Libya

Den sosialistiske arabiske folkerepublikken Libya

Vis land

Libya ble selvstendig i 1951, som et av de første landene i Afrika. I 2011 ble Muammar al Gaddafi styrtet, etter å ha ledet landet i 42 år. Uroen over utviklingen i Libya er stor, selv om oljeressursene gir et visst håp.

Sist oppdatert 31.10.2011

Geografi og miljø

Libya ligger midt i Det nordafrikanske platået, og er nesten fem ganger så stort som Norge. Midt i landet ligger flere fjellkjeder med topper opp mot 3500 meter over havet. Innlandet er goldt og tørt, med langstrakte ørkenområder uten planter eller bebyggelse. Dette området har ørkenklima med nesten ingen nedbør og ekstreme temperatursvingninger året gjennom. Den lille befolkningen bor på spredte oaser. Langs den vestlige kyststripen ligger fruktbare marker som egner seg godt for landbruk. Her er bebyggelsen langt tettere, og flere av de større byene ligger i denne regionen, som har et typisk mildt Middelhavsklima. Øst for Sidra-gulfen går kysten over i lave åsrygger, som også er tett befolket.

Til tross for store forskjeller mellom regionene er manglende nedbør en konstant faktor i hele Libya. I ørkenområdene kan det gå år mellom hver regnskur, mens det i kystområdene kan falle maksimalt 4-500 mm nedbør på et år. Libyas største miljøproblemer er knyttet til landets klima og beliggenhet – landet har svært dårlig tilgang på rent drikkevann og sliter med ørkenspredning og jorderosjon på grunn av dårlig jordsmonn og rovdrift på jorda, for å dyrke mat.

Under den brennhete sanden i den libyske ørkenen ligger gigantiske vannressurser. Les mer

1.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Libya ville vi trenge 1.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Man vet ikke så mye om den eldste historien til Libya. Landet var styrt av romerne til midten av 400-tallet, da imperiet begynte sin lange nedgangstid. På midten av 600-tallet ble området en del av det arabiske riket, som innførte islam og arabisk kultur og språk. De libyske områdene ble en kasteball mellom forskjellige arabiske sultaner de neste århundrene. Da Det ottomanske imperiet tok kontroll over Libya på 1500-tallet ble styret av landet overlatt til leiesoldater, og libyske havner ble brukt av de ottomanske sjørøverne som herjet i Middelhavet de neste århundrene. Utover på 1800-tallet begynte ottomanerne å miste stadig flere områder, og i 1911 invaderte Italia Libya og gjorde landet til italiensk provins. Flere tusen italienere flyttet til landet, og store vei- og industriprosjekter ble satt i gang.

Under andre verdenskrig ble Libya invadert av britiske styrker. I 1951 ble landet selvstendig, som et av de første i Afrika. Den gang var Libya et kongedømme under kong Idris. Han hadde enorme problemer med fattigdom og underutvikling, og var helt avhengig av utenlandsk bistand, helt til det ble funnet olje i 1959. Siden Libya ligger så nær Egypt hentet landet ideer fra den egyptiske revolusjonen. I 1969 ble regjeringen felt under et statskupp ledet av oberst Muammar al Gaddafi. Han kastet ut alle utlendinger og ville konstruere en ny sosial og politisk orden fra grunnen av.

Gaddafi styrte landet med jernhånd i 42 år. All makt lå hos ham og en gruppe slektninger og sikkerhetssjefer. Landet ble på kort tid et av Afrikas rikeste, målt i brutto nasjonalprodukt, takket være oljen. Store deler av inntektene ble brukt på militær opprustning. I tillegg satte han i gang større utviklingsprosjekter, som å lede grunnvann fra Sahara til kysten. Gaddafi skaffet seg mange fiender og bekjempet blant annet USA og Israel ved å støtte militante grupper rundt om i verden. Dette førte til at landet ble stilt overfor FN-sanksjoner, som rammet landets økonomi. Lenge var landet svært isolert fra resten av verden. 

