Hopp til innhold

Jordan

Det hashimitiske kongeriket Jordan

Kongefamilien har en viktig rolle i Jordan. Landet blir sterkt påvirket av den politiske utviklingen i nabolandene.

Sist oppdatert 08.10.2015

Geografi og miljø

Jordan har en to mil lang kyststripe sør ved Aqababukten, og er ellers omgitt av naboland på alle kanter. Store deler av landområdet er et tørt høyplatå på mellom 700 og 1000 meters høyde. I vest begynner en dyp dal, som leder ned til Jordanelven og Dødehavet. Dødehavet ligger 400 meter under havoverflaten, og er jordklodens laveste punkt. I nordøst er det ørkenlandskap, og alle de store byene ligger vest i landet.

Mangel på ferskvann er Jordans største miljøproblem. Det har vært forsøkt mange vannprosjekter med nabolandene, men den politiske uroen i regionen gjør det vanskelig.  I 2002 ble Jordan og Israel enige om å bygge en vannledning fra Rødehavet til Dødehavet for å unngå at Dødehavet tørker ut. Vannivået i Dødehavet synker med én meter i året, fordi Jordanelven blir tappet hardt for ferskvann for å holde i gang jordbruket. Andre miljøutfordringer for Jordan er avskoging, overbeite, jorderosjon og ørkenspredning.

1972
2002

Vannstanden i Dødehavet synker med omtrent en meter i året. Les mer

Ecoprint

0.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Jordan ville vi trenge 0.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Dagens Jordan har vært bebodd i 8000 år og har vært under både kristen og muslimsk kontroll. Fra 633 ble Jordan ble underlagt araberne. Mellom 1516–1918 overtok tyrkerne i Det osmanske riket. Etter første verdenskrig krevde arabiske nasjonalister selvstendighet, men dette ble avvist av Frankrike og Storbritannia. Stormaktene delte heller Midtøsten mellom seg i mandatområder, og Storbritannia fikk Jordan. Noen år etter ble Jordan delvis selvstendig, men britene hadde fremdeles kontroll over militæret, økonomien og utenrikspolitikken. Jordan ble et uavhengig kongedømme da britene trakk seg ut i 1946. Siden da har utviklingen i landet vært tett knyttet til Israel/Palestinakonflikten. Ved opprettelsen av Israel i 1948 gikk Jordan, sammen med Egypt, Syria og Irak, til krig, og okkupperte Vestbredden og Øst-Jerusalem. Områdene ble gjenerobret av Israel i 1967 og da tapte Jordan rike jordbruksområder og mange turistattraksjoner i det hellige land. Jordan inngikk fredsavtale med Israel i 1994. 

Samfunn og politikk

Jordan er et monarki, og mesteparten av makten ligger hos kongefamilien. Den jordanske hashemittiske kongefamilien regnes for å være etterkommere av profeten Muhammed, noe som gir den legitimitet hos befolkningen. Kongen er statssjef og øverstkommanderende for hæren. Han har også utøvende makt, og har rett til å erklære krig, slutte fred, utlyse eller avlyse valg, og oppløse parlamentet. Det var ikke før i 1992 at det ble tillatt med politiske partier i landet. Det viktigste partiet er Den islamistiske aksjonsfronten, som er knyttet til den islamistiske bevegelsen Det muslimske brorskapet. Jordan har lenge vært blant Vesten og USAs nærmeste allierte i regionen. Etter at det brøt ut borgerkrig i nabolandet Syria har Jordan tatt imot over en halv million syriske flyktninger. I tillegg er det registrert over 2 millioner palestinske flyktninger i landet, noe som utgjør mellom 60-70 prosent av befolkningen.

Økonomi og handel

Til tross for mangel på naturressurser og en liten jordbrukssektor, har Jordan oppnådd større velstand enn mange andre land i regionen. Dette skyldes hovedsakelig bistand fra utlandet, inntekter fra jordanere som jobber utenlands, og eksport av fosfat. I tillegg drar Jordan nytte av å være knutepunkt for handelen mellom Europa og Midtøsten, og av å ha en velutdannet arbeidsstyrke. Bygg og anlegg, samt varetransport er viktig næringsgrener, og det satses på oppbygging av en IT-industri. Jordan vil også videreutvikle turismen, som er en viktig inntektskilde for landet. Det store flertallet kommer fra andre muslimske land, blant annet reiser veldig mange gjennom Jordan på sin pilegrimsferd til Mekka.

FN-rollespill:

FN-sambandet har i skoleåret 2015/2016 et tilbud til skolene om å spille ut en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet på FN-sambandets nettsider

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Jordan er valgt til å sitte i Sikkerhetsrådet i to år (2014 til ut 2015).

