Hopp til innhold

Kroatia

Republikken Kroatia

Kroatia var tidligere en jugoslavisk delrepublikk, men ble selvstendig i 1991. På 2000-tallet har landet beveget seg i en mer demokratisk retning og i 2013 ble landet medlem av EU.

Sist oppdatert 15.03.2015

Geografi og miljø

Kroatia ligger i området som kalles Balkan, sørøst i Europa. Landet har en lang kyst, med over 1200 øyer, mot Adriaterhavet. Innlandslandskapet kan deles i to landskapstyper; En midtre del som består av åser og fjell, der hovedstaden Zagreb ligger. Og en nordøstlig del som ligger lavere og har et landskap med gode forhold for landbruk. Elven Sava er grense mellom den nordøstre delen av Kroatia og Bosnia. Elven Drava renner langs grensen mot Ungarn i nord. De dinariske alpene er grense mot Bosnia i sørøst. 

Størsteparten av Kroatia har innlandsklima, med varm sommer og kald, snørik vinter. Kystområdene har et mer typisk middelhavsklima med mild og fuktig vinter og varm, solrik sommer. Nedbøren er jevnt fordelt gjennom året. 

Earth Ecoprint

1.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kroatia ville vi trenge 1.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

For å forstå Kroatias historie må man ha med seg hvordan både Kroatia og Vest-Balkan er et etnisk og religiøst lappeteppe. Befolkningssammensetningen skyldes beliggenheten. Området har vært et slags veikryss for folkevandringer fra øst og så nord, møtepunkt mellom vestlige og østlige deler av Romerriket og mellom kristendommen og islam. Kroatia ble kristnet fra vest omkring 800-tallet under fyrsten Trpimir, som grunnla den kroatiske stat og styrte i 250 år. Senere kom Kroatia under Ungarn, og videre i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. 

I 1918 brøt det kroatiske parlamentet med Østerrike-Ungarn og erklærte Kroatia for selvstendig. Samme år ble ”Kongeriket av serbere, kroater og slovenere ”(Jugoslavia) etablert. Men, mange kroater ble skuffet over den nye staten, som ble sterkt dominert av serberne.

Etter Tyskland og Italias erobring av Jugoslavia i 1941, laget man det som ble kalt «Den uavhengige staten Kroatia». Regimet gjennomførte en brutal etnisk rensing av den serbiske befolkningen, særlig i Bosnia. Over 300 000 serbere mistet livet i den kroatiske fasciststaten. 

I 1945 ble Kroatia en av de seks delrepublikkene i diktator Titos kommunistiske Jugoslavia. Kroatia opplevde en økonomisk oppsving. Turismen langs Adriaterhavet skaffet Jugoslavia store inntekter, og i praksis var det Kroatia som via skattepenger finansierte mange av de andre delrepublikkene. I 1970-årene var det bred folkelig motstand mot Tito, samt ønske om selvstendighet, men bevegelsen ble slått hardt ned på. Kommunistene beholdt makten frem til 1990. Valget som ble avholdt i 1990 gav et solid flertall i nasjonalforsamlingen til Den kroatiske demokratiske union (HDZ). HDZs leder, Franjo Tudjman, ble utpekt til president. I 1991 erklærte både Slovenia og Kroatia seg som uavhengige stater. De løsrev seg fra Jugoslavia, og spenninger som hadde ligget under i mange år under Tito brøt løs, og endte i borgerkrig. Partiet HDZ stod i tiden etter uavhengigheten for en økende autoritær og nasjonalistisk holdning. Korrupsjonen og bruddene på menneskerettighetene var hyppige. Krigen varte frem til 1995. I 1997 fikk Tudjman fornyet tillit, men døde i 1999. Ved presidentvalget i 2000 vante Mesic fra det liberale partiet HNS. Et sosialdemokratisk parti fikk flest stemmer og Rcan ble statsminister. Under Mesic (2000-2010) ble valgløftene om å skape et demokratisk parlamentarisk system innfridd. Han gav presidenten mindre makt og bidro til å gjøre slutt på Kroatias isolasjon i internasjonal sammenheng. Kroatias tredje president Josipovic, tapte gjenvalg i 2015 til fordel for landets første kvinnelige president Grabar-Kitarovic. 

