Hopp til innhold

Kamerun

Republikken Kamerun

Kamerun er et av de mest kulturelt, geografisk og språklig varierte landene på det afrikanske kontinentet, og kalles derfor gjerne et Afrika i miniatyr.

Sist oppdatert 10.02.2015

Geografi og miljø

Kamerun ligger tett ved ekvator og naturen er veldig variert. Sør i Kamerun er det mye regnskog, nordover kommer et høyere parti, et platå, og helt nord finner man savannelandskap. Helt i vest ligger Kamerunfjellet, landets høyeste topp, - en vulkan. Myndighetene arbeider for å forebygge fremtidige katastrofer hvis vulkanen igjen får utbrudd. 

Årstidene skifter mellom regn- og tørkeperioder. Sør i landet er det to regnperioder og mye nedbør. I nord preges de nordområdene er det et tørrere klima med én regnperiode i året. Temperaturen svinger lite i landet som helhet og ligger i hovedsak mellom 25 og 35°C. Ettersom hele 40 prosent av Kamerun er dekket av regnskog er tømmer en viktig eksportvare. Hogsten kan imidlertid også utgjøre et miljøproblem. Uttaket av tropisk tømmer er preget av korrupsjon, og så mye som 50 prosent av den totale hogsten er ulovlig. Mye av den lovlige hogsten kan dessuten være like uforsvarlig og miljøødeleggende som den ulovlige, og avskogningen truer flere dyrearter. Men den følsomme balansen i regnskogen trues ikke bare av skogbruk. En oljeledning mellom Tsjad og Kamerun som ble bygd i 2003 kritiseres av miljøorganisasjoner for å utgjøre en trussel mot mangfoldet i landets dyreliv.

1971
2006

Lange tørkeperioder har gjort at Tsjadsjøen er i ferd med å forsvinne. Les mer

Ecoprint

0.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kamerun ville vi trenge 0.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

På 1000-tallet kom det muslimske nomadefolket fulani til områdene som i dag er Kamerun. I 1472 kom portugisere til kysten av Kamerun og kalte landet opp etter rekene de trodde de hadde funnet i Wuorielven. Landet kom under tysk kontroll på slutten av 1800-tallet, men ble delt mellom Frankrike og Storbritannia etter første verdenskrig, som del av krigsoppgjøret. Etter andre verdenskrig ble befolkningen mer og mer misfornøyd med kolonistyret. Opprøret ble etter hvert umulig å overse for Storbritannia og Frankrike. I 1961 ble den selvstendige forbundsrepublikken Kamerun opprettet. Landet er delt mellom en franskspråklig og en engelskspråklig del. Fire av fem har fransk som andrespråk, mens resten har engelsk som andrespråk. Førstespråket er en form for kamerunsk. Det finnes en konflikt mellom den franskspråklige og engelskspråklige delen, som går tilbake til 1972 da føderasjonen mellom det britiske Kamerun og republikken Kamerun ble ett Kamerun. De engelskspråklige ser på seg selv som diskriminerte.

Landet var lenge en ettpartistat, men selv om det har vært tillatt med opposisjonspartier de siste tiårene har Kamerun siden selvstendigheten i 1961 bare hatt to statsledere. Ahmadou Ahidjo lyktes med å skape enighet i landet etter mange urolige år. Regimet greide å få igang en økonomisk vekst, basert på handel med kaffe og kakao. Veksten fikk enda mer fart etter at landet fant olje, og kunne selge til utlandet. 

I 1982 overlot president Ahidjo frivillig makten til Paul Biya. Han kom fra samme parti, og ble statsminister. Etter at Biya overtok økte den politiske uroen og de interne konfliktene ble mer tydelige. Biyas bygget sin makt på et nettverk blant de franskspråklige i de sentrale og sørlige delene av landet. I 1980-årene ble situasjonen forverret av at markedsprisene på kaffe, kakao og olje sank. I starten brukte landet oppsparte inntekter fra oljen for å dekke underskudddene, men etter noen år var lageret tomt. Kamerun så seg nødt til å ta opp store lån i Verdensbanken. I 1997 fikk landet slettet store deler av denne gjelden. Den sittende presidenten har gjentatte ganger blitt anklaget for valgfusk, og store deler av opposisjonen dannet i 2003 en felles protest for å kunne utfordre Biya, uten å lykkes. I 2004 forsøkte Biya å åpne opp for at de engelskspråklige og muslimene i nord skulle få større innflytelse i politikken. 

Både i 1999 og i 2004 var Kamerun øverst på listen over de mest korrumperte landene i verden. Under finanskrisen i 2008 økte prisene på brensel og mat. Dette utløste store protester. Samme år fikk Biya vedtatt en lovendring som gjør at han kan velges som president for uendelig mange perioder. Han ble valgt for tredje gang i 2011, selv om han også da ble beskyldt for valgfusk. I løpet av 2014 har alle interne saker kommet i skyggen av den vanskelige sikkerhetssituasjonen i nabolandene. Borgerkrigen i den Sentral-afrikanske republikk drev titusenvis av flyktninger over grensen til Kamerun. Enda mer alvorlig er trusselen fra den nigerianske islamistiske Boko Haram, som både skaper en flyktningsstrøm inn i landet og har utført angrep på kamerunsk område. Islamistene har også rekruttert medlemmer i Kamerun. 

