav om innstramninger.

Italia kunne vært en stormakt i Middelhavsområdet, men korrupsjon, mafiastyre og politiske uenigheter har hemmet utviklingen i landet. Den høye statsgjelden ble en del av Europas eurokrise, og tvang Mario Montis regjering til å foreta innsparinger. Valget i 2013 ble en protest mot Montis politikk og førte til at sosialdemokraten Enrico Letta dannet en samarbeidsregjering. Ett år senere fikk landet en ny samarbeidsregjering, ledet av Det demokratiske partiets Matteo Renzi. 

Giorgio Napolitano gikk av som president i januar 2015, og ble etterfulgt av Sergio Matarella. Mattarella, som var statsminister Matteo Renzis kandidat, ble valgt med solid flertall, og valget av ham ble sett på som en seier for statsministeren og hans parti Partito Democratico.

Samfunn og politikk

Italia ble omgjort til republikk etter andre verdenskrig. Presidenten har vide fullmakter, og utnevner statsministeren og regjeringen. Italiensk politikk har i en årrekke vært dominert av det anspente forholdet mellom de rike områdene i nord og de fattige i sør. Forskjellene mellom regionene har ført til politisk ustabilitet. Nye regjeringer har blitt utnevnt nesten årlig siden andre verdenskrig. Til tross for dette har kristendemokratene beholdt regjeringsmakten gjennom de fleste av disse årene. Dette har partiet oppnådd ved å danne regjeringer sammen med andre partier, både fra høyre- og venstresiden. De siste årene har partier på høyresiden vært i vekst, og flere ganger hatt regjeringsmakt. Høyresidens fremgang skyldes både økt fremmedfrykt og misnøye med den økonomiske utviklingen.

Familiebåndene er sterke i Italia, og særlig i sør lever fortsatt generasjoner under samme tak. Kvinner er bare i liten grad en del av arbeidsmarkedet. Deres rolle er fortsatt nokså tradisjonell, med stell av barn, familie og hjem. Italia har svært lave fødselstall.

Amnesty International har flere ganger påpekt at innvandreres arbeidskraft blir utnyttet på en uakseptabel måte i Italia, blant annet med lavere lønninger, eller ingen lønn i det hele tatt. Rasisme er et utbredt problem. Italia har også den høyeste andelen av folk i 20-årene uten utdanning eller jobb, i hele EU. 

De siste årene har særlig Italia fått en kraftig økning i flyktningstrømmene fra Nord-Afrika. Hvert år ankommer det tusenvis av flyktninger i båt til øya Lampedusa, som tilhører Italia. Frem til nå har Italia stått for redningsinnsatsen alene. Siden EU har felles grensekontroll er dette et ansvar italienske myndigheter har sett seg lei på å stå alene om. Dette gjelder både den farefylte veien til Europa og hvordan Europa deretter tar imot flyktningene og behandler deres søknader om asyl og opphold. Den italienske innenriksministeren har sagt klart i fra om at hvis ikke andre land stiller opp, vil Italia bare la flyktningene reise videre til resten av Europa. Dette til tross for at det vil være i strid med Dublin-avtalen, som fastlegger at flyktningene må være i det første landet de ankommer inntil asylsøknaden er ferdig behandlet. 

Økonomi og handel

Italia har i dag en avansert og variert industri, og er en av verdens største økonomier. Landet er industrialisert, men dette har i første rekke vært Nord-Italia til del. 60% av landets BNP skapes der. Arbeidsledigheten for hele landet var på 8,3 % i 2011, men den er betydelig høyere i sør enn i nord. Som i mange andre land er arbeidsledigheten blant ungdom et stort problem, og også her er Sør-Italia hardere rammet enn Nord-Italia.

De viktigste eksportmarkedene for Italia er Tyskland og Frankrike, og de viktigste eksportvarene er maskiner, apparater, kjøretøy, klær, sko, lærvarer og jordbruksprodukter.  

Servicenæringene står for rundt 70 % av bruttonasjonalproduktet, og turistsektoren spiller en svært viktig rolle for italiensk økonomi.   

Kort om

Italia

Hovedstad:

Roma

Etniske grupper:

Italienere

Språk:

Italiensk, tysk, fransk, slovensk

Religion:

Katolikker 90%, andre 10%

Innbyggertall:

61 142 221

Styreform:

Republikk

Areal:

301 340 Km2

Myntenhet:

Euro

BNI pr innbygger:

35 896 PPP$

Nasjonaldag:

2. juni

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017