Hopp til innhold

Kirgisistan

Republikken Kirgisistan

Etter 1991, og oppløsningen av Sovjetunionen, har etniske spenninger blusset opp i det lille og fattige landet. På 2000-tallet har landet vært herjet av voldsomme uroligheter.

Sist oppdatert 02.03.2015

Geografi og miljø

Kirgisistan er et lite fjelland i Sentral-Asia. Langs grensen til Kina dominerer fjellkjeden Tian Shan som er dekket av snø store deler av året. Her er den høyeste fjelltoppen Pik Pobedy på 7439 moh. Resten av landet består av andre fjellkjeder atskilt av daler. Nordøst er Issyk-Kül, verdens nest største fjellinnsjø, omringet av høye fjelltopper. I sørvest er Ferganadalen hvor elven Syr-Darja renner vestover mot Usbekistan. Klimaet i Ferganadalen er subtropisk. I nord er det innlandsklima med store forskjeller mellom vinter og sommer. Forurenset vann er et stort problem i Kirgisistan. Giftig avløpsvann fra gruver blir ikke tilstrekkelig renset fra på grunn av dårlige renseanlegg. Landet plages også av for salt jordsmonn, på grunn av kunstig vanning av jordbruksområder. Overbeite har ført til at 60 % av landet er rammet av jorderosjon. Det vil si at den dyrkbare jorda slites vekk på grunn av vind, vann, byggevirksomhet og lignende. 

Historie

Man tror at kirgisere opprinnelig kom fra Tyrkia. Tidligere gikk området som Kirgisistan er en del av, under navnet Turkestan, som minner oss om at tyrkiske folkeslag utgjør det viktigste befolkningsinnslaget. På 800-tallet erobret de uigurenes rike, i det som nå er Mongolia. Djengis Khan beseiret dem på 1200-tallet, og kirgiserne rømte sørover til dagens Kirgisistan. Da russerne kom på 1800-tallet, var området underlagt kokand-khanatet. Det var et usbekisk fyrstedømme som kontrollerte deler av Sentral-Asia på 1700- og 1800-tallet. Mange var misfornøyde med høyt skattetrykk fra Kokand, og overga seg frivillig til Russland. I 1918 ble Kirgisistan del av Sovjetunionen. Kirgiserne var opprinnelig nomader, men i 1928 ble de av Stalin tvunget til å bli bofaste. Som en del av sovjets politikk skulle hele det Sentral-asiatiske området deles inn i fem ulike unionsrepublikker. Grensetrekkingen var ganske tilfeldig: Store grupper usbeker og tadsjiker ble for eksempel boende utenfor området som ble tildelt deres gruppe. Systemet fungerte så lenge Sovjetunionen la lokk på konfliktene.

Etter Sovjetunionens fall i 1991 ble Kirgisistan selvstendig. Men i den folkerike Ferghanadalen, som krysser grensene til Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan blusset etniske spenninger opp. Dalen er et lappeteppe av etniske grupper og er et av de mest konfliktfylte områdene i dagens Sentral-Asia. I Kirgisistan ble Akajev ble valgt til president. Han var den eneste av lederne i de nye sentralasiatiske landene som ikke kom fra kommunistpartiet. Han ville gjøre fjellandet til "Sentral-Asias Sveits". Å få modernisert produksjonsapparatet og en nedslitt infrastruktur ble viktig for Akajev. Han gjennomførte en storstilt privatisering  og åpnet for utenlandsk kapital og investeringer. 

I stedet ble styret hans preget av valgfusk og vannstyre. Korrupsjon har gjennomsyret samfunnet og statsapparatet, og er et stort problem. Eksamener, stillinger, byggetillatelser, offentlige kontrakter, dommer - alt er til salgs for den som har penger. Akajev ble styrtet etter et opprør i 2005 - den såkalte tulipanrevolusjonen. Etterfølgeren Bakijev var ikke bedre enn sin forgjenger, han ble fjernet etter opptøyer i april 2010. 

