Hopp til innhold

Libanon

Republikken Libanon

Libanon var herjet av en blodig borgerkrig mellom 1975-1990, og preges fortsatt av uenighet mellom ulike grupperinger. Borgerkrigen i Syria og forholdet til Israel fører til at situasjonen i landet stadig er spent. Libanon har de siste årene tatt imot over en million syriske flyktninger.

Sist oppdatert 21.01.2016

Geografi og miljø

Libanon er et land med mange og høye fjell. De to fjellkjedene Libanon og Anti-Libanon har begge topper på cirka tre tusen meter som er snødekte fra desember til mai. En fruktbar slette følger kysten langs Middelhavet, og landet har middelhavsklima med fuktige, milde vintrer og tørre, varme somrer. Jorderosjon og forurensing av grunnvannet truer det libanesiske jordbruket, som ellers har gode naturgitte forutsetninger.

Earth Ecoprint

1.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Libanon ville vi trenge 1.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området som i dag utgjør Libanon ble styrt av fønikere, assyrere og persere, før den kristne delen av Romerriket, Bysants, tok makten på 300-tallet f.kr. Arabere tok kontrollen på 600-tallet, og området ble styrt av ulike muslimske stormakter i over tusen år. Etter å ha ligget under Det ottomanske riket, ble Libanon et fransk mandatområde etter første verdenskrig. Frankrike ønsket å opprette en kristen, alliert stat i Midtøsten. Området Libanon lå i omfattet imidlertid også mange muslimer - både sunni- og shiamuslimer. Libanon ble selvstendig i 1946. Da hadde libaneserne blitt enige om en nasjonal pakt, som bestemte hvordan makten i landet skulle fordeles mellom de ulike religiøse gruppene. På tross av dette var landet preget av ulmende konflikter mellom de som ville beholde denne ordningen og knytte seg til vesten, og de som ønsket at muslimer skulle få større innflytelse. I 1970 etablerte Den paletinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) seg i Libanon. PLO ble en slags 'stat i staten', og dette gjorde konflikten i landet enda mer komplisert. I 1975 brøt det ut borgerkrig mellom ulike religiøse og politiske grupper. Både Syria og Israel blandet seg inn i krigen, som varte til 1990.

Samfunn og politikk

Den nasjonale pakten som fordeler makten mellom religiøse grupper gjelder fortsatt. I den står det at presidenten skal være maronitt (kristen), statsministeren skal være sunnimuslim, mens parlamentslederen skal være shiamuslim. I tillegg er det regler for hvor mange muslimer og kristne det skal være i parlamentet. Alle de tre gruppene skal være representert i regjeringen. På grunn av dette er religiøs tilhørighet fortsatt veldig viktig i libanesisk politikk, og mange av uenighetene som førte til borgerkrigen er fortsatt til stede. Selv om PLO ikke lengre opererer fra Libanon, har landet fortsatt en stor palestinsk befolkning, som ikke har statsborgerskap. Forholdet til Israel er spent, og det har flere ganger brutt ut væpnet konflikt mellom Israel og den shiamuslimske gruppen/partiet Hizbollah. Forholdet til Syria er et annet tema som har preget libanesisk politikk i flere tiår. Etter at den syriske borgerkrigen brøt ut har over en million syrere flyktet til Libanon. Hizbollah har gått inn i krigen på syriske myndigheters side, og det fryktes at krigshandlingene i Syria vil spre seg til Libanon.

Økonomi og handel

Før borgerkrigen var Libanon regionens ledende finans- og handelssentrum. Under krigen forsvant turistene, og mange utenlanske selskap og banker forlot landet. Etter krigen ble det investert stort i å gjenoppbygge posisjonen som finanssentrum, både fra libanesere i utlandet og investorer på den arabiske halvøy. Økonomien begynte raskt å vokse igjen. I dag domineres økonomien av servicesektoren. Bank og finans, turisme og byggebransjen er viktige næringer. Libanon har få naturressurser, og få egne industriprodukter. Derfor er landet sterkt avhengig av å importere varer. Borgerkrigen i Syria har bremset veksten i Libanons økonomi, og frykten for at konflikten skal spre seg til Libanon har skremt mange utenlandske investorer og turister. Syriske flyktninger koster i følge Verdensbanken 7,5 milliarder dollar i året - rundt 1/6 av Libanons BNP. (2014). 

Kort om

Libanon

Hovedstad:

Beirut

Etniske grupper:

Arabere 95%, armenere 4%, andre/uspesifisert 1%

Språk:

Arabisk, fransk, engelsk, armensk

Religion:

Sunnimuslimer 27%, shiamuslimer 27%, kristne 40.5%, drusere 5.6% andre/uspesifisert 1.3% (2012)

Innbyggertall:

5 053 624

Styreform:

Republikk

Areal:

10 450 km2

Myntenhet:

Libanesisk pund

BNI pr innbygger:

13 938 PPP$

Nasjonaldag:

22. november

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017