Libya

Den sosialistiske arabiske folkerepublikken Libya

Vis land

Libya ble selvstendig i 1951, som et av de første landene i Afrika. Den eksentriske og autoritære lederen Muammar al Gaddafi styrte landet i 42 år, før libyske opprørere tok makten i 2011.

Sist oppdatert 31.10.2011

Geografi og miljø

Libya ligger midt i Det nordafrikanske platået, en langstrakt fjellformasjon som strekker seg fra Atlanterhavskysten til Rødehavet. Midt i landet ligger flere fjellkjeder med topper opp mot 3500 meter over havet. Innlandet er goldt og tørt, med langstrakte sandsletter uten vegetasjon eller bebyggelse. Dette området har ørkenklima med nesten ingen nedbør og ekstreme temperatursvingninger året gjennom. Den sparsomme befolkningen fordeler seg på en håndfull spredte oaser. Langs den vestlige kyststripen ligger fruktbare marker som egner seg godt for landbruk. Her er bebyggelsen langt tettere, og flere av de større byene ligger i denne regionen, som har et typisk mildt Middelhavsklima. Øst for Sidra-gulfen går kysten over i lave åsrygger, som også er tett befolket. Til tross for store forskjeller mellom regionene er manglende nedbør en konstant faktor i hele Libya. I ørkenområdene kan det gå år mellom hver regnskur, mens det i kystområdene kan falle maksimalt 4-500 mm nedbør på et år. Libyas største miljøproblemer er knyttet til landets klima og beliggenhet – landet har svært dårlig tilgang på rent drikkevann og sliter med ørkenspredning og jorderosjon på grunn av dårlig jordsmonn og dårlig regulert landbruk.

Under den brennhete sanden i den libyske ørkenen ligger gigantiske vannressurser. Les mer

1.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Libya ville vi trenge 1.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De libyske kystområdene ble i 96 f.Kr. erobret fra fønikerne av Romerriket. Landet forble romersk provins til midten av 400-tallet, da imperiet begynte sin lange nedgangstid. På midten av 600-tallet ble området innlemmet i det arabiske riket, som innførte islam og arabisk kultur og språk. De libyske områdene ble en kasteball mellom forskjellige arabiske sultaner de neste århundrene. Da Det ottomanske imperiet tok kontroll over Libya på 1500-tallet ble styret av landet overlatt til leiesoldater, og libyske havner ble tatt aktivt i bruk av de ottomanske sjørøverne som herjet i Middelhavet de neste århundrene. Utover på 1800-tallet begynte ottomanerne å miste stadig flere områder, og i 1911 invaderte Italia Libya og gjorde landet til italiensk provins. Flere tusen italienere flyttet til landet, og store vei- og industriprosjekter ble satt i gang. Under andre verdenskrig ble Libya invadert av britiske styrker, og i 1951 ble landet selvstendig, som et av de første i Afrika. Det nye regimet hadde enorme problemer med fattigdom og underutvikling, og var helt avhengig av utenlandsk bistand helt til det ble funnet olje i 1959. I 1969 ble regjeringen felt under et statskupp ledet av oberst Muammar al Gaddafi, som kastet ut alle utlendinger og ville konstruere en ny sosial og politisk orden fra grunnen av.

Samfunn og politikk

Frem til sommeren 2011 ble Libya ledet av Muammar al Gaddafi. Han styrte Libya med jernhånd i 42 år. Det var det ingen politisk opposisjon i landet og det politiske systemet var basert på en filosofi utviklet av ham, en unik islamsk sosialisme. Valg var forbudt, og demokratiet skulle utøves ved at befolkningen ytret sine meninger gjennom en rekke folkekomiteer. I realiteten satt Gaddafi med all makt. Gaddafi førte en utenrikspolitikk som ofte brakte ham i konflikt med den vestlige verden og andre afrikanske lands regjeringer. Siden 1999 åpnet Gaddafi i stadig større grad landet for vestlig innflytelse og gav etter hvert opp sitt atomvåpenprogram. Under den såkalte arabiske våren i 2011 tok libyske opprørere til våpen for å felle Gaddafi regimet. Etter seks måneder med opprør og harde kamper ble regimet styrtet med støtte fra internasjonale styrker og et overgangsråd ble opprettet i Libya. Opprøret førte til store ødeleggelser i landet og en ustabil sikkerhetssituasjon.

Økonomi og handel

I afrikansk målestokk er den libyske økonomien solid, og landet har et av kontinentets høyeste brutto nasjonalprodukt (BNP). I perioden da landet var isolert fra omverdenen stagnerte mye av økonomien på grunn av sanksjoner fra FN og USA, høy korrupsjon og store investeringer i utviklingen av masseødeleggelsesvåpen. De senere årene har landet opplevd jevn vekst, men økonomien svinger i takt med oljeprisen på verdensmarkedet, noe som gjør langsiktig planlegging vanskelig. Så mye som 95 prosent av økonomien består av oljeindustrien, men store deler av inntektene fra denne sektoren kommer ikke innbyggerne til gode. Mange av arbeiderne innenfor oljeindustrien kommer utenfra, og tar med seg pengene de tjener ut av landet. Nest etter oljen er landbruket Libyas viktigste næringsvei. Landet er likevel helt avhengig av matvareimport, og produserer bare en fjerdedel av eget matbehov. Arbeidsledighet og liten sammenheng mellom utdannelse og arbeidsmarked bidrar til å stagnere den ensidige økonomien.

Kort om

Libya

Hovedstad:

Tripoli

Etniske grupper:

Arabere og berbere 97%, andre 3%

Språk:

Arabisk, italiensk, engelsk

Religion:

Sunnimuslimer 97%, andre/uspesifisert/ingen 3%

Innbyggertall:

6 606 000

Styreform:

Sosialistisk komitéstyre

Menneskelig utvikling:

55 av 187

Areal:

1 759 540

Myntenhet:

Dinar à 1000 dirham

BNI pr innbygger:

16 130

Nasjonaldag:


1. september

Satellittbilder

Grunnvann: Great Man-made River

Urbanisering: Tripoli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2014