Hopp til innhold

Kypros

Republikken Kypros

Ifølge legenden var Kypros fødestedet til kjærlighetsgudinnen Afrodite, men i motsetning har det moderne Kypros har vært preget av fiendskap mellom sine greske og tyrkiske innbyggere. Øya har siden 1974 vært delt i to.

Sist oppdatert 16.03.2015

Geografi og miljø

Kypros er den tredje største øya i Middelhavet. Norge er 35 ganger så stort, i areal. Det er to fjellkjeder på øya, Troodos og Kyreniafjellene. Det høyeste fjellet, Olympos, er 1 952 høyt og er en del av Troodos. Mesaoria er flatt sletteland mellom de to fjellkjedene. Troodos er den største fjellkjeden og dekker nesten halvparten av øya, mens Kyreniafjellene dekker en lang stripe langs nordkysten. Fra Troodos fjellene, som er skogkledde, renner det om vinteren noen mindre elver som tørker ut om sommeren.

Kypros har et typisk middelhavsklima med svært milde vintrer og varme, tørre somrer. Det regner mest fra november til mars. De høyere fjellområdene er kjøligere og fuktigere enn resten av øya. Øya var opprinnelig dekket av store skoger, men ble tidlig avskoget med unntak av enkelte områder. I 1970-årene ble det startet et skogplantingsprogram, blant annet for å hindre jorderosjon. Mangel på ferskvann er også et stort problem på øya.

Earth Earth

2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kypros ville vi trenge 2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Kypros har vært bebodd av mennesker i rundt 10 000 år. Kypros har gjennom historien vært invadert av mange riker, herunder hittitter, assyrere, egyptere, grekere, romere, korsfarere, ottomaner og persere. Gresk bosetting fant sted fra år 1200, da det ble etablert flere greske kongedømmer på øya og gresk språk ble dominerende. Kypros ble tidlig et kulturelt og økonomisk sentrum i middelhavsområdet, og tilhørte etter tur oldtidens store keiserriker. Fra 1570 ble Kypros ble del av det osmanske riket, og den tyrkiske innvandringen tok til. I 1878 ble øya tilkjent England, og fra 1925 var den en britisk kronkoloni.  Etter den andre verdenskrigen førte gresk-kypriotiske krav om union med Hellas til geriljakrig mot britene.

I 1960 ble Kypros en uavhengig republikk, med maktfordeling mellom gresk-og tyrkisk-kyprioter helt ned på kommunenivå. Til tross for uavhengighet fra britene, var mange gresk-kyprioter misfornøyde med at Kypros ikke ble en del av Hellas. I julen 1963 brøt det ut kamper i flere byer og det førte til opprettelsen av en FN-styrke, som delte partene med en grønn linje, i hovedstaden Nicosia. Det brøt ut kamper over hele øya, og rundt 30 000 tyrkiske kyprioter flyktet og levde isolert i samfunnet i nesten ti år, på grunn av mangel på forsyninger. I praksis tok gresk-kypriotene over hele staten og økonomien. Et gresk-kypriotisk kupp i 1974, med støtte fra regjeringen i Athen, ledet til en tyrkisk invasjon og deling av øya i en gresk-kypriotisk del og en tyrkisk-kypriotisk del, siden 1983 kjent som Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. Gjentatte forsøk på mekling har ikke klart å bringe de to partene til enighet. 

I 2003 ble grensen mellom de to faktisk eksisterende statene åpnet for begge parters borgere og turister. Tyrkisk-kyprioter med en forelder som har kommet fra Tyrkia kan derimot ikke passere til den andre siden. Det er heller ikke mulig for turister som har landet inn i den tyrkiske delen å komme inn i den greske. 

