Hopp til innhold

Komorene

Føderale islamske republikken Komorene

Komorene har hatt 21 kupp og kuppforsøk siden de ble en selvstendig nasjon i 1974 og er et av verdens fattigste land. Navnet er av arabisk opprinnelse og betyr 'de små måneøyer'.

Sist oppdatert 15.03.2015

Geografi og miljø

Komorene ligger i Mosambikkanalen, mellom Madagaskar og den afrikanske østkysten. Landet består av fire større vulkanøyer, og mange småøyer. De er hovedsakelig bygd opp av sorte basaltlag med korallrev rundt. Det høyeste fjellet er den aktive vulkanen Kartala, 2361 meter over havet. Savanne og plantasjer dominerer landskapet på de sentrale delene av øyene, mens kysten har våtmarksområder. Skogene som tidligere dekket øyene er borte, og ødeleggelse av jordsmonnet er et stort problem. 

Øyene har et tropisk kystklima, med små årlige temperaturvariasjoner og mye nedbør. Den opprinnelige landpattedyrfaunaen består av seks flaggermusarter og to halvapearter. 150 fuglearter er registrert, nesten halvparten av de 43 artene som hekker er stedegne (endemiske) og mange er utryddelsestruede. 

Ecoprint

0.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Komorene ville vi trenge 0.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Komorene ble trolig først bebodd av melanesisk-polynesiske folk fra 500-tallet. Senere flyttet folk både fra østkysten av Afrika og fra Indonesia, Madagaskar og Persia, så vel som fra arabiske områder. Øyene var underlagt mange sultaner og tidlig på 1500-tallet ble Komorene oppdaget av europeiske sjøfarere. De neste årene bosatte portugisere, nederlendere og franskmenn seg der. Frankrike la under seg Mayotte i 1843, og de tre andre øyene kom under fransk beskyttelse 1886. Øyene fikk status som oversjøisk fransk territorium i 1947, med egen representasjon i den franske nasjonalforsamling. I 1961 fikk Komorene indre selvstyre og selvstendighet ble oppnådd i 1974. Den ene av de fire øyene, Mayotte, valgte å forbli fransk ved folkeavstemning. Dyp splittelse har preget Komorene helt fra selvstendigheten. Konflikten om Mayottes status har senere stått sentralt i forholdet mellom Komorene og Frankrike, hvor Komorene vil overta kontrollen over øya, mens Frankrike har stått fast på at øyas innbyggere må bestemme. Komorene har vært preget av stor politisk uro, og det har vært 21 kupp og kuppforsøk siden landet ble selvstendig. 

Fra midten av 1980-årene hadde myndighetene på Komorene nære forbindelser med apartheid-regimet i Sør-Afrika. I nyere tid har Sør-Afrika meglet i konflikter på øya. I 1993 ble Komorene medlem av den arabiske liga. Etter et kupp i 1999 trakk både Frankrike og USA tilbake sin militære bistand til landet. Frankrike gjenopptok samarbeidet i 2002. 

Den svake politiske ledelsen har gjort det mulig for utenlandske leiesoldater å ha mer eller mindre fullstendig kontroll over øyene. I 2001 ble det innført en ny grunnlov. Den sier at presidentposten skal rullere mellom de tre hovedøyene. Det skapte håp om større politisk stabilitet. I 2006 fikk landet oppleve sitt første fredelige maktskifte siden 1975. Et lokalt opprør på øya Anjouan i 2007-2008 ble slått ned av en invasjonstropp med støtte av soldater fra den Afrikanske Union (AU). Både Frankrike og USA støttet innblandingen. En årsak til Komorenes økonomiske vanskeligheter har vært at det er kjempedyrt å ha fire presidenter, - en unionspresident og tre øypresidenter, og regjeringer og parlamenter. Ved en folkeavstemning i 2009 stemte 90% for en slik endring, selv om valgdeltakelsen var lav. 

I 2015 har det blitt holdt valg, i to omganger. Valget skulle egentlig holdes i 2014, men hadde blitt utsatt to ganger på grunn av problemer med å dele ut valgkort. Den afrikanske union har valgobservatører i landet. Et foreløpig resultat er at president Dhoinines Unionen for Komorenes utvikling (UDC) blir største parti med åtte mandater, ett mer enn Sambis Juwa-parti, et populistisk muslimsk parti. 

Samfunn og politikk

I tillegg til alle kuppforsøkene erklærte to av de tre øyene seg for selvstendige stater i 1997, noe som førte til mer uroligheter og vold. I 1999 ble det endelig enighet om en maktfordelingsavtale som gjør at presidenten skal rotere mellom de tre øyene, og at hver av øyene skal ha sin egen regjering. I 2006 ble president Sambi valgt i noe som regnes som den første, fredelige, demokratiske maktoverdragelse i landets historie. Komorene har stort sett opprettholdt nære bånd til den tidligere kolonimakten Frankrike, selv om forholdet i perioder har vært spent. Særlig spørsmålet om øya Mayotte, som ansees som strategisk viktig for Frankrike fordi de har en militærbase der. Frankrike er landets viktigste handelspartner og gir økonomisk bistand til Komorene.

Komorene er et av Afrikas tettest befolkede land. Innbyggertallet med arabisk bakgrunn vokser i byene, mens befolkningen på landsbygda generelt har en afrikansk bakgrunn. Nesten halvparten av befolkningen bor på øya Gran Comore, men problemene med overbefolkning er størst på den mindre øya Anjouan. Der lever mange av selvbergingsjordbruk, noe som øker konfliktnivået når jorda ikke strekker til. Generelt er det ganske få på Komorene som har en formell jobb. Befolkningen er i hovedsak sunni-muslimer, over 90%, mens resten tilhører den romersk-katolske kirken. 

Økonomi og handel

Komorene er et av Afrikas tettest befolkede land, og sammen med få naturressurser og politisk vanstyre har dette gjort at landet også er et av verdens fattigste. Landet er helt avhengig av internasjonal bistand og pengeoverføringer fra landsmenn som jobber i utlandet. Overbefolkning, få naturressurser og lite landbruksjord har gjort at rundt en tredel av landets befolkning bor i utlandet, de fleste i Frankrike. Næringslivet er svakt utviklet og jordbruket er viktigste næringsvei. Det drives i hovedsak selvbergingsjordbruk, men landet eksporterer noe jordbruksvarer som vanilje, parfymevekster og kokosnøtter. Stor politisk uro gjennom mange år har bidratt til å svekke utviklingen i Komorene. Manglende stabilitet har vært et hinder for å tiltrekke utenlandske investeringer, turisme og bistand. Landet er nr. 159 av 187 på FNs indeks over menneskelig utvikling (Human Development Index 2010)

Kort om

Komorene

Hovedstad:

Moroni

Etniske grupper:

Antalote, Cafre, Makoa, Oimatsaha, Sakalava

Språk:

Arabisk og fransk (offisielle), Shikomoro (blanding av swahili og arabisk)

Religion:

Sunni Muslimer 98%, Katolikker 2%

Innbyggertall:

770 058

Styreform:

Republikk

Areal:

1 861 km2

Myntenhet:

Franc à 100 centimes

BNI pr innbygger:

1 435 PPP$

Nasjonaldag:

6. juli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017