Hopp til innhold

Japan

Etter 2. verdenskrig har Japan bygget seg opp til å bli en av verdens viktigste økonomier, og et sentrum for høyteknologi. I 2011 ble Japan rammet av en katastrofe da en flodbølge og en kjernekraftverksulykke i Fukushima rystet landet.

Sist oppdatert 21.08.2016

Geografi og miljø

Japan er omtrent på størrelse med Norge i areal, og består av flere tusen øyer. De fleste av dem er ubebodde. Mesteparten av befolkningen bor på de fire største øyene. To tredeler av landet er dekket av skog, og kun en liten del er beboelig på grunn av ulendt fjellterreng. Under øyene møtes flere jordskorpeplater, og det finnes over 80 aktive vulkaner i landet. Hvert år registreres det tusenvis av små og litt større jordskjelv og utbrudd. I mars 2011 opplevde Japan det kraftigste jordskjelvet i landets historie, etterfulgt av en voldsom tsunami som gjorde store ødeleggelser langs den nordøstlige kysten. Japan har et temperert monsunklima, med tydelige skiller i nedbør og temperatur mellom årstidene. Nord i landet er det kalde, forblåste vintre, mens det i de sørlige delene er nærmest tropisk klima. Forurensning av luft og ferskvann er blant Japans største miljøproblemer.

Earth Earth Ecoprint

2.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Japan ville vi trenge 2.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Rundt år 300 f.Kr kom innflyttere fra det kinesiske og koreanske fastlandet til det som i dag er Japan. På 600-tallet vokste Heianriket fram, med Kyoto som hovedstad. På 1100-tallet fikk mektige krigerslekter mer og mer makt, og fra 1200-tallet var keiseren i praksis bare en symbolsk figur. Japan ble samlet til ett rike rundt år 1600, etter en serie kriger. De neste 250 årene var landet mer eller mindre stengt for omverden under Tokugawadynastiet. På midten av 1800-tallet førte amerikansk press til at landet igjen åpnet seg for omverden. Makten ble igjen samlet rundt keiseren, som startet store moderniseringsreformer i hele samfunnet. På kort tid ble Japan et av de mektigste landene i Øst-Asia. Under andre verdenskrig deltok Japan på Tysklands side. I 1945 slapp de allierte atombomber over de japanske byene Nagasaki og Hiroshima. Dette satte et punktum for andre verdenskrig, og er eneste gang atombomber har blitt brukt som våpen i krig. Japan var under amerikansk okkupasjon i syv år etter krigen. En ny, pasifistisk grunnlov og et parlamentarisk system ble innført etter amerikansk modell. Japan tapte alle sine erobringer, og landområder som alltid har blitt sett på som japanske. I 1951 sluttet Japan fred med USA og andre allierte. Samme år inngikk Japan og USA en forsvarspakt, som ga USA rett til å ha styrker på japansk land. I 1952 ble Japan på nytt en selvstendig stat. Landet ble en østasiatisk bastion i USAs kamp mot kommunismen. I årene etter selvstendigheten har Japan vært et fredlig og demokratisk land med sterk økonomisk utvikling.

Samfunn og politikk

Japan er i dag viktig i internasjonal og regional politikk. Landet styres fortsatt etter den pasifistiske grunnloven som ble skrevet av seierherrene fra andre verdenskrig i 1947. I 2015 godkjente parlamentet imidlertid lovendringer som åpner for at Japan kan bidra i militære operasjoner i utlandet under enkelte omstendigheter. Keiseren er statens formelle overhode, men den reelle makten utøves av statsministeren. Han/hun danner regjering med utgangspunkt i jevnlige valg. I etterkrigstiden har politikken vært dominert av det konservative liberaldemokratiske partiet LDP. De senere årene har også Det demokratiske partiet DPJ hatt makten. Energitilgang og bruk av kjernekraft er sammen med treg økonomi og en aldrende befolkning blant de største utfordringene Japan står ovenfor. I tillegg har forholdet til Kina blitt mer anspent, og det har ført til økt nasjonalisme. Levestandarden i Japan er høy, og forbedringene som har kommet som følge av økonomisk vekst er ganske jevnt fordelt.

