Hopp til innhold

Jamaica

Jamaica er ofte forbundet med reggaemusikk og rastafaribevegelsen. Velferdssystemet er godt utbygget, men de sosiale problemene er fortsatt store med fattigdom, kriminalitet og narkotikamissbruk. Utvandringen fra øya er stor, faktisk bor det flere jamaicanere utenlands enn i hjemlandet.

Sist oppdatert 04.01.2015

Geografi og miljø

Jamaica er den tredje største øya i det Karibiske hav etter Cuba og Hispaniola. Jamaica ligger på en undersjøisk rygg som forbinder Honduras med det sørlige Hispaniola. Etterfølgende hevninger, sprekkdannelser og forkastninger har etterlatt flere parallelle fjellkjeder vest–øst. En smal kystslette, som er bredest i sør og vest, rammer inn øya. De fleste strendene er på nord- og vestkysten. Vestkysten og deler av sørkysten er omgitt av korallrev, noe som gjør at strendene her er hvite.

Jamaicas klima påvirkes av havet og passatvindene fra nordøst. Ved kysten er det varmt og fuktig luft, mens det i høyden er merkbart kjøligere. Der kan temperaturen falle til bare noen plussgrader. Nedbøren er ujevnt fordelt. Sørkysten får helt klart mest, og aller mest regner det i perioden fra oktober til november. 

Historie

Før Columbus ankom Jamaica i 1494 ble øya bebodd av arawak-talende indianere. De ble på få år fullstendig utryddet.

Afrikanske slaver ble brakt til øya fra 1517.  Da britene overtok kolonien i 1655 flyktet slavene opp i fjellene hvor de etablerte seg med jordbruk og jakt. Denne befolkningsgruppen kalles maroons. Britene hentet nye slaver til sine plantasjer, men Jamaicas historie preges av motstand mot overmakten. Det har vært flere væpnede konflikter mellom britene og maroonene. Slaver flyktet i flere perioder for å slutte seg til de som var frie, og det var også flere større opprør blant slavene.

Fra 1739 fikk Jamaica delvis selvstedighet, men frem til 1938 ble landet dominert av de hvite som utgjorde én % av befolkningen. Dette året ble People's National Party (PNP) opprettet, og det svarte flertallet satte frem krav om økonomiske og sosiale reformer. I midten av 1950-årene emigrerte mer enn 100 000 jamaicanere til Storbritannia og USA. I 1959 fikk landet indre selvstyre og i 1962 full selvstendighet.

Siden Jamaica ble selvstendig fra britene i 1962 har høyrepartiet Jamaicas arbeiderparti (JLP) og det sosialdemokratiske Folkets nasjonale parti (PNP) vekslet på å ha regjeringsmakten. Tiden siden 1960-tallet har vært preget av økonomiske berg-og-dalbaner, sosial uro og gjengkriminalitet. På 1980-tallet ble valgkampen til en nasjonal tragedie. Over tusen mennesker ble drept, og det ble innført unntakstilstand. PNP tapte, og JLP tok over med partilederen Edward Seaga som statsminister. Seaga ønsket en mer vestvendt politikk og søkte raskt å knytte tettere bånd til USA. Han ba også om hjelp fra IMF. I 1988 ble landet rammet av orkanen Gilbert, som førte til enorme ødeleggelser på bebyggelsen og i jordbruket. Året etter tok PNP tilbake makten med statsminister Michael Manley som statsminister. Han førte en politikk som var forenelig med rådene fra IMF, men da den jamaicanske dollaren ble sluppet fri i 1990 raste verdien. Det førte til en enorm prisøkning, og PNPs popularitet sank i takt med pengeverdien. 

I november i 2011 hadde landet JLP hatt makten i tre år, men i valget 2011 tapte de igjen for PNP. Landets første kvinnelige statsminister Portia Simpson Miller, vant støtte hos de fattige som var lei av mangel på arbeid og husvære, skyhøye strømpriser og usikker tilgang på vann. Hun lyktes med å fremforhandle en ny låneavtale med IMF i 2013. Vilkårene for lånet var blant annet nye nedskjæringer i offentlig sektor. Fagforeningene protesterte, men regjeringen har insistert på at hvis ikke Jamaica får redusert den enorme statsgjelden, så går Jamaica en dyster fremtid i møte. 

