Hopp til innhold

Liberia

Republikken Liberia

Liberia er Afrikas eldste republikk og ble grunnlagt av frigitte amerikanske slaver i 1821. Flere borgerkriger har herjet, men landet er nå på bedringens vei og styres av Afrikas første kvinnelige statsleder.

Sist oppdatert 12.08.2014

Geografi og miljø

Liberia er et langt, smalt land. Hele kysten består av sandstrender, hvor det finnes både sumper og laguner. I innlandet er det slettelandskap med mye skog. Landskapet går over i mindre fjellkjeder i de nordlige delene av landet. En rekke elver renner ned fra fjellene og ut i Atlanterhavet. Klimaet er tropisk, med høy luftfuktighet og temperaturer mellom 20 og 35 grader året rundt. Regntiden varer fra april til november, før tørre vinder fra Sahara tar over fra januar til mars. Manglende styring av trevareindustrien har ført til avskoging, og flere skogområder er nå blitt savanner. Landet har liten tilgang på ferskvann, og det er bare 13 prosent av landsbybefolkningen som har tilgang til rent vann. Etter mange år med borgerkrig mangler dessuten landet et skikkelig renovasjons- og kloakksystem. Dette har ført til store helseproblemer for innbyggerne.

1974
2006

Det amerikanske selskapet Firestone driver verdens største plantasje i Liberia. De siste årene har selskapet blitt anklaget for grove brudd på plantasjearbeidernes menneskerettigheter. Les mer

Historie

Da portugiserne kom til Liberias kyst i 1461 var landet bebodd av mindre stammer som drev jordbruk. Europeerne satte i gang en omfattende slavehandel. I 1821 kom frigitte slaver fra USA og slo seg ned i det som i dag er hovedstaden Monrovia. I løpet av en periode på nesten 20 år kom mer enn 13 000 frigitte slaver tilbake til Liberia.

I 1847 ble landet en selvstendig republikk, og styrt av den amerikansk-liberiske befolkningen. Liberia har siden vært et land med store forskjeller. De tidligere slavene fra Amerika dannet en elite med kristen tro og amerikansk kolonikultur, og hadde lite til felles med stammefolkene. Den opprinnelige befolkningen ble urettferdig behandlet, og hadde ikke stemmerett. Så sent som i 1930 ble styresmaktene beskyldt for å drive regelrett slaveri. I mellomkrigstiden inngikk det amerikanske selskapet Firestone en leieavtale for store landområder i 99 år. Varen de ville ha var gummi. Som en del av avtalen stod det at staten Liberia pliktet å skaffe 50.000 arbeidere til gummiindustrien årlig. Liberiere ble også rekruttert til å bygge Panama-kanalen. På den måten fortsatte liberiere å være en vare, ikke ulikt slavehandel, og saken ble sendt til Folkeforbundet.

I 1943 ble William Tubman president, og styrte landet til sin død i 1971. Tubman gjorde mye for å stable økonomien på beina og utjevne forskjellene mellom de ulike gruppene i befolkningen. Etter hans død gikk Liberia inn i en nedgangsperiode som endte opp i statskupp i 1980, ledet av Samuel Doe. Bakgrunnen for statskuppet var et opprør mot stigende matpriser. I tiden mellom 1989 til 1996 led landet under borgerkrig. Charles Taylor ledet et motopprør mot Doe, og styrte landet fra 1997. I 2003 ble en endelig fredsavtale undertegnet og FNs Sikkerhetsråd vedtok å sende en fredsstyrke. 

Samfunn og politikk

Liberia har alltid hatt tette bånd til USA, og det politiske systemet er basert på det amerikanske. Parlamentet er todelt og landet styres av en president som velges for seks år av gangen. Landet har mange forskjellige folkegrupper, og det har spesielt vært konflikter mellom amerikansk-liberierne og mindre stammer. Statskuppet i 1980 markerte slutten på amerikansk-liberierenes ledelse og makt i landet. 