Økonomi og handel

Japan er en av verdens største og viktigste økonomier, og er verdensledende på en rekke områder innenfor elektronikk og IT. Landet gjenoppbygde industrien sin på svært kort tid etter ødeleggelsene fra andre verdenskrig, og opplevde enorm vekst fra 1960-tallet og utover. En svært høyt utdannet befolkning, politisk stabilitet og eksisterende industrielle strukturer fra før krigen gjorde den eksplosjonsartede veksten mulig. Japan har ikke markedsøkonomi i tradisjonell forstand, ettersom båndene mellom næringslivet og staten er spesielt tette. Myndighetene utformer ofte reguleringer og tiltak i tett samarbeid med de viktigste bedriftene for å sikre stabil utvikling. Landet ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen på 1990-tallet, men tok seg inn igjen utover på 2000-tallet. I dag sliter landet med en stadig økende statsgjeld. En minkende yrkesaktiv befolkning og en voldsom eldrebølge krever nytt pensjonssystem.

FN-rollespill:

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2016/2017 et spill der elever prøver å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Forholdet til USA har vært tett siden Japan ble selvstendig, og USA er Japans sikkerhets- og utenrikspolitiske hjørnesten. Forsvarspakten med USA gir USA rett til å ha styrker på japansk jord, og binder landene tett sammen. Det skal derfor mye til for at disse landene vil stemme ulikt i viktige sikkerhetsmessige saker. USAs NATO-medlemskap gir også en indirekte link mellom Japan og NATO-landene i Sikkerhetsrådet. (Storbritannia, Frankrike og Spania)

Kulturhistorisk er det tette bånd mellom Kina og Japan, men Japans overgrep mot kinesere under andre verdenskrig og Kinas kjernevåpen og voksende militærstyrke bidrar til mistenksomhet og uenigheter. Landene er uenige om hvem som eier øygruppen Senkaku (Diaoyu på kinesisk). De siste årene har det vært mange tilfeller der japanske og kinesiske fartøy og stridfly har møttes i området rundt øyene, og situasjonen er tidvis spent. Samtidig fortsetter handel og investeringer å blomstre mellom de to landene.

Japan og Russland har aldri offisielt sluttet fred etter andre verdenskrig. Landene har likevel hatt diplomatiske forbindelser siden 1956. Det største hinderet for en fredsavtale er konflikten om fire øyer som sovjetiske tropper tok kontroll over da krigen gikk mot slutten. Russland har sagt seg villig til å gi slipp på to av dem, mens Japan krever å få alle tilbake.

Japan, Malaysia og New Zealand har inngått en viktig frihandelsavtale. 

Forholdet til konflikten

Siden handel, også med Midtøsten, er så viktig for Japan ønsker de seg stabile forhold uten krig. Ellers er det ikke så tette forbindelser mellom Japan og Syria/Irak/Tyrkia.

Tips

Japan vil gjerne knekke IS, og det er sannsynlig at de vil støtte eventuelle forslag i den retningen. Ellers er de opptatt av humanitær bistand, og at det må bli lagt til rette for at nødhjelpen kan komme fram til de trengende. De er skeptiske til at Tyrkia kan ta seg til rette på syrisk land.

Kort om

Japan

Hovedstad:

Tokyo

Etniske grupper:

Japanere 98%, koreanere og kinesere 1%, andre 1%

Språk:

Japansk

Religion:

Shinto og buddhisme 84%, andre/uspesifisert/ingen 16%

Innbyggertall:

126 818 019

Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Areal:

377 955 km2

Myntenhet:

Yen à 100 sen

BNI pr innbygger:

37 322 PPP$

Nasjonaldag:

23. desember

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017