Kroatia har lenge hatt et mål om å bli medlem av NATO og EU. I 2009 fikk landet NATO-medlemskap, og i 2013 ble de innlemmet som EU-land. 

Samfunn og politikk

Kroatia er en demokratisk republikk, med parlamentarisk styre. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende, men regjeringsmakten utøves i all hovedsak av statsministeren. Partipolitikken domineres av det sosialdemokratiske partiet SDP og det konservative partiet HDZ, som har tonet ned sin tidligere nasjonalistiske holdning. Landet har blitt kritisert av blant annet menneskerettighetsorganisasjoner for at det fortsatt er diskriminering av serbere og andre minoriteter. 

Krigen i det tidligere Jugoslavia, med etnisk rensing og store flyktningstrømmer, har gjort Kroatia mer etnisk entydig enn det var tidligere. Ni av ti innbyggere er i dag kroater. Samtidig har den totale befolkningen minket med en halv million på 20 år. Serbere utgjør den nest største folkegruppen, men andelen har minket. I landet finnes det også mindre grupper som ser på seg selv som bosniaker, italienere, albanere, og romfolk. Kroatia har blitt presset internasjonalt for at serbere som flyktet under borgerkrigen skal få komme tilbake til sine hjem. Det var blant annet et krav for å kunne bli medlem av EU. I 2011 var det fortsatt minst 50 000 serbiske flyktninger fra Kroatia. 

Den store majoriteten av Kroatias innbyggere er katolikker. Serberne er generelt ortodoks-kristne, mens bosniaker og albanere stort sett er sunni-muslimer. 

Arbeidsløsheten har lenge vært høy i Kroatia. Blant unge har arbeidsledigheten steget til 45%. Som en effekt av den økonomiske krisen har lønningene sunket, og av jobber som er ledige er de fleste tidsbegrensede. Fra og med 2013 har kroatere kunnet søke jobb i andre EU-land. Retten til å streike og ha kollektive lønnsforhandlinger er begrenset. 

Økonomi og handel

Den kroatiske økonomien er bygget på tjenestesektoren, som utgjør to tredeler av BNP. Turismenæringen har vokst kraftig etter 2000, samtidig som jordbruket ennå står for en ganske stor del av økonomien. Industri er det lite av. 

2000-tallet var starten på en periode med økonomisk vekst, særlig innenfor turismen, selv om den allerede under Jugoslavia var ganske stor. En firedel av BNP og en femdel av arbeidsplassene kommer fra turistnæringen. Den internasjonale finanskrisen rammet landet hardt i 2008. Eksportindustrien har dårlig konkurransekraft, blant annet fordi utdanningsnivået på arbeidskraften er lav. Kroatia er fortsatt avhengig av hjelp og lån fra utlandet, og utenlandsgjelden er høy. Høyt er også underskuddet i statsbudsjettet. Kroatias økonomiske politikk er preget av kampen for å få være med i EU. EU har krevd privatisering og mer effektiv korrupsjonsbekjempelse. Mange av de tidligere statseide selskapene er solgt, men de store skipsverftene er fortsatt nasjonalt felleseie. Salgene av de statlige selskapene har vært gjenstand for store korrupsjonsskandaler. 

Kort om

Kroatia

Hovedstad:

Zagreb

Etniske grupper:

Kroater 90 %, serbere 5 % andre 5%

Språk:

Kroatisk (offisielt), serbisk.

Religion:

Katolikker 88%, andre kristne 5%, muslimer 1 %

Innbyggertall:

4 255 374

Styreform:

Republikk

Areal:

56 590 km2

Myntenhet:

Kuna à 100 lipa

BNI pr innbygger:

21 880 PPP$

Nasjonaldag:

25. juni

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017