Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er en uavhengig og upartisk permanent domstol, som ikke er underlagt FN.

ICC etterforsker, tar ut tiltale og dømmer i saker mot personer som er anklaget for de alvorligste forbrytelser, som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. ICC tar for seg de alvorligste tilfellene og saker som ikke straffeforfølges av et nasjonalt rettsvesen. Domstolen ble opprettet for å bidra til å få slutt på straffrihet, det vil si at personer som begår de forbrytelsene som er nevnt ovenfor slipper straff.

ICCs jurisdiksjon og virksomhet reguleres av Roma-statuttene, som ble vedtatt i 1998. Domstolen ble offisielt opprettet i 2002, da 60 land omsider hadde forpliktet seg til å følge domstolens statutter. Dette er Roma-statuttene.

Den internasjonale straffedomstolen har kun myndighet i saker hvor 1) den anklagede kommer fra et land som har ratifisert statuttene, 2) forbrytelsen er blitt begått i land som har ratifisert statuttene eller 3) FNs sikkerhetsråd bringer saken inn for domstolen uavhengig av den anklagedes hjemstat og hvor handlingen ble begått. Domstolen har også myndighet i saker hvor den anklagede er fra et land eller forbrytelsen er bågått i et land som ikke har ratifisert statuttene, men på en eller annen måte har akseptert domstolens jurisdiksjon.

Alle land som har sluttet seg til ICC, har plikt til å pågripe personer som ICC har utstedt en arrestordre på om de kan. Land som ikke har underskrevet Roma-statuttene plikter derimot ikke til å pågripe personer som er ettersøkt av domstolen.

ICCs jurisdiksjon er begrenset i tid. Det vil si at domstolen har myndighet i saker som er skjedd etter 1. juli 2002 da domstolen ble opprettet. Stater som har sluttet seg til domstolen på et senere tidspunkt kan selv bestemme om de vil gi ICC myndighet for hendelser som skjedde etter 2002 eller om det kun skal gjelde fra den datoen de ratifiserte avtalen.