I kjølvannet av at Bakijev ble avsatt, brøt de verste urolighetene i manns minne ut i det etnisk delte Sør-Kirgisistan. I byen Osj ble hele bydeler satt i brann, og hundretusener av usbekere måtte flykte. Den kirigistanske statsmakten har i dag bare begrenset kontroll i sør. Usbekistan, Tadsjikistan, Kina og Russland er alle bekymret for lovløsheten i området, som allerede er et viktig knutepunkt for smugling av opium og heroin fra Afghanistan. Man er redd for at området kan bli en base for islamistiske opprørere. 

Samfunn og politikk

Veien mot vellykket demokrati har vært vanskelig i Kirgisistan. Siden selvstendigheten i 1991 har landet i prinsippet vært demokratisk republikk, men presidenten har hatt stor makt og menneskerettighetene vært truet. Det politiske systemet har vært preget av korrupsjon og valgfusk. Forholdet mellom ulike etniske grupper har lenge vært turbulent. Ferganadalen deles av Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan og er tett befolket. Tvister om land og vann, høy arbeidsløshet og fattigdom har her ført til flere blodige sammenstøt mellom de ulike folkegruppene. Særlig byen Osj på grensen til Usbekistan er utsatt for voldelige opptøyer. Her har det også vært kamper mellom islamistiske bevegelser og den kirgisiske hæren. I april 2010 flyktet president Bakijev til Hviterussland etter store demonstrasjoner i Bisjkek. Landet fikk en midlertidig regjering før nyvalg i 2011. Etter presidentvalget i 2011 er situasjonen fremdeles ustabil. Helsetilstanden i Kirgisistan er dårlig, mye på grunn av mangel på medisiner, vaksiner og annet medisinsk utstyr. Organisert kriminalitet har godt fotfeste i landet, og øker i takt med narkotikasmuglingen fra Afghanistan og Tadsjikistan.

Et annet problem er at militante islamister markerer seg i landet. Myndighetene forsøker å kontrollere visse religiøse samfunn, og flere imamer har blitt fengslet. Usbekere ser det annerledes og mener at myndighetene forsøker å undertrykke opposisjonelle usbekere under dekke av å bekjempe islamsk terrorisme. 

Økonomi og handel

Kirgisistan er et fattig land med dårlig utviklet infrastruktur og industri. Det er blant annet grunnen til at verdifulle naturressurser som mineraler og jernmalm ikke har ført til økt rikdom. Gull er blitt utvunnet siden 1997 og står i dag for 40 % av eksportinntektene. Bomull, ull og kjøtt er andre viktige eksportvarer. Russland er fremdeles den viktigste handelspartneren, men det ser ut til at Kina er i ferd med å ta over markedet. Korrupsjon har for en stor del skremt vekk utenlandske investorer. Rundt halvparten av arbeidskraften er sysselsatt i primærnæringen og landet er selvforsynt med jordbruksprodukter. Dette til tross for at bare 7 % av landet har dyrkbar jord.

Kirgisistan er det eneste landet i verden med både russisk og amerikansk militærbase, noe som viser at godt forhold til mektige land er viktig med en utsatt posisjon i Sentral-Asia. Nærheten til Afghanistan gjør landet til et viktig støttepunkt for NATO.Fremvoksende regionale makter som Iran og Tyrkia investerer også aktivt og trekker fordeler av en felles kulturell arv. Det økonomiske potensialet i Kirgisistan er stort. Vannkraftverkene fungerer ikke optimalt, mye på grunn av dårlige ledningsnett. I sovjettiden var landet et turistmål på grunn av vakker natur. 

Kort om

Kirgisistan

Hovedstad:

Bishkek

Etniske grupper:

Kirgisere 64,9%, usbekere 13,8%, russere 12,5%, dungan 1,1%, ukrainere 1%, uighurer 1%, andre 5,7 (1999)

Språk:

Kirgisisk (offisielt) 64,7%, usbekisk 13,6%, russisk (offisielt) 12,5%, dungun 1%, andre 8,2% (1999)

Religion:

Muslimer 75%, russisk-ortodokse 20%, andre 5%

Innbyggertall:

5 707 529

Styreform:

Republikk

Areal:

199 949 km2

Myntenhet:

Som à 100 tyin

BNI pr innbygger:

3 427 PPP$

Nasjonaldag:

31. august

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017