Jordan har i flere tiår hatt et nært samarbeid med USA og Storbritannia, både økonomisk, militært og politisk. Jordan har hatt en pro-vesten-politikk og har vært en viktig alliansepartner for NATO. Forholdet til USA og Vesten fikk seg en knekk under Gulfkrigen, da Jordan ikke ville ta avstand fra Irak og valgte å forholde seg nøytral, men har siden bedret seg igjen. Jordan har fått økonomisk støtte fra USA i mange tiår, både i form av lån og lånegarantier. USA har også støtte ulike utviklingsprosjekter innen helse, utdanning og infrastruktur.

I forbindelse meg at syriske flyktninger har strømmet til Jordan har USA gitt økonomisk støtte til å håndtere flyktningstrømmen, og i tillegg garantert for lån til Jordans sårbare økonomi.

Jordans forhold til Russland har vært stabilt og vennlig etter at det ble opprettet diplomatiske forbindelser mellom landene på 60-tallet. 

Forholdet til Syria og Irak

Forholdet mellom Jordan og Syria går langt tilbake. Tidligere var Jordan en del av Syria. Etter første verdenskrig ble statene dannet, etter en avtale mellom Storbritannia og Frankrike. Forholdet mellom Syria og Jordan har svingt mellom stabilt og diplomatisk til væpnede konflikter. Siden den første gulfkrigen på begynnelsen av 1990-tallet har forholdet mellom landene bedret seg. Etter at Jordan og Israel signerte en fredsavtale og etablerte diplomatiske forbindelser har Jordan blitt et viktig transittområde for syriske foretningsfolk som skal gjøre foretninger i palestinske deler av Israel. Siden starten på borgerkrigen i Syria har forholdet mellom Jordan og Syria blitt mer komplisert. Det har vært tilfeller av sammenstøt mellom syriske og jordanske styrker i grenseområdene mellom landene.

Som Syrias naboland blir Jordan sterkt påvirket at den syriske borgerkrigen. Syriske flyktninger startet å komme over grensen til Jordan i 2011 og siden den gang har anslagsvis 600 000 syriske flyktninger kommet til Jordan. Dette er tall basert på registrerte flyktninger. Tallet er i antakelig en god del høyere. Det er opprettet flyktningleirer i Jordan og  flere er under bygging. Ulike hjelpeorganisasjoner står for den praktiske oppbyggingen av leirene, men det er Jordan som har det offisielle administrative ansvaret for leirene.

Sammen med Luxembourg og Australia var Jordan med på å forhandle frem resolusjonen om Syria som ble vedtatt i februar 2014. Jordan uttalte at de hadde fått bredest mulig enighet om resolusjonen. De uttalte også at borgerkrigen i Syria har store konsekvenser for nabolandene, spesielt Jordan, og at den truer sikkerheten og stabiliteten i hele Midtøsten-regionen. Jordan kommer til å følge nøye med på at partene i konflikten retter seg etter resolusjonen. 

IS har angrepet Jordan og demonstrativt drept en jordansk pilot i forsøk på å lokke Jordan inn i krigen i Irak. Med økt jordansk militært engasjement vil IS fremstille krigføringen som selvforsvar. Hat mot de jordanske styresmaktene har vært med IS fra begynnelsen, mye på grunn av grunnleggeren av IS, Abu Musab al-Zarqawi, som selv kommer fra Jordan. Zarqawi ble drept i et amerikansk luftangrep i Irak i 2006, men hans politiske holdninger lever videre i IS. Jordan har derfor et økende behov for å få nedkjempet IS i Irak og Syria.     

Tips

Som et av landene som er mest påvirket av krigen i Syria, er det meget viktig for Jordan at Sikkerhetsrådet greier å komme til enighet og slutter å være handlingslammet i krigen i Syria. Svært mange flyktninger kommer fra Syria til Jordan, og mange flyktningleire er opprettet. Det er sannsynlig at Jordan vil støtte alle forslag som kan gjøre at den humanitære situasjonen i regionen bedre, og at de vil støtte forsøk på å få avsatt Assad og å få en overgang til et annet styre. Jordan ønsker at krigen skal ta slutt på en diplomatisk og fredelig måte, og ønsker ikke en opptrapping av krigen i nabolandet. Likevel er Jordan blant landene som har deltatt i den amerikanskledede koalisjonen som bomber IS-mål i Syria. Jordan har mest sannsynlig bidratt til frakt av våpen inn til opprørsgrupper i Syria. De ønsker derfor ikke våpenembargo, men ønsker nok ikke at det snakkes så mye om dette i Sikkerhetsrådet.

Kort om

Jordan

Hovedstad:

Amman

Etniske grupper:

Arabere 98%, armenere 1%, Circassian 1%

Språk:

Arabisk (offisielt)

Religion:

Muslimer 97,2 % (hovedsakelig sunnimuslimer), kristne 2,2 %, andre 0,6 % (2010)

Innbyggertall:

7 689 760

Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Areal:

89 320 km2

Myntenhet:

Jordanske dinarer

BNI pr innbygger:

10 880 PPP$

Nasjonaldag:

25. mai

Satellittbilder

Vannforbruk: Dødehavet

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017