I 2011 brøt det ut opprør mot Gaddafi-regimet. Opprøret ble raskt slått ned vest i landet, hvor regimet stod sterkest. Øst i landet fikk opprøret raskt oppslutning. Mange som hadde jobb i det militære hoppet av, og ble med i demonstrasjonene med våpen i hånd. I Benghazi oppstod et nasjonalt overgangsråd, med den avhoppede justisministeren Mustafa Abdeljalil i spissen. Gaddafis hær var allikevel overlegne, og nærmet seg raskt Benghazi. Siden FNs sikkerhetsråd ønsket å beskytte sivilbefolkningen, "med alle midler", ble det gitt mandat til internasjonal innsats med stridsfly. Styrkene var ledet av NATO, med Frankrike, USA og Storbritannia i spissen. Alle angrep fra NATO-styrkene var rettet mot Gaddafi-regimet og regjeringen. I august samme år nådde opprørsstyrkene hovedstaden Tripoli og i oktober ble Gaddafi selv drept. 

Sommeren 2012 overtok et styre makten fra de opprørerne som året før hadde gjort ende på Gaddafis enevelde. Styret satte ned en regjering som skulle lage en ny grunnlov for landet. I 2014 ble det holdt nye valg, selv om man ikke hadde kommet til enighet om noen ny grunnlov. Samtidig er forholdene i Libya veldig kaotisk, og det hersker borgerkrigstilstander i landet. Utallige grupper kjemper om penger og land. 

Samfunn og politikk

Oljen har gitt Libya en ganske høy levestandard, med et godt utbygd velferdssystem og gjestearbeidere som tar de tyngste takene. Siden 1970-tallet har regjeringen gitt folket hus, gratis utdannelse og helsetjenester, arbeid i den offentlige sektoren, og prisstøtte til viktige matvarer. Nesten alle barn blir vaksinert, og landet har lav barnedødelighet. Gjennomsnittlig levealder er høy, 78 år. To tredeler av folk er under 30 år. 

Det bor ikke så mange folk i Libya. Nesten 80% av befolkningen på 7 millioner bor i byer. De fleste langs kysten i de to største byene, Tripoli og Benghazi, ligger. Libyerne er i all hovedsak sunni-muslimer, med et lite mindretall kristne. 

Økonomi og handel

I afrikansk målestokk er den libyske økonomien solid, og landet har et av kontinentets høyeste brutto nasjonalprodukt (BNP). I perioden da landet var isolert fra omverdenen stagnerte mye av økonomien på grunn av sanksjoner fra FN og USA, høy korrupsjon og store investeringer i utviklingen av masseødeleggelsesvåpen. De senere årene har landet opplevd jevn vekst, men økonomien svinger i takt med oljeprisen på verdensmarkedet, noe som gjør langsiktig planlegging vanskelig. Så mye som 95 prosent av økonomien består av oljeindustrien, men store deler av inntektene fra denne sektoren kommer ikke innbyggerne til gode. Mange av arbeiderne innenfor oljeindustrien kommer utenfra, og tar med seg pengene de tjener ut av landet. Nest etter oljen er landbruket Libyas viktigste næringsvei. Landet er likevel helt avhengig av matvareimport, og produserer bare en fjerdedel av eget matbehov. Arbeidsledighet og liten sammenheng mellom utdannelse og arbeidsmarked bidrar til å stagnere den ensidige økonomien.

Kort om

Libya

Hovedstad:

Tripoli

Etniske grupper:

Arabere og berbere 97%, andre 3%

Språk:

Arabisk, italiensk, engelsk

Religion:

Sunnimuslimer 97%, andre/uspesifisert/ingen 3%

Innbyggertall:

6 606 000

Styreform:

Sosialistisk komitéstyre

Menneskelig utvikling:

55 av 187

Areal:

1 759 540

Myntenhet:

Dinar à 1000 dirham

BNI pr innbygger:

16 130

Nasjonaldag:


1. september

Satellittbilder

Grunnvann: Great Man-made River

Urbanisering: Tripoli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2014