Hopp til innhold

Kuwait

Staten Kuwait

Fra å være et fattig land som levde av fiske har Kuwait, siden 2. verdenskrig, utviklet seg til å bli en veldig rik oljeprodusent.

Sist oppdatert 16.03.2015

Geografi og miljø

Kuwait er et ørkenland som består av en bølgende sandslette med lave åser i vest. Åskammene har en spesiell betydning fordi råoljen, på grunn av tyngdekraften, strømmer fra oljefeltene ved Burghan til eksporthavnene ved kysten. Den brede Kuwaitbukta skjærer seg inn i landet, og skaper et stort og godt beskyttet havneområde. Kuwait omfatter en rekke øyer utenfor kysten, men bare én av dem, Faylakah, er bebodd.

Kuwait har et subtropisk ørkenklima, med veldig hete og tørre somrer og kjølige vintrer. Maksimumstemperaturen om sommeren stiger ofte til 50 °C, og minimumstemperaturen kan synke ned til 0 °C om vinteren. Det inntreffer hyppige sandstormer og vegetasjonen er veldig sparsom. Den nordlige del av Kuwait er grusørken, den sørlige sandørken.

Kuwaits miljøproblemer er først og fremst mangel på ferskvann, men et av verdens største og mest morderne avsaltningsanlegg sørger for mye av landets tilgang på vann. Kuwait har også problemer med luftforurensing.

Historie

Det har vært bosetting i Kuwait i minst 4000 år, vesentlig av nomadefolk. Det nåværende Sabah-dynastiet har regjert siden 1756. 1899–1961 var Kuwait under britisk beskyttelse, men ble i 1962 selvstendig. Irak anerkjente ikke selvstendigheten før i 1963, mot betydelig finansiell støtte. Men, det har hele tiden vært et konfliktfylt forhold og Irak betraktet Kuwait som en tapt provins.

Etter selvstendigheten fikk Kuwait en grunnlov og et parlament. Samtidig vokste oljeindustrien raskt. Oljen gav kuwaitere arbeid og muligheten til å bygge opp et stort velferdssystem. Forholdet mellom Irak og Kuwait svingte fra dårlig til verre på slutten av 80-tallet. Grunnene var sammensatte. Med revolusjonen i Iran i 1979 ble det nye regimet der ansett som en større trussel enn Irak. Samtidig som Kuwait fryktet Irak, støttet landet Irak i dets to kriger mot Iran - den første Gulfkrigen 1980-88. Irakerne fremsatte et krav på to av øyene utenfor Kuwait. Irak hadde stor gjeld til Kuwait, som Irak krevde ettergitt. Samtidig anklaget Irak Kuwait for å forsyne seg av oljeressursene innenfor Iraks grenser. Landene møttes i 1990 for å finne en løsning på konflikten, men forhandlingene førte ikke frem. Resultatet ble at Irak okkuperte Kuwait og annonserte at landet var Iraks 19. provins. FNs sikkerhetsråd fordømte invasjonen og forlangte øyeblikkelig tilbaketrekning. Da kravet ikke ble tatt til følge, ga Sikkerhetsrådet FNs medlemsland fullmakt til å ta i bruk «alle nødvendige midler» for å gjenopprette fred og sikkerhet. I januar 1991 startet de USA-ledede styrkene sin ”operation desert storm” for å frigjøre Kuwait, noe som førte til at Irak trakk seg ut.

Forholdet til USA ble styrket som en følge av krigen, og i ettertid har Kuwait vært velvillige til at USA og Storbritannia har brukt landet som oppmarsjområde blant annet under krigen mot Irak i 2003. Nærværet til amerikanske tropper i landet har ført til flere terrorangrep i Kuwait, som Al Quaida antas å stå bak. 

Politikken i Kuwait har historisk sett vært preget av motsetninger mellom regjeringen, som domineres av den styrende emirens slekt Sabah, og parlamentet. Da opposisjonelle i parlamentet forsøkte å stille regjeringen til ansvar for hvordan statlige penger ble brukt, gikk regjeringen av og utlyste nyvalg. Mellom 2006 og 2011 avgikk regjeringen sju ganger under samme statsminister, sjeik Naser al-Mohammed Al Sabah. Ved det siste valget i 2013 , som ble boikottet av de fleste opposisjonelle, ble antallet sjia-muslimer halvert, mens sunnimuslimer og liberale gikk frem. Også ved dette valget gikk flest mandater til kandidater som i første rekke representerer forskjellige klaner. 

Samfunn og politikk

Levestandarden i Kuwait er høy og landet har et godt utbygd velferdssystem, med pensjoner, gratis helsetjeneste og utdanning. Det kuwaitiske samfunnet er inndelt i tradisjonelle klaner. Selv om levestandarden er høy er forskjellene mellom landets rikeste og den vanlige befolkningen stor. Rikest er kongefamilien Sabah og den gamle handelsmannsklassen. Befolkningen er  ung, nesten 40% er under 25 år. Nesten alle bor i Kuwait City eller i en av de mindre byene nær hovedstaden. 

