Hopp til innhold

Jemen

Republikken Jemen

Jemen ble samlet i 1990 og er det fattigste landet i Midtøsten. Landet har vært preget av borgerkriger, politisk vold og uro. Økonomiske vanskeligheter bidrar til en økende usikkerhet om Jemens fremtid.

Sist oppdatert 15.02.2015

Geografi og miljø

Jemen er ca. en og en halv gang så stort som Norge og har variert landskap. I innlandet er det fjell og veldig tørt. Langs den lange kysten er det ørken. I mellom fjellene og kysten ligger det fruktbare høysletter. I tillegg til fastlandet har Jemen også 112 øyer, og de gjør krav på Kuria Muria i Adenbukta. Jemen grensen mot Saudi-Arabia er ikke endelig fastlagt, mens grensen mot Oman ble fastlagt 1995.

Klimaet er varmt og tørt, bortsett fra høylandet, hvor det er litt kjøligere. Det var et rikt dyreliv i Jemen før, men de fleste dyreartene er forsvunnet.

Mangel på vann er et av landets største problem.  Alle elvene i Jemen er tørrlagte og fylles bare når det regner. Situasjonen blir ekstra alvorlig fordi grunnvannsnivået synker, samtidig som befolkningsøkningen er høy. Verst er det rundt hovedstaden Sana’a der stor forbruk av vann gjør faren for akutt vannmangel enorm. Beregninger viser at byen kan stå helt uten vann allerede i 2025.

Ecoprint

0.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Jemen ville vi trenge 0.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Jemens beliggenhet har både i oldtid og nyere tid gitt landet en svært viktig strategisk posisjon, fordi det ligger ved innseilingen til Rødehavet. På grunn av sin fruktbarhet, velutviklede jordbruk og sin handelsrikdom ble Jemen kjent som ”det lykkelige Arabia”, og var et av verdens rikeste land.

På 600-tallet overtok islam og Jemen ble okkupert av forskjellige stormakter i mange hundre år fremover. Fra 1500 – 1900-tallet var landet underlagt det osmanske riket, men endte til slutt opp som britisk protektorat. Utviklingen i de to Jemen-statene var på mange måter ulik, men begge var preget av sterke sosiale og politiske motsetninger, både internt og mellom de to statene.

Helt siden de osmanske styrkene ble trukket ut av Jemen etter den første verdenskrig (1918) har Jemen vært preget av politisk uro, kuppforsøk og væpnede sammenstøt både innad i nord og sør, og mellom nord og sør. Under den kalde krigen var de to statene Nord-Jemen og Sør-Jemen på hver sin side. I sør var de knyttet til Sovjetunionen, i nord vendte de seg mot Vesten. I 1972 og 1979 brøt det ut i to kortvarige grensekriger mellom Nord-Jemen og Sør-Jemen.

Jemen, som én selvstendig stat, ble til i 1990, men er et prosjekt som har hatt store vanskeligheter. Det er store spenninger innad i den nordlige delen av landet, og det er sterke motsetninger mellom de to tidligere landene. Bakgrunnen for konfliktene er den lange politiske striden mellom tre aktører i Jemen: Houtis, General Peoples Congress, som er partiet til den nå avsatte president Hadi, og Mushtarak, - en koalisjon mellom sju politiske partier, som tilhører sunni-islam. FN har lenge forsøk å utarbeide en politisk enighet mellom disse tre.

I nord regjerer en bevegelse som ofte blir kalt Houtis, etter grunnleggeren Hussain al-Houti. Konflikten i nord foregår rundt byen Saada. Saada er kanskje Jemens fattigste område, og det blir brukt lite penger for å bygge opp området. Her hersker klaner, og uenighetene har også religiøs sammenheng. Dette er kjerneområdet til en retning innen sjia-islam som kalles zaidi. Helt siden lederen ble drept i 2004 har det vært væpnet opprør i nord. Kampen ble videreført av hans slektninger. Etter at myndighetene i Jemen, i 2001, støttet USA i kampen mot terror, antar man at sjia-regimet i Iran og Libanons Hizbollah har støttet Houti-bevegelsen med penger og våpen. Krigen mellom regjeringsstyrkene og Houtiene har pågått siden 2004, i flere runder. 

I sør er de også i konflikt med sentralmyndighetene, men her er det begrunnet i økonomiske og politiske forhold. Størstedelen av oljeressursene ligger i sør, men lite av pengene kommer sør til gode. Fra 2007 har motstanden samlet seg i én bevegelse, kalt Al-Mushtarak. Deler av denne gruppen ønsker at sør skal bli en egen stat, kalt Sør-Arabia. De har uttalt at de ikke vil akseptere en regjering bestående av Houtis, eller hvor Houtis er i flertall. I motsetning til i nord, har opprøret i sør ikke ført til væpnet kamp. Her er protestene politiske. Av Jemens befolkning tilhører ca 65% sunni-islam. 

