Hopp til innhold

Kasakhstan

Republikken Kasakhstan

Kasakhstan er et land med rask økonomisk vekst. Imidlertid sliter landet med store miljøproblemer fra sovjettida, og med et autokratisk system der presidenten sitter på livstid.

Sist oppdatert 21.01.2016

Geografi og miljø

Kasakhstan er på størrelse med hele Vest-Europa. Mesteparten av landet består av tørt steppelandskap, dekket av gress og sand. I østområdene ligger de kalde og øde Altajfjellene. Landet er uten kysttilgang, og har et kontinentalt klima med kalde vintre og varme somre. Da landet var en del av Sovjetunionen brukte sovjetiske myndigheter regionen til testing av atomvåpen, samt dumping av giftig avfall. Dette har ført til omfattende miljøproblemer, og utgjør en stor helserisiko for landets befolkning. Enkelte områder er radioaktive, i tilegg til at mange av elvene er svært forurenset. Aralsjøen betegnes som en av verdens verste miljøkatastrofer. Vannforsyning til industri og jordbruk fra tilførselselevene har ført til at Aralsjøen i dag er redusert med 70 prosent. Kjemiske miljøgifter blir liggende igjen i de uttørkede områdene, og blåses rundt med vinden som helsefarlig støv.

1972
2004

Aralsjøen betegnes som en av verdens verste miljøkatastrofer. I tillegg til at vannstanden har sunket dramatisk, er innsjøen er svært forurenset. Les mer

Historie

Kasakhstan har siden steinalderen vært befolket av ulike nomadestammer. På 1400-tallet hadde stammene utviklet et felles språk, kultur og økonomi. Historikere mener at kasakhstanerne antagelig var de første til å temme og ri på hester. Trusselen om en mongolsk invasjon på begynnelsen av 1700-tallet gjorde at stammene søkte beskyttelse hos den russiske tsaren. Kasakhstanerne så på alliansen som midlertidig, mens russerne oppfattet Kasakhstan som en ny landsdel. I 1920 ble Kasakhstan russisk republikk, og i 1936 sovjetisk republikk. Et kommunistisk styre ble opprettet, og tvungen kollektivisering av jorda førte til hungersnød. Sovjetunionen lanserte på 1950- og 1960-tallet "Det jomfrulige landprosjekt”. Målet var å dyrke opp mesteparten av de nordlige beiteområdene. Russere ble oppfordret til å flytte til Kasakhstan for å dyrke jorda. Resultatet var at mange av de tradisjonelle nomadestammene mistet sitt eksistensgrunnlag, samt at den voldsomme migrasjonen førte til russisk flertall i befolkningen. Da Kasakhstan ble uavhengig i 1991, flyttet store deler av den russiske befolkningen tilbake til Russland.

Samfunn og politikk

Formelt er Kasakhstan i dag en demokratisk republikk. Siden uavhengigheten i 1991 har imidlertid president Nazarbayev, med sitt kommunistiske parti, sittet med makten i landet. Presidenten er øverste sjef i forsvaret, og kan nedlegge veto mot parlamentets lovforslag. Presidenten peker ut regjeringen, og kan avsette den hvis han vil. Han kan også oppløse parlamentet, som velges hvert femte år. Grunnlovsdomstolen har blitt erstattet av et konstitusjonelt råd, der presidenten har vetorett. I 2000 utvidet Nazarbajev sin makt på en måte som gjør det mulig for han å sitte som president på livstid. Det er liten respekt for ytringsfriheten og menneskerettighetene i landet, selv om situasjonen har blitt litt bedre siden sovjettiden. Opposisjonen i landet, samt internasjonale valgobservatører, mente at det ved de siste valgene har vært omfattende valgfusk, og at valgene ikke holder internasjonale standarder. Nazarbayev har inngått et tett politisk samarbeid med sin datter. Hun er blant annet representert i parlamentet med eget parti, samt at hun eier store deler av tv- og radioinstitusjonene i landet

Økonomi og handel

Kazakstan fremstår som et foregangsland blant de tidligere sovjetstatene. En ryddig økonomi og markedsliberal lovgivning har trukket til seg utenlandske investeringer, og etter overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi på 1990-tallet har økonomien vært stabil. Store funn av olje- og gassreserver i det Kaspiske hav har ført til rask økonomisk vekst, og landet har kunnet nedbetale sine lån til Det internasjonale pengefondet (IMF). Oljeledninger har gjort eksporten av olje enklere. Eksport av råvarer som naturgass, og mineraler som kobber, jern og gull er også viktige inntektskilder. Kasakhstan er imidlertid preget av fattigdom, og stor arbeidsledighet. Det er i hovedsak en liten gruppe som har tjent på privatisering og den økonomiske veksten. En stor andel av befolkningen er sysselsatt i jordbruket, og de driver med oppdrett av sau, svin og storfe, i tilegg til at de dyrker korn og bomull.

1978
2001

Rovdrift på vannressursene i Balkashsjøen gjør at den står i fare for å forsvinne hvis ikke dagens vannforbruk endres. Les mer

Kort om

Kasakhstan

Hovedstad:

Astana

Etniske grupper:

Kasaker 63,1%, russere 23,7%, ukrainere 2,1%, usbekere 2.9%, tyskere 1,1%, tatarer 1.3%, uighurer 1.4%, andre/uspesifisert 4.4% (2009)

Språk:

kasakhisk, russisk

Religion:

Muslimer 70.2%, russisk ortodoks kristne 26.2%, ateister 2.8%, andre/uspesifisert/ingen 0.7% (2009)

Innbyggertall:

16 770 447

Styreform:

Republikk

Areal:

2 724 900 km2

Myntenhet:

Tenge

BNI pr innbygger:

25 877 PPP$

Nasjonaldag:

25. oktober

Satellittbilder

Forurensning: Aralsjøen

Vannforbruk: Balkashsjøen

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017