Den opprinnelig kuwaitiske befolkningen utgjør bare en tredel av landets innbyggere. Resten av folketallet er for en stor del utenlandske gjestearbeidere fra Asia og de andre arabiske landene. I Kuwait finnes det over 100 000 statsløse arabere, beduiner og palestinere. I 1999 ble gruppen lovet at hvis de kunne bevise at de hadde bodd i landet siden 1965, skulle de få statsborgerskap. Prosessen har trukket ut i tid, og det oppstår fra tid til annen demonstrasjoner som politiet har slått hardt ned på. I 2014 kom Kuwait til enighet med Komorene om at statsløse gjestearbeidere kunne få statsborgerskap på Komorene. I bytte skulle Komorene få penger til å bygge opp sitt skole- og helsevesen. De fleste av de statsløse har takket nei til tilbudet, siden de som statsborgere på Komorene vil kunne utvises fra Kuwait. Det er vanskeligere dersom de forblir statsløse. 

Etter frigjøringen ble det satt frem krav om politisk liberalisering og demokrati i Kuwait. Kravene førte delvis frem, med valg til ny nasjonalforsamling i 1992 og regelmessige valg siden. Den politiske liberaliseringen har fortsatt, om enn i et sakte tempo. Kvinner fikk stemmerett i 2005 og samme år fikk Kuwait sitt første kvinnelige regjeringsmedlem. Emiren har fortsatt utstrakt makt, og al-Sabah-familien har de viktigste stillingene.

I 2009 ble fire kvinner valgt inn i regjeringen og kvinner har de siste årene fått tilgang til flere yrker, som for eksempel i politiet og militæret. Fra 2009 kunne en kvinne få pass uten å ha tillatelse fra en mannlig slektning, men det er enda ikke oppnådd full likestilling. Blant annet veier kvinners vitnesbyrd ikke like tungt som menns i retten. Retten til statsborgerskap arves også gjennom faren. 

Formell pressefrihet siden 1992 og relativt åpent debattklima. Dog er en del selvsensur blant journalister og redaktører vanlig. Etermediene er statseide og kontrollert av myndighetene.

Økonomi og handel

Den første oljen ble funnet i Kuwait i 1938, men på grunn av andre verdenskrig kom ikke næringen ordentlig i gang før 1946. Oljeforekomstene endret Kuwait både som samfunn og stat, med en hurtig modernisering som begynte i 1950. Før oljen var Kuwait et fattig ørkenland med fiske som sin viktigste ressurs. Med store inntekter i et lite land var utbygging av infrastruktur og innføring av velferdsgoder enkelt. Kuwait har en av verdens høyeste levestandarder og sparer penger i fond til fremtidige generasjoner. Ca. ti prosent av verdens kjente oljeforekomster finnes i Kuwait.

Kuwaits offentlige sektor er enorm. Åtte av ti kuwaitere som er i arbeid, er ansatt i den offentlige sektoren. Av disse gjør omtrent en av fem noe produktivt, resten  utgjør utelukkende en utgift på statsbudsjettet. Fire femdeler av statsbudsjettet går til lønninger og ulike subsidier. I tillegg til store lønninger har regjeringen garantert innbyggerne i landet korte arbeidsdager, gratis helse-og skoletjeneste. 

De meget betydelige oljeinntektene blir i hovedsak kontrollert av den nærmest eneveldige al Sabah-familien, og rikdommen er ujevnt fordelt. Det har vært mye diskutert om man skulle åpne opp for mer privatisering, men man er redd for at det vil gjøre Sabahfamiliens kontroll enda større. Utenlandske selskaper har siden 2001 kunne etablere seg i landet, uten å samarbeide med et kuwaitisk selskap. I 1999 åpnet landets første skattefrie sone, et såkalt skatteparadis, for utenlandske selskaper. 

Landet har lite dyrkbar jord og lider av mangel på vann, og er derfor lite egnet for landbruk. Nesten alle matvarer må importeres.

Kort om

Kuwait

Hovedstad:

Kuwait

Etniske grupper:

Kuwaiter 45%, andre arabere 35%, sørasiater 9%, iranere 4%, andre 7%

Språk:

Arabisk (offisielt), engelsk

Religion:

Muslimer 85% (Sunni 70%, Shia 30%), andre (herunder kristne, hinduister, parsi) 15%

Innbyggertall:

3 583 399

Styreform:

Monarki

Areal:

17 820 km2

Myntenhet:

Dinar à 1000 fils

BNI pr innbygger:

71 312 PPP$

Nasjonaldag:

25. februar

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017