Hopp til innhold

Latvia

Republikken Latvia

Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi har vært tøff for Latvia. Forskjellen mellom fattige og rike har økt kraftig de siste tjue årene, samtidig som landet opplever forsiktig økonomisk fremgang.

Sist oppdatert 12.08.2014

Geografi og miljø

Latvia er et lavtliggende sletteland – mer enn halvparten av landet er under 100 moh. Langs kysten til Østersjøen i vest strekker det seg en kystslette med sanddyner og laguner. Latvia har over 2000 innsjøer, og de fleste av dem er i øst. Nesten halvparten av landet er dekket av skog, og gran og furu er de vanligste tresortene. Svartorskogen er kraftig redusert.  Landets eneste store elv, Daugava, renner fra Valdaj i Russland og munner ut i Rigabukten. Latvia har kystklima i vest og innlandsklima i øst.

Industrien fra sovjettiden og de sovjetiske militærbasene gav alvorlig forurensning av vann og jordsmonn. Latvia har siden 1990 jobbet hardt med å redusere forurensningen og reparere miljøskadene. I løpet av de siste tjue årene har forurensing fra industrien minket med 46 %, og mengden avløpsvann er redusert med 44 %. Landet jobber fortløpende med forbedring av drikkevannskvalitet, søppelhåndtering og reduksjon av luftforurensing.

Earth Earth Earth Ecoprint

3.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Latvia ville vi trenge 3.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Fram til 1200-tallet var Latvia selvstendig. Da kom tyskere med kors og sverd, og i 1230 lå det meste av landet under tysk kontroll. På 1500-tallet ble tyskerne svekket, og Litauen-Polen tok over store deler av landet. Fra 1629 tok Sverige over Nord-Latvia. Under Sverige ble latvisk gjeninnført som undervisningsspråk og bibelen ble oversatt til latvisk. Tysk ble imidlertid beholdt som administrasjonsspråk. Russland ønsket lenge å få kontroll helt ut til Østersjøen og gjennomførte flere mislykkede erobringforsøk. Etter den svensk-russiske krigen måtte Sverige til slutt gi fra seg Latvia til Russland i 1721.

I den lange fredsperioden som fulgte ble landet gjenoppbygd, og opplevde god økonomisk utvikling. Påvirkningen fra Russland var stor lenge. Men under den russiske revolusjon i 1918 ble innflytelsen fra russerne mindre, og to år senere erklærte Latvia seg selvstendig. I mellomkrigstiden prioriterte Latvia å passe på selvstendigheten og forholdt seg derfor nøytralt til stormaktene. I en hemmelig ikkeangreps-avtale mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1939 ble landet, sammen med Estland ”overført” til Sovjetunionen, mens Litauen gikk til Tyskland. Tyskland brøt avtalen og okkuperte Latvia i perioden 1941-1944. Etter 2. verdenskrig ble Latvia igjen lagt under Sovjetunionen, og var det fram til 1991. I 2004 ble Latvia medlem av EU og NATO.

Samfunn og politikk

Under Sovjettiden ble all nasjonalisme slått hardt ned på i Latvia, og en betydelig innvandring av russere truet med å gjøre latvierne til en minoritet i eget land. Med Mikhail Gorbatsjov som ny partileder i Russland, fra 1985, fulgte en mildere sovjetpolitikk, og selvstendighetsbevegelsen i Latvia vokste utover 80-tallet. I 1991 ble landet selvstendig og medlem av FN.

Politikken etter selvstendigheten har vært preget av uro. Mange og små partier gjorde det vanskelig å lage en regjering som fikk sitte lenge. De mange koalisjonsregjeringene har vært ustabile, kortvarige og utsatt for korrupsjonsskandaler. Innføringen av strenge lover for statsborgerskap, førte til at rundt 17 % av befolkningen manglet stemmerett. De fleste av disse var russiske innvandrere fra Sovjettiden. Regjeringspartiene har vært i sentrum eller til høyre på den politiske skalaen. Presidenten velges for fire år av nasjonalforsamlingen og kan maksimalt sitte to perioder på rad. Valdis Zatlers var landets president fra 2007 og frem til 2011. Valdis Dombrovskis ble landets statsminister fra 2011. Hans samarbeidsregjering med blant andre Zatlers parti, oppnådde sitt viktigste mål; euro, i 2014. Overraskelsen var stor da Dombrovskis gikk av etter en tragisk rasulykke på stormarkedet i Riga, som krevde 54 menneskeliv. I januar 2014 fikk Latvia sin første kvinnelige statsminister Laimdota Straujuma. Hun har greid å samle fire av fem partier i sin regjering.

Helseforholdene i Latvia er dårlige sammenlignet med andre EU-land. Helsetilbudet strekker ikke til, noe som blant annet skyldes at helsepersonell har flyttet til EU-land med høyere lønn. Latvia er en mellomhavn for narkotika fra Sentral-Asia, via Russland til vest-Europa. 

Økonomi og handel

Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi etter selvstendigheten har vært tøff for Latvia. Fram til 1991 ble industrien og jordbruket holdt i gang av statlige subsidier, og Latvia var avhengige av sovjetiske råvarer og tilgang til det russiske markedet. Ett år etter selvstendigheten var industriproduksjonen halvert. Jordbruket ble hardt rammet, og arbeidsløsheten vokste, særlig på landsbygda. Pengeverdien sank dramatisk på grunn av fri prissetting. Latvia fikk innvilget lån fra IMF, og landet ble tvunget til kraftige nedskjæringer for å få orden på økonomien.

På midten av 1990-tallet økte produksjonen, og fram til den globale finanskrisen fra 2007 var det stor økonomisk vekst i landet. Finanskrisen satte en midlertidig stopper for dette, og landet fikk kriselån fra blant annet IMF og EU. I 2011 kunne regjeringen avslutte låneprogrammet fra IMF. Latvia var igjen på god vei mot å nå sitt tydelige mål om overgang til euro. Dette målet ble nådd ved årsskiftet 2014.

De fleste latviere arbeider i tjenestesektoren, mens jordbruket har gått i stå siden selvstendigheten. Dette skyldes blant annet at Latvia ikke greier å konkurrere med varene sine på det europeiske markedet. Trevare- og byggindustrien har derimot økt, og det skjer en positiv utvikling i møbel- og tekstilindustrien. Fisket er viktig, og mer enn 2/3 av sildefangsten selges til utlandet. Latvia handler mest med EU-land, men handelen med Russland har økt de siste årene. Til tross for politiske skiftninger og økonomiske sparetiltak kunne Latvia, i 2012, vise til at de hadde den høyeste økonomiske veksten i EU og mindre arbeidsløshet enn på lenge.

Kort om

Latvia

Hovedstad:

Riga

Etniske grupper:

Latviere 61.1%, russere 26.2%, hvitrussere 3.5%, ukrainere 2.3%, polske 2.2%, andre 4.7% (2013)

Språk:

Latvisk (offisielt) 56,3%, russisk 33,8%, polsk, hvitrussisk, ukrainsk og andre 10% (2011)

Religion:

Protestanter 19,6%, ortodokse 15,3%, andre kristne 1%, andre/uspesifisert 64,1% (2006)

Innbyggertall:

2 031 361

Styreform:

Republikk

Areal:

64 480 km2

Myntenhet:

Euro

BNI pr innbygger:

24 286 PPP$

Nasjonaldag:

18. november

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017