De siste 35 årene har landet opplevd åtte statskupp og flere borgerkriger. Mer enn 250 000 mennesker har mistet livet, og storbyene har manglet strøm og rent vann. Landet har akutt mangel på leger og annet helsepersonell, samtidig som aidsepidemien brer om seg. I 2014 opplever Liberia å måtte kjempe mot et alvorlig utbrudd av Ebola.

Flere landsbyer styres av opprørsgrupper og gjenger, og hovedstaden Monrovia er fremdeles ødelagt. Den siste borgerkrigen ble avsluttet i 2003, da president Charles Taylor dro i eksil. I 2005 fikk Afrika sitt første kvinnelige statsoverhode. Da ble Ellen Johnson-Sirleaf valgt til president i Liberia. Johnson-Sirleaf har begynt arbeidet med å bygge opp landet fra grunnen, etter 14 år med krig og vold. De største utfordringene er å bekjempe korrupsjonen i landet, sikre tilgangen på elektrisitet og rent vann, og avvæpne de mange opprørsgruppene. Johnson Sirleaf tenner håp når hun i 2006 skrur på gatelysene i hovedstaden, som har vært uten strøm i 15 år. Hun mottar Nobels fredspris i 2011. 

Økonomi og handel

Liberia er rikt på naturressurser, og har i lengre perioder vært blant verdens største produsenter av gummi. Før krigen brøt ut 1989, var Liberia et land med store ulikheter innenfor en todelt økonomi: en liten del som kontrollerte utvinningen av landets naturressurser for handel med utlandet, og et flertall av befolkningen som livnærte seg fra jordbruk. Under Charles Taylors styre på 1990-tallet utviklet Liberia en krigsøkonomi. Det var aller viktigst å skaffe inntekter for å kjøpe våpen til borgerkrigens kamper. Store mengder diamanter og andre verdifulle mineraler ble smuglet ut av landet. Ved krigens slutt hadde landets økonomiske system brutt fullstendig sammen, og samfunnet var gjennomsyret av korrupsjon. Liberia sliter med en enorm utenlandsgjeld. Verdensbanken trakk seg ut i 1989, og Pengefondet har nektet å innvilge flere lån. I 2007 hever FNs Sikkerhetsråd blokaden av "bloddiamanter" som i stor grad finansierte borgerkrigene. Tre år senere ettergir Verdensbanken deler av landets gjeld. 

Liberias rikdom i form av naturressurser, bl.a. av jernmalm og tømmer, vil kreve store investeringer for å reparere ødelagte anlegg og infrastruktur. Liberia er avhengig av utenlandske investeringer for å skape økonomisk vekst og utvikling. Synkende etterspørsel på verdensmarkedet etter de to viktigste eksportproduktene; jernmalm og gummi, har ført til nullvekst i økonomien. I 2012 ble funnet olje utenfor Liberias kyst.

Til tross for at verdifallet for Liberiske dollar nå er på bedringens vei, er fortsatt så mange som 85% av landets innbyggere uten arbeid. Stadig flere er avhengige av å bytte varer og tjenester for å overleve, og byttemarkedet er nå mye større enn den vanlige økonomien.

Kort om

Liberia

Hovedstad:

Monrovia

Etniske grupper:

Afrikanske folkegrupper 95%, amerikansk-liberianere 2,5%, kongo-avstammede 2,5% (2008)

Språk:

Engelsk (offisielt), ca 20 afrikanske stammespråk

Religion:

Kristne 85.6%, muslimer 12.2%, andre/ingen/uspesifisert 1.2% (2008)

Innbyggertall:

4 503 439

Styreform:

Republikk

Areal:

111 370 km2

Myntenhet:

Dollar à 100 cents

BNI pr innbygger:

836 PPP$

Nasjonaldag:

26. juli

Satellittbilder

Avskoging: Nasjonalparken Taï

Plantasje: Gummiplantasjen Harbel

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017