Latvia

Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi har vært tøff for Latvia. Kløften mellom fattige og rike har økt kraftig de siste tjue årene.

Geografi og miljø

Latvia er et lavtliggende sletteland – mer enn halvparten av landet er under 100 moh. Langs kysten til Østersjøen i vest strekker det seg en kystslette med sanddyner og laguner. Latvia har over 2000 innsjøer, og de fleste av dem er i øst. Nesten halvparten av landet er dekket av skog, og gran og furu er de vanligste tresortene. Svartorskogen er kraftig redusert.  Landets eneste store elv, Daugava, renner fra Valdaj i Russland og munner ut i Rigabukten. Latvia har kystklima i vest og innlandsklima i øst.

 Industrien fra sovjettiden og de sovjetiske militærbasene forårsaket alvorlig forurensing av vann og jordsmonn. Latvia har siden 1990 jobbet hardt med å redusere forurensingen og bøte på miljøskadene. I løpet av de siste tjue årene har forurensing fra industrien minket med 46 %, og mengden avløpsvann er redusert med 44 %. I dag prioriteres forbedring av drikkevannskvalitet, søppelhåndtering og reduksjon av luftforurensing. Latvia er et foregangsland når det gjelder truede dyrearter. Blant annet har landet tatt vare på ulven, og ulvebestanden var i 1998 på ca 1000 dyr.

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Latvia ville vi trenge 3.1 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Fram til 1200-tallet var Latvia selvstendig. Da kom tyskere med kors og sverd, og i 1230 lå det meste av landet under tysk kontroll. På 1500-tallet ble tyskerne svekket, og Litauen-Polen tok over store deler av landet. Fra 1629 tok Sverige over Nord-Latvia. Under Sverige ble latvisk gjeninnført som undervisningsspråk og bibelen ble oversatt til latvisk. Tysk ble imidlertid beholdt som administrasjonsspråk. Russland ønsket lenge å få kontroll helt til Østersjøen og gjennomførte flere mislykkede erobringsforsøk. Etter den svensk-russiske krigen måtte Sverige til slutt gi fra seg Latvia til Russland i 1721. I den lange fredsperioden som fulgte ble landet gjenoppbygd, og oplevde god økonomisk utvikling. Påvirkningen fra Russland var omfattende. Russland ble alvorlig svekket av revolusjonen i 1918, og to år senere erklærte Latvia seg selvstendig. I mellomkrigstiden prioriterte landet å verne om selvstendigheten og forholdt seg derfor nøytralt til stormaktene. I en hemmelig ikkeangreps-avtale mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1939 ble landet, sammen med Estland ”overført” til Sovjetunionen, mens Litauen gikk til Tyskland. Tyskland okkuperte imidlertid Latvia også, og med unntak i 1941-1944 var Latvia del av Sovjetunionen fram til 1991.

Samfunn og politikk

All nasjonalisme under Sovjetperioden ble slått hardt ned på, og en massiv innvandring av russere i perioden truet med å gjøre latvierne til en minoritet. Med Mikhail Gorbatsjov som ny partileder i 1985 fulgte en mildere sovjetpolitikk, og selvstendighetsbevegelsen vokste utover 80-tallet. I  1991 ble landet selvstendig. Strenge lover for statsborgerskap ble innført, noe som har ført til at rundt 17 % av befolkningen mangler stemmerett. De fleste av disse er russere, og dette har ført til konflikt med Russland. Politikken har siden selvstendigheten vært preget av splittelse. De mange koalisjonsregjeringene har vært ustabile, kortvarige og utsatt for korrupsjonsskandaler. Regjeringspartiene har vært i sentrum eller til høyre på den politiske skalaen. Presidenten velges for fire år av nasjonalforsamlingen og kan maksimalt sitte to perioder på rad. Siden 2007 har Valdis Zatlers vært landets øverste leder.

I 2004 ble Latvia medlem av EU etter flere år med stramme budsjetter for å få økonomien på bena. Overgangen til markedsøkonomi har medført store sosiale forskjeller og økt fattigdom på landsbygda. Helseforholdene i Latvia er dårlige sammenlignet med andre EU-land. Helsetilbudet strekker ikke til, noe som blant annet skyldes at helsepersonell har flyttet til EU-land med høyere lønn. Latvia er også et transittland for narkotika fra Sentral-Asia via Russland til Vest-Europa.

Økonomi og handel

Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi etter selvstendigheten har vært tøff for Latvia. Fram til 1991 ble industrien og jordbruket holdt i gang av statlige subsidier, og sektorene var avhengige av sovjetiske råvarer og markeder. Ett år etter selvstendigheten minket industriproduksjonen med nesten 50 %. Jordbruket ble hardt rammet, og arbeidsløsheten vokste, særlig på landsbygda. Inflasjonen steg kraftig på grunn av fri prissetting. Latvia fikk innvilget lån fra IMF, og landet ble tvunget til kraftige nedskjæringer for å få bukt med økonomien.

 På midten av 1990-tallet økte produksjonen, og fram til den globale finanskrisen fra 2007 var det stor økonomisk vekst i landet. Finanskrisen har gått hardt utover Latvia, og landet har fått kriselån fra blant annet IMF og EU. I dag jobber de fleste i privat virksomhet, og privat sektors andel av BNP lå på rundt 70 % i 2006. Tjenestesektoren dominerer, og jordbruket har gått i stå siden selvstendigheten, noe som blant annet skyldes manglende konkurransedyktighet på det europeiske markedet. Skogs- og byggeindustrien har derimot økt, og det skjer en positiv utvikling i møbel- og tekstilindustri. Fisket er viktig, og mer enn 2/3 av sildefangsten eksporteres. Latvia handler mest med EU-land, men handelen med Russland har økt de siste årene.

Andre landsider

• Store norske leksikon
• UDs landsider
• BBC country profile
• CIA World Factbook