Hopp til innhold

Kina

Folkerepublikken Kina

Kina er verdens mest folkerike land, og har siden 1947 blitt styrt av kommunistpartiet. De siste årene har landet åpnet seg for Vesten, og hatt stor økonomisk fremgang.

Sist oppdatert 09.10.2016

Geografi og miljø

Kinas størrelse, samt regionale forskjeller i høyde og avstand til havet, skaper store variasjoner i landets klima og natur. Den vestlige delen av landet består hovedsakelig av fjell og tørre områder, mens landet mot øst er dekket av fruktbare sletter. Monsunvindene har stor innvirkning på landets klima. Om vinteren dominerer de polare vindene, mens varme og tropiske vinder kommer til landet om sommeren. Utvinning av olje, samt kullproduksjonen, har ført til en omfattende luftforurensning. Flere av de kinesiske byene er rangert blant verdens mest forurensede. Videre har utslipp fra industrien ført til knapphet på rent vann. Avskogning og jorderosjon er noen av årsakene til at Kina siden 1949 har mistet en femtedel av landets dyrkbare områder. I Kina foregår utbyggingen av den største demningen i verden, Tre Kløfter-dammen. Utbyggingen er omstridt blant annet fordi fiskebestanden i elva har gått ned, samt at over en million mennesker har blitt tvangsflyttet.

1987
2004

Tre kløfter-dammen er den største dammen i verden, og dekker en niendedel av det kinesiske kraftbehovet. Likevel er demningsprosjektet omstridt. Les mer

Earth Ecoprint

1.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kina ville vi trenge 1.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

I flere århundrer var Kina en av de mest avanserte sivilisasjonene i verden. De store oppfinnelsene som kompass, krutt, papir og trykkekunsten kommer fra Kina. Landet har blitt styrt av en rekke dynastier, og var en lang periode under mongolsk styre. I 1912 ble den kinesiske republikk opprettet, samtidig som Kinas siste keiserdynasti ble avsluttet. Det nasjonalistiske partiet ”Guomindang” og det kommunistiske partiet kjempet om makten i mange år, men ingen av dem fikk full kontroll over landet. I 1937 brøt det ut krig mellom Kina og Japan. Uenighetene mellom de to partiene ble lagt til side for å slå Japan. Da Kina vant krigen i 1945 brøt det umiddelbart ut en borgerkrig som kostet 12 millioner mennesker livet. Kommunistene, med Mao Zedong i spissen, vant og opprettet Folkerepublikken Kina i 1949. Tilhengerne av det nasjonalistiske partiet trakk seg tilbake og bosatte seg på øya Taiwan, hvor de opprettet Republikken Kina. Mao styrte med jernhånd og lanserte blant annet i 1966 ”Den store proletære kulturrevolusjonen”. Målet var, ifølge Mao, å utrydde alle gamle skikker og sedvaner i det kinesiske samfunnet og erstatte de med kommunistisk ideologi. Maos død i 1976 førte til et oppgjør med de mer radikale elementene i kommunismen.

Samfunn og politikk

Kina er en sosialistisk, enhetsstatlig folkerepublikk. Kommunistpartiet styrer landet, og det fins ikke noen reell opposisjon. Presidenten og statsministeren blir valgt på Den nasjonale folkekongressen, som er statens øverste organ. Kongressens utøvende komité, som er kontrollert av kommunistpartiet, fungerer som lovgivende forsamling resten av året. Respekten for menneskerettighetene er liten. Korrupsjon ansees som et stort problem, og årlig straffes hundrevis av mennesker med døden for økonomiske forbrytelser. For å begrense den enorme befolkningsveksten i landet førte myndighetene lenge en streng politikk, som kun tillot hver familie å få ett barn. De siste årene har denne politikken blitt myket opp. Kinesiske myndigheter blir av Vesten særlig kritisert for deres okkupasjon av Tibet, samt deres krav om at Taiwan bør slutte seg til fastlands-Kina som en provins.