Etter at EU hadde akseptert Kypros (i praksis den gresk-kypriotiske siden) som nytt medlem, ble det folkeavstemning på Kypros om gjenforening av de to sidene, - et ja eller nei til den såkalte Annan-planen. Denne planen foreslo en føderasjon av to stater, med visse begrensninger på friheten til bosetting og bevegelse. 76% av gresk-kypriotene sa nei, 65% av tyrkisk-kypriotene sa ja. EU hadde regnet med et ja fra begge sider, slik at hele Kypros kunne bli en del av EU. I stedet ble den gresk-kypriotiske delen innlemmet, men anerkjent som myndigheten for hele øya. Den faktisk eksisterende staten i nord ble nå offisielt et tyrkisk okkupert EU-territorium. 

Samfunn og politikk

Etter grunnloven fra 1960 er Kypros en uavhengig, demokratisk og presidentstyrt republikk. Siden den tyrkiske invasjonen i 1974 har imidlertid grunnloven bare vært i kraft for den gresk-kypriotiske, sørlige del av øya. Presidenten, som er statsoverhode og reelt sett også regjeringssjef, velges i allmenne valg for fem år. Visepresidenten skal etter forfatningen tilhøre det tyrkiske mindretallet, men denne stillingen har stått ubesatt siden 1974. Lovgivende myndighet er lagt til representanthuset. Det har etter delingen av øya 56 medlemmer, valgt i allmenne valg for fem år. Den tyrkiske folkegruppen skal etter forfatningen ha 24 medlemmer av representanthuset. I 1983 proklamerte tyrkisk-kypriotene sin nordøstlige tredjedel av øya som Den nord-kypriotiske republikk, men har ikke oppnådd anerkjennelse fra andre land enn Tyrkia. Etter republikkens forfatning har også den en valgt president og en regjering utgått av en folkevalgt forsamling på 50 medlemmer. Både den greske og tyrkiske staten har et flerpartisystem. Landets politikk preges av spørsmålet om øyas deling.

Gresk-kypriotene utgjør ca. 80 % av befolkningen, tyrkisk-kypriotene 20 %. Etter Tyrkias invasjon i 1974 og den påfølgende deling av øya har over 200 000 gresk-kyprioter måttet flytte fra den tyrkisk-okkuperte nordlige delen og slå seg ned i sør. Nord-Kypros, som utgjør 36 % av øyas areal, har dermed fått en tilnærmet ren tyrkisk bosetning, Sør-Kypros en gresk bosetning.

Økonomi og handel

Kypros har siden uavhengigheten i 1960 har gjennomgått en rask økonomisk utvikling. Turisme og finans er Kypros viktigste næringer. Totalt utgjør servicenæringer 80 prosent av BNP. Viktigste eksportvarer er matvarer, poteter og sitrus, og tekstiler. EU er landets viktigste handelspartner, spesielt Storbritannia og Hellas. Maritim sektor er viktig for Kypros, som har verdens 4. største skipsregister. I 2004 besøkte omlag 2,3 millioner turister den greske delen av øya.

Finanstjenester og shipping har stor betydning. Etter Sovjetunionens fall ble Kypros en viktig havn for investeringer i Russland. Kypros var, før finanskrisen, et skatteparadis og et hvitvaskingsenter for europeiske aktører knyttet til russisk mafia. Milosevic-regimet flyttet også store pengesummer til Kypros. Et stort antall russere har investert i boliger og feriesteder på Kypros. 

Sør-Kypros hadde etter 2000 en økonomisk vekst som var langt over gjennomsnittet i EU, men finanskrisen i 2008 gjorde at det begynte å vakle, og 2011 ble starten på et ras som forvandlet Kypros til et av eurosonens kriseland. Underskuddene i statsbudsjettet har de seneste årene vært mye større enn det EUs regler tillater. 

Kort om

Kypros

Hovedstad:

Nicosia

Etniske grupper:

Grekere 77%, tyrkere 18%, andre 5% (2001)

Språk:

Gresk (offisiell), tyrkisk (offisiell), engelsk

Religion:

Gresk-ortodokse 78%, muslimer 18%, andre (inkluderer maronitter og armensk-ortodokse) 4%

Innbyggertall:

1 164 695

Styreform:

Republikk

Areal:

9 250 km2

Myntenhet:

Euro

BNI pr innbygger:

30 734 PPP$

Nasjonaldag:

1. oktober

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017