Kamerun
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Kamerun er et av de mest kulturelt, geografisk og språklig varierte landene på det afrikanske kontinentet, og kalles derfor gjerne et Afrika i miniatyr.
Geografi og miljø
Kamerun ligger tett ved ekvator og har et tropisk klima. Mens landet i sør er dekket av regnskog, ligger det nordlige Kamerun på et platå mellom 900 og 1300 meter over havet. Årstidene skifter mellom regn- og tørkeperioder. Mens det sør i landet er to regnperioder og rikelig med nedbør, preges de nordlige, høytliggende områdene av et tørrere klima med én regnperiode i året. Temperaturen svinger lite i landet som helhet og ligger i hovedsak mellom 25 og 35°C. Ettersom hele 40 prosent av Kamerun er dekket av regnskog er tømmer en viktig eksportvare. Hogsten kan imidlertid også utgjøre et miljøproblem. Uttaket av tropisk tømmer er preget av korrupsjon, og så mye som 50 prosent av den totale hogsten er ulovlig. Mye av den lovlige hogsten kan dessuten være like uforsvarlig og miljøødeleggende som den ulovlige, og avskogningen truer flere dyrearter. Men den følsomme balansen i regnskogen trues ikke bare av skogbruk. En oljeledning mellom Tsjad og Kamerun som ble bygd i 2003 kritiseres av miljøorganisasjoner for å utgjøre en trussel mot mangfoldet i landets dyreliv.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kamerun ville vi trenge 0.4 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
På 1000-tallet kom det muslimske nomadefolket fulani til områdene som utgjør dagens Kamerun. I 1472 kom portugisere til kysten av Kamerun og kalte landet opp etter rekene de trodde de hadde funnet i Wuorielven. Landet kom under tysk kontroll på slutten av 1800-tallet, men ble delt mellom Frankrike og Storbritannia etter første verdenskrig som del av krigsoppgjøret. Etter andre verdenskrig ble den voksende misnøyen med kolonistyret etter hvert umulig å tøyle for Storbritannia og Frankrike og i 1961 ble den selvstendige forbundsrepublikken Kamerun opprettet. Landet var lenge en ettpartistat, men selv om det har vært tillatt med opposisjonspartier de siste tiårene har Kamerun siden selvstendigheten i 1961 bare hatt to statsledere. I 1982 overlot president Ahidjo frivillig makten til partifelle og statsminister Paul Biya. Den sittende presidenten har gjentatte ganger blitt anklaget for valgfusk, og store deler av opposisjonen dannet i 2003 en felles front for å kunne utfordre Biya, uten å lykkes.
Samfunn og politikk
President Paul Biyas makt er omfattende, og inkluderer både direkte kontroll over landets oljeinntekter og retten til å velge statsminister. Anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency International utpekte i 1998 Kamerun til verdens mest korrupte land og også i dag er korrupsjon et omfattende problem. Samtidig som president Biya jevnlig avsetter korrupsjonsanklagede ministere er han kjent for å splitte opposisjonen ved hjelp av bevisst bruk av etnisk tilhørighet og en egen evne til å kjøpe ut viktige politiske motstandere. Innbyggernes tillit til Kameruns politiske ledelse, domstoler og politi har lenge vært i tilbakegang. I senere tid har dette gitt seg utslag i studentprotester og en økende bruk av selvjustis. Til tross for mangelfull respekt for menneskerettigheter og spenninger mellom kristne og muslimer og mellom engelsk- og fransktalende har situasjonen i Kamerun vært relativt fredelig, sammenlignet med andre land i regionen. I 2006 fikk Kameruns kanskje fremste utenrikspolitiske utfordring en løsning da landet underskrev en avtale om nigeriansk overføring av halvøya Bakassi til Kamerun. Daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan, sto sentralt i fremforhandlingen av avtalen som endte konflikten om den oljerike halvøya.
Økonomi og handel
Kameruns økonomi er godt over gjennomsnittet i Afrika, og har det siste tiåret opplevd stabil vekst. Jordbruk har en svært viktig plass i landets økonomi. Kamerun er rikt på naturressurser og opplevde på 1960- og 70-tallet økonomisk fremgang basert på eksport av kakao, kaffe og økt produksjon av varer til eget forbruk. Da det ble oppdaget olje utenfor landets vestkyst økte den økonomiske veksten ytterligere mot slutten av 70-tallet, før fallet i verdens råvarepriser i andre halvdel av 1980-førte til en økonomisk krise. Kamerun måtte ta opp store lån og økte sin utenlandsgjeld betydelig, noe som i 1990 tvang frem et samarbeid med Pengefondet. Fra midten av 1990-tallet begynte økonomien endelig å vise tegn på bedring, med en årlig vekst på mellom 4 og 5 prosent. At økonomien er i bedring, betyr likevel ikke at fattigdommen har blitt mindre. En rapport publisert av FNs utviklingsprogram (UNDP) i 1999 viste at 51 prosent av Kameruns befolkning lever under fattigdomsgrensen.
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Midt-Afrika
Satellittbilder
Tsjadsjøen
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
Menneskerettighetsrådet
OIC
Samveldet
Valutafondet
Verdensbanken
Kamerun ble medlem av FN i 1960.
Hovedstad:
Yaoundé
Etniske grupper:
Kamerunske høylendere 31%, ekvatorialbantu 19%, kirdi 11%, fulani 10%, nordvestbantu 8%, østnigritere 7%, andre afrikanere 13%, ikke-afrikanere 1%
Språk:
24 større afrikanske språk, fransk og engelsk
Religion:
Afrikanske religioner 40%, kristne 40%, muslimer 20%
Kommentarer