1978
2000

Økonomiske reformer har ført til store endringer i Beijing, som er Kinas nest største by. Les mer

Økonomi og handel

Den økonomiske politikken i Kina har siden Maos død gradvis blitt mer liberalisert. I dag har Kina verdens raskest voksende økonomi. Siden 2010 har landet vært verdens nest største økonomi etter USA. Myndighetene har blant annet åpnet opp for utenlandske investeringer og i 2001 ble Kina medlem av World Trade Organisation (WTO). Hensynet til sosial stabilitet og økonomisk vekst er styrende for kinesisk politikk. Den voldsomme økonomiske utviklingen i landet har ført til at mange millioner kinesere har blitt løftet ut av fattigdom, men at forskjellene i levestandard mellom rik og fattig, by og landsbygd, har økt. Omlag en fjerdedel av Kinas befolkning er fortsatt sysselsatt i jordbruket. Kina er rik på naturressurser som bl.a. kull, olje og jernmalm. Hovedeksporten består av tekstiler, elektroniske produkter, olje og oljeprodukter, kjemikaler og lettere industrivarer og våpen. De senere år har også servicenæringen vokst kraftig. EU, USA og Japan er Kinas viktigste handelspartnere, mens eksporten til nye markeder i Afrika og Asia øker mest. Kinas investeringer i utlandet har økt betydelig de senere år, både i Afrika, Europa og Nord-Amerika.

1978
2003

Byen Shenzhen er en del av Kinas nye kapitalistiske strategi, og har vokst i takt med landets økonomiske utvikling. Les mer

FN-rollespill:

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2016/2017 et spill der elever skal løse en konflikt i FNs sikkerhetsråd. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet

Utenrikspolitikk

Kinas utenrikspolitikk er i utvikling, i takt med landets fremvekst som økonomisk stormakt og behovet for å ivareta voksende interesser i utlandet. Utenrikspolitikken styres av et ønske om stabilitet i nærområdene og gode forbindelser med viktige handelspartnere. Samtidig forsøker Kina, med varierende hell, å forsikre omverdenen om at de har fredelige hensikter. 

Kina satser tungt i Afrika, primært for å sikre seg tilgang til olje, gass og mineraler. I tillegg ønsker Kina å bidra til at afrikanske land kan produsere matvarer for den stadig økende kinesiske befolkningen. Afrikanske land er også viktige markeder for kinesiske varer.

Kina prioriterer rimelig åpenlyst økonomisk utvikling foran politiske og sivile menneskerettigheter. Dette er faktisk mange ganger et fortrinn i konkurransen mot USA og andre land i samarbeid med afrikanske land. Mens vestlige land til en viss grad stiller krav til handelspartnere om demokrati og menneskerettigheter, sier Kina at de ikke har noe med interne forhold i andre land. Dette bidrar til å sikre Kina tilgang på viktige råvarer og økonomier i vekst.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

USA er tradisjonelt Kinas motstander i Sikkerhetsrådet, men de siste 20 årene har det vært en utstrakt handel mellom disse to landene. Selv om det sjelden sies i klartekst, er forholdet til USA svært viktig for kineserne. Det omfattende økonomiske samarbeidet med USA er avgjørende for moderniseringen av Kina. Selv om landets samhandel med landene i Øst- og Sørøst-Asia vokser raskt, er USA det overlegent viktigste eksportmarkedet for Kina. Samtidig er Kina opptatt av å være en motmakt til USA. Kina står for et mer restriktivt syn på hvor mye makt FN skal ha i verden, og ønsker at hvert enkelt land i størst mulig grad skal få bestemme over sine interne forhold.

Forholdet mellom Kina og Storbritannia er ikke det aller beste, men kan beskrives som velfungerende. Storbritannia støtter fullt opp om USA i de aller fleste spørsmål og står derfor ofte mot Kina i FN-saker.

Også Frankrike står langt fra Kina i syn på FN og menneskerettigheter. Likevel finnes det en stor grad av gjensidig respekt og økonomisk avhengighet mellom de to landene.

