Kiribati
Republikken Kiribati
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Kiribati er et øyrike som er bekymret for fremtidens klimaendringer og nå lager planer for hvordan de kan evakuere hele befolkningen til et annet land.
Geografi og miljø
Kiribati består av en øy (Banaba) og 32 korallatoller fordelt på tre øygrupper. Korallatollene er dannet på toppene av undersjøiske vulkaner, og de fleste ligger bare noen få meter over havet. Atollene er stort sett dekket av kokospalmer og skruepalmer og har dårlig jordsmonn. Høyeste punkt er på øya Banaba, 80 meter over havet. Ni av ti bor i øygruppen Gilbert Islands, de aller fleste på Tarawa-atollen hvor hovedstaden ligger.
Kiribati har tropisk klima, og nedbørsmengden varierer og tørke er et tilbakevendende problem. Kiribatis største bekymring er uten tvil klimaendringene. Hele landet vil forsvinne hvis forskernes prognoser for hvor mye havet vil stige slår til. I 2008 tok statsministeren initiativ til å lage en langsiktig beredskapsplan for evakuering og bosetting av Kiribatis befolkning i andre land. Han henvendte seg i første omgang til New Zealand og Australia, og mente at hele befolkningen vil måtte flytte i løpet av de neste 50 årene.
Historie
De første menneskene slo seg ned på øyene så tidlig som tre tusen år før Kristus. De fleste øyene i Mikronesia, utenom Gilbert-øyene, har tradisjonelt vært basert på kvinnelig familiestruktur (matriarkat).
De første europeere var spanske sjøfarere som kom på 1500-tallet, men øyene fikk navnet fra Thomas Gilbert, en britisk eventyrer som slo seg ned i 1788. På 1800-tallet brukte hvalfangere øyene som base under spermhvalfangsten og fra 1900 ble det satt i gang storstilt fremstilling av fosfat. Øyene ble annektert av Storbritannia fra 1880 og fikk status som kronkoloni i 1915. Under den annen verdenskrig var Kiribati okkupert av japanerne.
Kronkolonien fikk indre selvstyre 1971. I 1975 ble noen øyer fraskilt som en selvstendig stat, Tuvalu, og ønsket om uavhengighet vokste i regionen. Den nye staten Kiribati fikk selvstendighet i 1979. Ved en vennskapsavtale samme år fraskrev USA seg formelt sine territoriale krav på 14 av de 33 øyene Kiribati består av.
Samfunn og politikk
Grunnloven fra 1979 slår fast at Kiribati er republikk. Presidenten er stats- og regjeringssjef og utnevner alle landets dommere. Presidentene utnevner også regjeringen som, i tillegg til presidenten, består av visepresident, justisminister og 12 andre ministere. Politiske partier i egentlig forstand finnes ikke, i stedet er politikken løst organisert i allianser som først og fremst bygger på familiebånd og geografisk samhørighet.
Livet i Kiribati dreier seg rundt storfamilien og maneaban, det vil si huset som utgjør samlingsplassen i hver by og landsby. Samfunnet preges av tradisjonelle tanker om at kollektive interesser går foran individet, og at politikken skal drives av eldre menn.
Landet ble til en viss grad bygd ut og modernisert i den sterkt eksportorienterte økonomien tidlig på 1900-tallet og skoler og helsevesen er bygd ut etter vestlig modell. Det finnes ikke riksdekkende telefonnett på Kiribati og bare 2 % av innbyggerne brukte internett i 2008. De store avstandene gjør også samferdsel vanskelig.
Økonomi og handel
Befolkningen i Kiribati lever for det meste av småskala jordbruk og fiske. Bare én av fire har vanlig, betalt arbeid, og rundt halvparten av disse jobber i det offentlige. Frem til 1979 ble fosfat utvunnet på Banaba og avviklingen av næringen, som stod for omkring 80 % av eksportinntektene og 50 % av statsinntektene, har hatt en ødeleggende virkning på økonomien.
Fiske har tidligere vært en viktig næring, men det statlige fiskeriselskapet ble nedlagt i 1991 på grunn av sterk nedgang i fangsten. Salg av fiskerilisenser til andre land har siden blitt en viktig inntektskilde. Kiribatiere som arbeider i utlandet eller på utenlandske skip overfører også store og viktige bidrag til Kiribatis økonomi. Turisme er et satsningsområde og utgjør rundt 15 % av landets inntekter.
Storbritannia og USA har brukt øya Kiritimati (Christmas Island, for øvrig verdens største korallatoll) som operasjonsbase for kjernefysiske prøvesprengninger siden 50-tallet. Flere øyer i Kiribati har også blitt brukt som utskytnings- og landingsbaser for romfartøyer.
Andre landsider
Kontinent/region
Oseania
Mikronesia
Medlemskap/deltakelse
Forente nasjoner (FN)
Minst utviklede land
Samveldet
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
Kiribati ble medlem av FN i 1999.
Hovedstad:
Bairiki på Tarawa
Etniske grupper:
Mikronesere 98, 8%
Språk:
I-Kiribati, engelsk (offisielt)
Religion:
Katolikker 55%, protestanter 36%, Mormonere 3.1%, Bahai 2.2%, Syvende dags adventister 1.9%, andre 1.8%