Hopp til innhold

Lesotho

Kongeriket Lesotho

Lesotho er et lite fjelland som har vært befolket i over 50 000 år. Landet er et av verdens fattigste, men har store vannressurser.

Sist oppdatert 15.06.2015

Geografi og miljø

Lesotho er et lite fjelland på størrelse med Belgia. Hele landet ligger på over 1000 meter over havet, og høyeste fjell er 3482 meter. Elven Oranje har skåret dype dalfører med fruktbar jord i vest. Her ligger også hovedstaden Maseru. Mangelen på jord og intensiv utnyttelse av beitene har ført til alvorlige jorderosjonsskader. Både plante- og dyrelivet har blitt utarmet. Skog finnes ikke lenger, men rasktvoksende tresorter som eukalyptus har blitt plantet for å motvirke jordødeleggelsen. Pattedyrfaunaen omfatter 50 arter. Elefant, løve og leopard forekommer, men er utryddingstruede.

Historie

Det har levd mennesker i Lesotho i over 50 000 år. De første innbyggerne var jegere og sankere fra san-folket. Fra 1400-tallet innvandret flere bantu-folkeslag. Rundt 1830 dannet sothohøvdingen Moshoeshoe et kongedømme. I årene etter fulgte kriger mellom forskjellige afrikanske folk, samtidig som hvite bosettere (boere) slo seg ned i kongedømmet. Kong Moshoeshoe søkte støtte hos britene. Etter en periode som britisk protektorat ble området gjort om til en kronkoloni ved navn Basutoland i 1884. Britene etablerte en viss grad av selvstyre gjennom et nasjonalt råd og en overhøvding. Lesotho ble et selvstendig kongedømme i 1966. Årene etter var preget av politisk uro. Det har vært flere kupp og kongen har blitt tvunget i eksil flere ganger. På slutten av 1990-tallet startet en prosess for å innføre demokratisk styresett.

Samfunn og politikk

Lesotho er et demokratisk monarki, men kongen har en symbolsk rolle. Partipolitikken er mer preget av sterke personligheter enn av ideologi, og lokale høvdinger har stor makt. De senere år har landet vært preget av uroligheter på grunn av uenighet om valgresultater. Det har vært flere attentatforsøk mot profilerte politikere. Fattigdomsbekjempelse og utbygging av velferdsstaten er de viktigste politiske sakene. Lesotho er et av landene i verden som er hardest rammet av hiv/aids-epidemien. Rundt en fjerdedel av den voksne befolkningen er hiv-smittet. Lesotho er sterkt knyttet til Sør-Afrika, der mange av innbyggerne arbeider.

Økonomi og handel

Lesotho har lite naturressurser og bare ti prosent av jorda er dyrkbar. Likevel livnærer rundt halvparten av innbyggernse seg av jordbruk. Siden årtusenskiftet har diamantgruver og tekstilindustri blitt en viktig del av landets økonomi. Samtidig har inntektene fra fremmedarbeidere i Sør-Afrika sunket, fordi det har blitt vanskeligere å få jobb i nabolandets gruver. Dette har ført til økt arbeidsledighet i Lesotho. Lesotho har mye vann i fjellområdene, og har satset på utbygging av  vannkraft. Det største prosjektet er Lesotho Highlands Water Project som startet i 1986 og er planlagt ferdig i 2020. Prosjektet har fått kritikk for stor inngripen i miljøet. Turisme har også vært en viktig næring i vekst, men fordrer politisk ro. I det siste har stigende mat- og drivstoffpriser rammet den allerede fattige befolkningen hardt.

1991
2007

Demning: Høylandet i Lesotho: Vannprosjektet i høylandet i Lesotho (LHWP) er et av de største prosjektene av sitt slag som noen gang er gjennomført i Afrika.

Les mer om Demning: Høylandet i Lesotho

Kort om

Lesotho

Hovedstad:

Maseru

Etniske grupper:

Sotho 99.7%, andre 0,3%

Språk:

Sesotho, engelsk, zulu, xhosa

Religion:

Kristne 80%, urfolkreligioner 20%

Innbyggertall:

2 120 116

Styreform:

Monarki

Areal:

30 360 km2

Myntenhet:

Lesothisk loti

BNI pr innbygger:

2 648 PPP$

Nasjonaldag:

4. oktober

Satellittbilder

Demning: Høylandet i Lesotho

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017