Kasakhstan
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Kasakhstan er et land med rask økonomisk vekst, men sliter imidlertid med store miljøproblemer fra sovjettida.
Geografi og miljø
Kasakhstan er på størrelse med hele Vest-Europa. Mesteparten av landet består av tørt steppelandskap, dekket av gress og sand. I østområdene ligger de kalde og øde Altajfjellene. Landet er uten kysttilgang, og har et kontinentalt klima med kalde vintre og varme somre. Da landet var en del av Sovjetunionen brukte sovjetiske myndigheter regionen til testing av atomvåpen, samt dumping av giftig avfall. Dette har ført til omfattende miljøproblemer, og utgjør en stor helserisiko for landets befolkning. Enkelte områder er radioaktive, i tilegg til at mange av elvene er svært forurenset. Aralsjøen betegnes som en av verdens verste miljøkatastrofer. Vannforsyning til industri og jordbruk fra tilførselselevene har ført til at Aralsjøen i dag er redusert med 70 prosent. Kjemiske miljøgifter blir liggende igjen i de uttørkede områdene, og blåses rundt med vinden som helsefarlig støv.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kasakhstan ville vi trenge 2.5 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Kasakhstan har siden steinalderen vært befolket av ulike nomadestammer. På 1400-tallet hadde stammene utviklet et felles språk, kultur og økonomi. Historikere mener at kasakhstanerne antagelig var de første til å temme og ri på hester. Trusselen om en mongolsk invasjon på begynnelsen av 1700-tallet gjorde at stammene søkte beskyttelse hos den russiske tsaren. Kasakhstanerne så på alliansen som noe midlertidig, men russerne oppfattet den annerledes: De så på Kasakhstan som en ny landsdel. I 1920 ble Kasakhstan russisk republikk, og i 1936 sovjetisk republikk. Et kommunistisk styre ble opprettet, og tvungen innføring av kollektivisering av jorda førte til hungersnød. Sovjetunionen lanserte på 1950- og 1960-tallet det ”Jomfrulige landprosjekt”. Målet var å dyrke opp mesteparten av de nordlige beiteområdene. Russere ble oppfordret til å flytte til Kasakhstan for å dyrke jorda. Resultatet var at mange av de tradisjonelle nomadestammene mistet sitt eksistensgrunnlag, samt at den voldsomme migrasjonen førte til russisk flertall i befolkningen. Da Kasakhstan ble uavhengig i 1991, flyttet store deler av den russiske befolkningen tilbake.
Samfunn og politikk
Formelt er Kasakhstan i dag en demokratisk republikk. Siden uavhengigheten i 1991 har president Nazarbayev, med sitt kommunistiske parti, sittet med makten i landet. Presidenten er øverste sjef i forsvaret, og han kan også nedlegge veto mot parlamentets lovforslag. I 2000 utvidet han sin makt, og kan i dag nærmest ansees som Kasakhstans president på livstid. Å fornærme presidenten blir ansett som en kriminell handling, og det er liten respekt for ytringsfriheten og menneskerettighetene i landet. Ved valget i 2005 ble han gjenvalgt for syv nye år med 90 prosent av stemmene. Nasjonalforsamlingen i landet velges hvert fjerde år. I august 2007 vant presidentens parti en overlegen seier med 88 prosent av stemmene. Opposisjonen i landet, samt internasjonale valgobservatører mente at det ved begge valgene har vært omfattende valgfusk, og at valgene ikke holder internasjonale standarder. Nazarbayev har inngått et tett politisk samarbeid med sin datter. Hun er blant annet representert i parlamentet med eget parti, samt at hun eier store deler av tv- og radioinstitusjonene i landet
Økonomi og handel
Myndighetene har siden uavhengigheten fra Sovjetunionen gradvis liberalisert økonomien, og åpnet opp for utenlandske investeringer. Store funn av olje- og gassreserver i det Kaspiske hav har ført til rask økonomisk vekst. Kasakhstan har tilbakebetalt gjelda til det Internasjonale Pengefondet (IMF), og det syv år før tiden. Oljeledninger har gjort eksporten av olje enklere, og i 2005 ble det åpnet en oljerørledning mellom Kina og Kasakhstan. Landet har også store forekomster av jernmalm, samt verdens største kromgruve. Kasakhstan er imidlertid preget av fattigdom, og stor arbeidsledighet. Det er i hovedsak en liten gruppe som har tjent på privatisering og den økonomiske veksten. En stor andel av befolkningen er sysselsatt i jordbruket, og de driver med oppdrett av sau, svin og storfe, i tilegg til at de dyrker korn og bomull.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Sentral-Asia
Satellittbilder
Forurensning: Aralsjøen
Vannforbruk: Balkashsjøen
Medlemskap/deltakelse
Forente nasjoner (FN)
OIC
OSSE
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
Kasakhstan ble medlem av FN i 1992.
Hovedstad:
Astana
Etniske grupper:
Qazaqer 53.4%, russere 30%, ukrainere 3.7%, usbekere 2.5%, tyskere 2.4%, tatarer 1.7%, uighurer 1.4%, andre/uspesifisert 4.9% (1999)
Språk:
Qazaq, russisk (2001)
Religion:
Muslimer 47%, russisk ortdoks kristne 44%, protestanter 2%, andre/uspesifisert/ingen 7%