Forholdet mellom Kina og Russland har tradisjonelt vært godt. Forholdet er preget av gjensidig forståelse, men også av en viss mistenksomhet. I FNs sikkerhetsråd inntar de ofte samme standpunkt, selv om Kina holder en lavere offentlig og diplomatisk profil. Kineserne frykter at Russland skal prioritere forholdet til USA og Europa på bekostning av Kina, uten at de vil innrømme det offentlig. Samtidig er Russland verdens andre største oljeprodusent og Kina er verdens andre største oljekonsument etter USA, så avhengigheten mellom de to landene er stor. De uformelle båndene mellom Kina og Russland er mange og sterke, men ulikhetene er også mange. Mange mener at Kina og Russland ikke lenger er likestilte og at Kina, som den kommende neste superstormakt, kommer til å marginalisere Russland fra regional og global beslutningsmakt. 

Kulturhistorisk er det tette bånd mellom Kina og Japan, men Japans overgrep mot kinesere under andre verdenskrig og Kinas kjernevåpen og voksende militærstyrke bidrar til mistenksomhet og uenigheter. Landene er uenige om hvem som eier øygruppen Senkaku (Diaoyu på kinesisk). De siste årene har det vært mange tilfeller der japanske og kinesiske fartøy og stridfly har møttes i området rundt øyene, og situasjonen er tidvis spent. Samtidig fortsetter handel og investeringer å blomstre mellom de to landene.

Kina har et nært forhold til Malaysia, Angola, og Venezuela. Både Spania og Senegal har handelsavtaler med Kina.

Forholdet til konflikten

Kina har et godt forhold til Syria og handelen mellom landene er av et betydelig omfang. Kina er skeptisk til å blande seg inn i det som de mener er et annet lands anliggende, og støtter Syrias territoriale integritet.

Sammen med Russland har Kina fire ganger lagt ned veto mot resolusjoner om Syria i Sikkerhetsrådet. Begrunnelsene har, blant annet, vært at man må la den politiske prosessen få gå sin gang, være tålmodige og heller fremme våpenhvile mellom partene. Kinas representant i Sikkerhetsrådet uttalte i mai 2014, at Kina var objektiv i forhold til situasjonen i Syria og at Kina ikke hadde egeninteresser i Syria. 

Tips

Kina er opptatt av statssuverenitetsprinsippet og motstander av å blande seg inn i andre land. De mener derfor at Tyrkia ikke har rett til å kontrollere deler av syrisk territorium. Det er grunn til å tro at Kina inntar samme posisjon som Russland i spørsmål som omhandler situasjonen i Syria, og at de vil være tilbakeholdne med å støtte forslag som åpner for å styrte Assad. De ønsker en løsning i Syria uten militær inngripen.

På den annen side er Kina det veto-landet som har brukt veto-retten færrest ganger i FN-historien. Kun ti ganger har de gjort det. Det er derfor sannsynlig at Kina vil søke andre løsninger før de begynner å snakke om veto.

Kina er bekymret for islamske radikale bevegelser.

Kort om

Kina

Hovedstad:

Beijing

Etniske grupper:

Han-kinesere 91.6%, zhuang 1,3, uighur, hui, yi, tibetanere, miao, mansju, mongoler, buyi, koreanere og andre 7.1% (2010)

Språk:

Mandarin, kantonesisk, wu, minbei, minnan, xiang, gan, hakkadialekter og mindre språk

Religion:

Buddhister 18,2%, kristne 5,1%, muslimer 1,8%, tradisjonell religion 21,9%, andre 2,7%, ingen 52,2% (2010)

Øverste politiske leder:

Generalsekretær Xi Jinping

Innbyggertall:

1 401 586 609

Styreform:

Kommunistisk styre

Areal:

9 600 001 km2

Myntenhet:

Yuan

BNI pr innbygger:

14 239 PPP$

Nasjonaldag:

1. oktober

Satellittbilder

Demning: Tre kløfter

Landskap: Huang He-deltaet

Urbanisering: Beijing

Urbanisering: Shenzhen

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017