Kirgisistan
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Kirgisistan sliter med interne konflikter og fattigdom i kjølvannet av sovjettiden.
Geografi og miljø
Kirgisistan er et lite fjelland i Sentral-Asia. Langs grensen til Kina dominerer fjellkjeden Tian Shan som er dekket av snø store deler av året. Her er den høyeste fjelltoppen Pik Pobedy på 7439 moh. Resten av landet består av andre fjellkjeder atskilt av daler. Nordøst er Issyk-Kül, verdens nest største fjellinnsjø, omringet av høye fjelltopper. I sørvest er Ferganadalen hvor elven Syr-Darja renner vestover mot Usbekistan. Mens klimaet i Ferganadalen er subtropisk, er det i nord innlandsklima med store forskjeller mellom vinter og sommer. Forurenset vann er et stort problem i Kirgisistan. Giftig avløpsvann fra gruver blir ikke tilstrekkelig renset fra på grunn av dårlige renseanlegg. Landet plages også av for salt jordsmonn grunnet kunstig vanning av jordbruksområder. Overbeite har ført til at 60 % av landet er rammet av jorderosjon.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kirgisistan ville vi trenge 0.7 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Det antas at kirgisere er av tyrkisk opprinnelse. På 800-tallet erobret de uigurenes rike i det som nå er Mongolia. Djengis Khan beseiret dem på 1200-tallet, og kirgiserne rømte sørover til dagens Kirgisistan. Da russerne kom på 1800-tallet, var området underlagt kokand-khanatet. Det var et usbekisk fyrstedømme som kontrollerte deler av Sentral-Asia på 1700- og 1800-tallet. Mange var misfornøyde med høyt skattetrykk fra Kokand, og overga seg frivillig til Russland. I 1918 ble Kirgisistan del av Sovjetunionen. Kirgiserne var opprinnelig nomader, men i 1928 ble de av Stalin tvunget til å bli bofaste. På kort tid ble de sovjetiske bønder og industriarbeidere. Etter Sovjetunionens fall i 1991 ble Kirgisistan selvstendig. Akajev ble valgt til president, og han innførte markedsøkonomiske reformer for å få økonomien på bena. Siden har landet vært preget av politisk uro. Spenninger mellom makthavende og opposisjonelle har ført til flere sammenstøt. Akajev rømte landet i 2005, og Bakijev ble valgt til ny president.
Samfunn og politikk
Veien mot vellykket demokrati er vanskelig i Kirgisistan. Siden selvstendigheten i 1991 har landet i prinsippet vært demokratisk republikk, men presidenten har hatt stor makt og menneskerettighetene vært truet. Det politiske systemet har vært preget av korrupsjon og valgfusk. Forholdet mellom ulike etniske grupper har lenge vært turbulent. Ferganadalen deles av Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan og er tett befolket. Tvister om land og vann, høy arbeidsløshet og fattigdom har her ført til flere blodige sammenstøt mellom de ulike folkegruppene. Særlig byen Osj på grensen til Usbekistan er utsatt for voldelige opptøyer. Her har det også vært kamper mellom islamistiske bevegelser og den kirgisiske hæren. I april 2010 flyktet president Bakijev til Hviterussland etter store demonstrasjoner i Bisjkek. Landet har nå en midlertidig regjering før nyvalg i 2011. I kjølvannet av dette har de etniske konfliktene i sør tatt seg opp. Helsetilstanden i Kirgisistan er dårlig, mye på grunn av mangel på medisiner, vaksiner og annet medisinsk utstyr. Organisert kriminalitet har godt fotfeste i landet, og øker i takt med narkotikasmuglingen fra Afghanistan og Tadsjikistan.
Økonomi og handel
Kirgisistan er et fattig land med dårlig utviklet infrastruktur og industri. Det er blant annet grunnen til at verdifulle naturressurser som mineraler og jernmalm ikke har ført til økt rikdom. Gull er blitt utvunnet siden 1997 og står i dag for 40 % av eksportinntektene. Bomull, ull og kjøtt er andre viktige eksportvarer. Russland er fremdeles den viktigste handelspartneren, men det ser ut til at Kina er i ferd med å ta over markedet. Korrupsjon har skremt vekk utenlandske investorer. Rundt halvparten av arbeidskraften er sysselsatt i primærnæringen og landet er selvforsynt med jordbruksprodukter. Dette til tross for at bare 7 % av landet har dyrkbar jord. Kirgisistan er det eneste landet i verden med både russisk og amerikansk militærbase, noe som viser at godt forhold til mektige land er viktig med en utsatt posisjon i Sentral-Asia. Det økonomiske potensialet i Kirgisistan er stort. Vannkraftverkene fungerer ikke optimalt, mye på grunn av dårlige ledningsnett. I sovjettiden var landet et turistmål på grunn av vakker natur. Dersom interne konflikter løses, kan turismen igjen blomstre.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Sentral-Asia
Medlemskap/deltakelse
Forente nasjoner (FN)
Menneskerettighetsrådet
OIC
OSSE
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
Kirgisistan ble medlem av FN i 1992.
Kommentarer