Jamaica
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Jamaica har vært preget av sosiale og økonomiske problemer. De siste tiårene har nålen pekt i riktig retning og Jamaica opplever nå økonomisk vekst og noe roligere politiske tider.
Geografi og miljø
Jamaica tilhører øygruppen Store Antiller, og er den tredje største øya i det Karibiske hav etter Cuba og Hispaniola. Jamaica ligger på en undersjøisk rygg som forbinder Honduras med det sørlige Hispaniola. Området har vært nedsunket, og de eldre krystallinske bergartene er overdekket av tykke kalksteinslag. Etterfølgende hevninger, sprekkdannelser og forkastninger har etterlatt flere parallelle fjellkjeder vest–øst. En smal kystslette, som er bredest i sør og vest, rammer inn øya. De fleste strendene er på nord- og vestkysten. Vestkysten og deler av sørkysten er omgitt av korallrev, noe som gjør at strendene her er hvite.
I lavlandet og på kysten er det tropisk klima, i høyden er det mer temperert. Østlige og sørøstlige vinder kan fra august forårsake tropiske stormer, som kan gjøre store ødeleggelser. På den nordlige delen av øya er det regnskog mens i sør har skogen blitt erstattet av bananplantasjer.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Jamaica ville vi trenge 1.1 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Før Columbus ankom Jamaica i 1494 ble øya bebodd av arawak-talende indianere. De ble på få år fullstendig utryddet.
Afrikanske slaver ble brakt til øya fra 1517. Da britene overtok kolonien i 1655 flyktet slavene opp i fjellene hvor de etablerte seg med jordbruk og jakt. Denne befolkningsgruppen kalles maroons . Britene hentet nye slaver til sine plantasjer, men Jamaicas historie preges av motstand mot overmakten. Det har vært flere væpnede konflikter mellom britene og maroonene. Slaver flyktet i flere perioder for å slutte seg til de som var frie, og det var også flere større opprør blant slavene.
Fra 1739 fikk Jamaica delvis selvstedighet, men frem til 1938 ble landet dominert av de hvite som utgjorde én % av befolkningen. Dette året ble People's National Party (PNP) opprettet, og det svarte flertallet satte frem krav om økonomiske og sosiale reformer. I midten av 1950-årene emigrerte mer enn 100 000 jamaicanere til Storbritannia og USA. I 1959 fikk landet indre selvstyre og i 1962 full selvstendighet.
Samfunn og politikk
Jamaica er et forholdsvis fattig land med store problemer med vold og kriminalitet. Én av seks jamaicanere lever under fattigdomsgrensen, og arbeidsløsheten er rundt 12 prosent. De ligger også øverst på verdensstatistikken for antall drap.
Selv om de svarte overtok mer og mer av makten i løpet av 60- og 70-årene og har forsøkt å sørge for bedret økonomi og sosial utjevning, har jamaicansk politikk vært preget av uroligheter rundt valg, sosiale problemer og opptøyer.
Jamaica er kanskje mest kjent for rastafari-bevegelsen, som fremstod som en mobiliserende reaksjon mot undertrykkelsen av den svarte befolkningen. Drømmen om å vende tilbake til Afrika stod sterkt og de hadde en egen tolking av Bibelen hvor Etiopias keiser Haile Selassie fremstod som den levende Kristus (Jah ). Rastafari-bevegelsens mest kjente formidlingsform er reggae-musikken. Maroon-tradisjonen hadde også bidratt til at den autentiske afrikanske kulturen stod sterkt på Jamaica.
Økonomi og handel
Jordbruket spiller fortsatt en sentral rolle i landets økonomi, og det er særlig sukker og bananer som dyrkes. Men, siden 60-tallet har Jamaica vært en verdensledende leverandør av aluminium, og det er eksport av bauxitt og aluminiumoksid som sammen med turisttrafikken gir de største bidragene til nasjonalproduktet.
På 70- tallet tilnærmet landet seg Cuba for å styrke samholdet i Karibia, noe som førte til en amerikansk kampanje mot Jamaica. Bauxittselskapene reduserte aktivitetene, turismen ble svekket, og USA trakk tilbake økonomisk støtte til øya. Dette fikk dramatiske konsekvenser. I 1981 brøt Jamaica sine forbindelser til Cuba og de ble raskt USAs viktigste støtte i området.
Siden 90-tallet har den økonomiske politikken blitt diktert av IMF (Det internasjonale pengefondet), noe som har ført til privatisering, at statsgjelden har kommet under kontroll og at landet har fått bukt med galopperende inflasjon. På 2000 tallet har Jamaica opplevd forholdsvis sterk økonomisk vekst, men den er ikke forventet å vare.
Jamaica er nummer 80 av 169 på FNs liste over menneskelig utvikling (Human Development Report 2010)
Andre landsider
Kontinent/region
Amerika
Karibien
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
Samveldet
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
WTO.
Jamaica ble medlem av FN i 1962.
Hovedstad:
Kingston
Etniske grupper:
svarte 91.2%, blanede 6.2%, andre 2.6%
Språk:
Engelsk
Religion:
protestanter 62.5% , katolikker 2.6%, andre religioner 14.2%, ingen religion 20.9%