Samfunn og politikk

Paul Biya er en av Afrikas presidenter som har sittet lengst ved makten, hele 27 år. Presidentens makt er omfattende, og gir ham både direkte kontroll over landets oljeinntekter og retten til å velge statsminister. Korrupsjon er et enormt problem. Samtidig som president Biya jevnlig avsetter korrupsjonsanklagede ministere er han kjent for å splitte opposisjonen ved hjelp av bevisst bruk av etnisk tilhørighet og en egen evne til å kjøpe ut viktige politiske motstandere. Innbyggernes tillit til Kameruns politiske ledelse, domstoler og politi har lenge vært dårlig. Til tross for mangelfull respekt for menneskerettigheter og spenninger mellom kristne og muslimer og mellom engelsk- og fransktalende har situasjonen i Kamerun vært relativt fredelig, sammenlignet med andre land i regionen. I 2006 fikk Kameruns kanskje fremste utenrikspolitiske utfordring en løsning da landet underskrev en avtale om nigeriansk overføring av halvøya Bakassi til Kamerun. Daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan, sto sentralt i fremforhandlingen av avtalen som endte konflikten om den oljerike halvøya. 

Omtrent to av fem i Kamerun regnes som fattige, og lever på under 2 dollar om dagen. Særlig i nord og øst har andelen fattige økt de siste årene. Tilgangen på helsetjenester, rent vann og sanitæranlegg er dårlig. Generelt er tilstanden litt bedre i byene, enn på landsbygda. Vanlige sykdommer er aids, malaria, tuberkulose, gulsot og mage-og tarmsykdommer. Med internasjonal støtte har landet gjennomført vaksinasjonsprogrammer mot meslinger og polio. 

Kameruns befolkning består av 250 folkegrupper. Hovedgruppen béti-fang er president Biyas maktbase, og er overrepresentert i regjeringen og statsapparatet. Nord i Kamerun bor en blanding av muslimske (fulani) og ikke-muslimske grupper. Fulani har en sterk stilling i samfunnet, på grunn av sitt høye utdanningsnivå og økonomiske styrke. Befolkningen er ujevnt fordelt i landet. Tre av fire bor på en tredel av landområdet. Det bor flest i vest. Sør, nord og øst er tynt befolket. 

Mange kamerunere søker seg til utlandet på jakt etter arbeid. Samtidig tar Kamerun imot mange innvandrere, særlig fra Den sentral-afrikanske republikk, Tsjad og Nigeria. FN har advart om en humanitær krise i området. 

Økonomi og handel

Kameruns økonomi er godt over gjennomsnittet i Afrika, og har det siste tiåret opplevd stabil vekst. Forutsetningene er gode. Landet har tilgang på oljeressurser, andre naturressurser og gode forutsetninger for jordbruk. Jordbruk har en svært viktig plass i landets økonomi. Kamerun er rikt på naturressurser og opplevde på 1960- og 70-tallet økonomisk fremgang basert på eksport av kakao, kaffe og økt produksjon av varer til eget forbruk. Da det ble oppdaget olje utenfor landets vestkyst økte den økonomiske veksten ytterligere mot slutten av 70-tallet, før fallet i verdens råvarepriser i andre halvdel av 1980-førte til en økonomisk krise. Kamerun måtte ta opp store lån og økte sin utenlandsgjeld betydelig, noe som i 1990 tvang frem et samarbeid med Pengefondet. Fra midten av 1990-tallet begynte økonomien endelig å vise tegn på bedring, med en årlig vekst på mellom 4 og 5 prosent. At økonomien er i bedring, betyr likevel ikke at fattigdommen har blitt mindre. Korrupsjon og dårlige veier, flyplasser, havner og jernbane osv., hindrer utviklingen i landet. I tillegg er rikdommen ujevnt fordelt. 

Siden handelen med andre land er basert på noen få produkter, er økonomien sårbar for svingninger på verdensmarkedet og været. Oljen er på vei til å ta slutt. Dersom det ikke oppdages nye kilder, regner man med at det vil være tomt innen 2022. Kina er et av landene som har investert stort i landets oljeindustri. Og i 2011 lovet Kina lån til Kamerun for å bygge et dypere havnebasseng i Kribi, hvor oljen skipes ut fra. 

I forkant av presidentvalget i 2011 advarte pengefondet om at den utbredte fattigdommen, ungdomsarbeidsledigheten og de økende forskjellene i landet kunne føre til økt uro i landet. 

Kort om

Kamerun

Hovedstad:

Yaoundé

Etniske grupper:

Kamerunske høylendere 31%, ekvatorialbantu 19%, kirdi 11%, fulani 10%, nordvestbantu 8%, østnigritere 7%, andre afrikanere 13%, ikke-afrikanere 1%

Språk:

24 større afrikanske språk, fransk og engelsk

Religion:

Afrikanske religioner 40%, kristne 40%, muslimer 20%

Innbyggertall:

23 393 129

Styreform:

Republikk

Areal:

475 440 km2

Myntenhet:

CFA-franc à 100 centimes

BNI pr innbygger:

3 123 PPP$

Nasjonaldag:

20. mai

Satellittbilder

Tørke: Tsjadsjøen

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017