Regjeringen gikk også inn for å bekjempe den omfattende kriminaliteten. Målet er å redusere antallet drepte til en hver dag innen 2017. Det amerikanske utenriksdepartementets internasjonale rapport om narkotikabekjempelse viste at Jamaica har gjort fremskritt. Men i en rapport fra 2012 ble det slått fast at Jamaica har over 250 kriminelle gjenger som opererer ganske fritt. 

Samfunn og politikk

Jamaica satset tidlig på å bygge opp et skikkelig velferdssystem for alle sine innbyggere. Allerede i 1938 innførte de minstelønn, og i 1966 kom et system for alderspensjon og forsikringer på plass. FN har allikevel regnet ut at i 2012 levde en av fem jamaicanere i fattigdom. Det er en nedgang fra 1991, da omtrent en av tre ble definert som fattige. Tilgangen til rent vann har blitt bedre, sanitæranleggene fungerer, og forventet levealder har økt. 

Det største sosiale problemet i landet er kriminaliteten, ikke minst i hovedstaden Kingston. Koblingen mellom narkotika og kriminalitet er tydelig. Både narkotikahandelen og missbruk av narkotika er omfattende. Jamaica ligger på verdenstoppen i antall drap. 

Jamaica er kanskje mest kjent for rastafari-bevegelsen, som fremstod som en mobiliserende reaksjon mot undertrykkelsen av den svarte befolkningen. Drømmen om å vende tilbake til Afrika stod sterkt og de hadde en egen tolking av Bibelen hvor Etiopias keiser Haile Selassie fremstod som den levende Kristus (Jah). Rastafari-bevegelsens mest kjente formidlingsform er reggae-musikken. Maroon-tradisjonen hadde også bidratt til at den autentiske afrikanske kulturen stod sterkt på Jamaica.

Økonomi og handel

Jamaicas økonomi har siden 1960-tallet utviklet seg fra å være helt avhengig av jordbruk til å basere seg mer og mer på gruveindustri, turisme og penger som jamaicanere bosatt i utlandet sender hjem. Jordbruket spiller fortsatt en ganske viktig rolle i landets økonomi, og det er særlig sukker og bananer som dyrkes. Men, siden 60-tallet har Jamaica vært en verdensledende leverandør av aluminium, og det er eksport av bauxitt og alluminiumoksid. Det har samtidig gjort økonomien i landet sårbar, - hver gang prisene svinger på verdensmarkedet, påvirkes nasjonalbudsjettene. 

På 70- tallet tilnærmet landet seg Cuba for å styrke samholdet i Karibia, noe som førte til en amerikansk kampanje mot Jamaica. Bauxittselskapene reduserte aktivitetene, turismen ble svekket, og USA trakk tilbake økonomisk støtte til øya. Dette fikk dramatiske konsekvenser. I 1981 brøt Jamaica sine forbindelser til Cuba og de ble raskt USAs viktigste støtte i området.

Siden 90-tallet har den økonomiske politikken blitt diktert av IMF (Det internasjonale pengefondet), noe som har ført til privatisering, at statsgjelden har kommet under kontroll og at landet har fått bukt med galopperende inflasjon. På 2000 tallet har Jamaica opplevd forholdsvis sterk økonomisk vekst, men den er ikke forventet å vare. Statsgjelden tilsvarer fortsatt 128% av BNP, og drøyt halvparten av statsbudsjettet går til å betale renter, i tillegg til en firedel til å utbetale lønninger. Årsaken er lavt skattenivå og store lønnskostnader til den offentlige sektoren.

I 2013 var arbeidsløsheten på 16%, en økning fra året før, noe som skyldes krav fra IMF om å privatisere statlige selskaper i større grad og en ny skattereform.  

Kort om

Jamaica

Hovedstad:

Kingston

Etniske grupper:

afrikansk opprinnelse 91.2%, afrikansk/europeisk opprinnelse 6.2%, andre 2.6%

Språk:

Engelsk

Religion:

protestanter 62.5% , katolikker 2.6%, andre religioner 14.2%, ingen religion 20.9%

Innbyggertall:

2 813 276

Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Areal:

10 990 km2

Myntenhet:

Dollar à 100 cents

BNI pr innbygger:

9 063 PPP$

Nasjonaldag:

Første mandag i august

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017