Den hittil siste borgerkrigen var i 2009. Samme år bestemte Saudi-Arabia seg for aktivt å støtte regjeringsstyrkene i kampen mot Houtiene. Jemens forhold til Saudi-Arabia hadde lenge vært dårlig, som en følge av Iraks invasjon av Kuwait i 1990, hvor Jemen ble stående i skvis mellom to viktige samarbeids- og handelspartnere; Irak og Saudi-Arabia. Jemen valgte å la være å stemme over sanksjonene mot Irak i Sikkerhetsrådet. Den politiske situasjonen i Jemen, med en svak sentralmakt og store kulturelle, økonomiske og religiøse spenninger, har også gjort det mulig for radikale islamske grupper å bruke Jemen som base.   

Motstanden mot president Saleh har altså vært stor, og kommet fra alle kanter. Saleh ble president for det samlede Jemen fra 1990; gjenvalgt i 1994. I 1999 ble han gjenvalgt, som landets første direkte valgte president; og igjen i 2006. Forfremmet ved vedtak i parlamentet til feltmarskalk i 1997. Som en del av den arabiske våren i 2011, kom det til store protester i landet. Regimet svarte med vold, og de militæret delte seg og kjempet mot hverandre. Faren for borgerkrig var igjen stor. President Saleh måtte gå av i 2012, etterfulgt av visepresidenten al-Hadi, som da ble valgt uten motkandidat. FNs krav om valg av ny generalforsamling og demokratisering av landet er utsatt til 2015. 

I 2014 har Houtiene fra nord tatt kontroll over hovedstaden. Det ble fremforhandlet en våpenhvileavtale av FN, med dannelse av en ny regjering med en blanding av Houti og opprørsbevegelsen i sør. I 2015 fortsatte Houtis sin fremrykking, og i januar inntok de presidentpalasset og presidenten Hadi ble satt i husarrest. I begynnelsen av februar oppløste Houtis nasjonalforsamlingen og etablerte et styringsråd, - og grep dermed makten i landet. Kuppet fordømmes av FN, USA og regionale samarbeidsorganer. FN krever at Hadi slipper ut av husarrest og blir president igjen. Samtidig som man innkaller alle parter til samtaler for å forsøke å løse krisen. 

Samfunn og politikk

Jemen har en svak sentralmakt, det vil si at de myndighetene som skal styre, har liten tillit. Grupperinger i landet har større kontroll i hver sine deler av landet, enn myndighetene har totalt. Befolkningen føler størst tilhørighet til sin stamme eller klan, ikke til landet som helhet.

En grunn til de voldelige opprørene og konfliktene er at Jemen er et av de landene i verden som har størst våpentetthet. De fleste voksne har tilgang til et moderne håndvåpen, og flere stammer og klaner har også panservogner, luftvernraketter og artilleri. Beliggenheten gjør også at landet påvirkes av urolighetene i bla. Somalia. En annen internasjonal bekymring er at mange terrororganisasjoner holder til der og landet har vært åsted for flere terrorhandlinger.

Jemen er et mannssamfunn der kvinner spiller en underordnet rolle. Det er tillatt med flerkoneri. I 1999 ble aldersgrensen for når kvinner kan gifte seg satt ned fra 15 år til begynnelsen av puberteten. Jemen er dog et av de få landene på den arabiske halvøy der kvinner har stemmerett.

I 1994 ble islamsk lov, sharia, skrevet inn som en del av grunnloven i landet.

Det er stor fattigdom i Jemen, hvis man sammenligner med de andre arabiske landene. Over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensa. Barnedødeligheten er høy, og 1 av 2 barn lider av underernæring. 

Økonomi og handel

Jemen har store vanskeligheter økonomisk; oljeinntektene minker, folketallet øker raskt, grunnvannet forsvinner, fattigdommen og arbeidsledigheten er stor. Rundt halvparten lever for under 12 kroner dagen, og mellom 30 og 50 prosent er arbeidsledige.

Oljeindustrien står for tre fjerdedeler av statsinntektene. Oljen tar slutt om ikke mange år, men det er funnet gass og det er håp om at eksporten av gass vil øke. Likevel er Jemen fremdeles et jordbruksland.  Selv om bare 6 % av landet er ansett som dyrkbart sysselsetter jordbruket nesten halvparten av den yrkesaktive befolkningen.  I store deler av landet drives jordbruket med lavt utbytte. Dyrkingen av khat er det mest lønnsomme for landsbybefolkningen, men anses som en negativ faktor for landets utvikling. Khat står for inntil 25 % av BNP men legger beslag store områder og betydelige vannmengder – som ellers kunne vært brukt til å dyrke mat.

I 2010 etablerte det internasjonale samfunnet en gruppe kalt "Venner av Jemen" som har gitt nær 7 billioner dollar til Jemen. Jemen er nummer 133 av 169 på FNs liste over menneskelig utvikling (Human Development Report 2010)

Kort om

Jemen

Hovedstad:

Sana'a

Etniske grupper:

arabere

Språk:

arabisk

Religion:

islam

Innbyggertall:

25 535 086

Styreform:

Republikk

Areal:

527 970 km2

Myntenhet:

Riyal à 100 fil

BNI pr innbygger:

3 792 PPP$

Nasjonaldag:

22. mai

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017