Hopp til innhold

Litauen

Republikken Litauen

Litauen har slitt med ettervirkninger etter Sovjet-tiden, men har hatt jevnt høy økonomisk vekst de senere årene.

Sist oppdatert 09.09.2015

Geografi og miljø

Litauen har et moderat innlandsklima med middeltemperaturer mellom – 5 °C og 18 °C. Rundt en tredel av landet er dekket av skog, i hovedsak gran og furu. Blandingsskoger av eik, alm, agnbøk, lind, lønn og ask er også vanlig. Floraen ligner den østnorske, men inneholder flere arter. Faunaen omfatter blant annet elg, hjort, rådyr, villsvin og gaupe. Få steder i landet ligger over 200 meter over havet, og det meste av Litauen ligger lavere enn 100 meter. De midtre delene av landet er et svakt bølget sletteland med brede elvedaler. Langs kysten strekker det seg et belte av sanddyner, som i nord vender direkte ut mot Østersjøen. Miljøproblemer i Litauen er særlig forurensing av jord og grunnvann på grunn av petroleumsprodukter, samt fra kjemikalier i områder rundt militærbaser.

Earth Earth Ecoprint

2.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Litauen ville vi trenge 2.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Litauen hadde handelsforbindelser med middelhavsområdet allerede i romersk tid, og med Skandinavia i vikingtiden. De fleste litauiske stammene var bosatt inne i landet, isolert fra handelsveiene. Dette førte til at de fikk være relativt i fred, og til at de beholdt sin førkristne religion helt til 1300-tallet. Det var lenger enn noe annet folk i Europa. Den første politiske samlingen av litauerne skjedde i 1236 av fyrst Mindaugas. Fra slutten av 1300-tallet ble det gjennom ekteskap inngått en polsk-litausk union som varte til slutten av 1700-tallet. Siden det lå størstedelen av dagens Litauen under Russland frem til uavhengigheten i 1919. Litauen var selvstendig mellom 1919–40. I 1940 ble landet igjen besatt av sovjetiske tropper, og erklært som unionsrepublikk i Sovjetunionen. Det var hele tiden sterk lithausk motstand og mye geriljavirksomhet mot okkupasjonsmakten. Landet fikk igjen sin uavhengighet i september 1991, etter over ett års åpen konflikt med Moskva. Litauen ble raskt anerkjent av flere land og ble medlem av FN samme år.

Samfunn og politikk

Litauen er et parlamentarisk demokrati, selv om det er presidenten som tar alle store avgjørelser i utenrikspolitikken. Den politiske situasjonen i Litauen har siden frigjøringen vært ustabil med mange nye partier. Korrupsjon og tomme løfter om økt velferd for alle har ført til misnøye i befolkningen, og til dannelsen av flere populistiske partier. Både på 90-tallet og i 2003 måtte politiske ledere gå på grunn av korrupsjon og økonomisk utroskap. Litauen sliter med ettervirkninger etter Sovjettiden, men russifiseringen av Litauen var ikke så sterk som i nabolandene. Sammenlignet med Estland og Latvia er den russiske minoriteten i Litauen liten. Forholdet til Russland er i dag en viktig del av litauisk utenrikspolitikk, særlig når det kommer til energispørsmål. Litauen er i dag fortsatt avhengig av Russland når det gjelder olje- og gassleveranser.

Økonomi og handel

Før andre verdenskrig var Litauen et typisk jordbruksland, og hadde en aktiv markedsøkonomi. Etter den sovjetiske okkupasjonen i 1940 ble det innført planøkonomi, og landet ble industrialisert. Markedsøkonomien ble gjeninnført etter selvstendigheten i 1991, og i dag er tjenestesektoren den viktigste. Økonomien falt kraftig under finanskrisen i 2009, og landet ble tvunget til å ta opp store utenlandslån. Etter harde innstramminger stabiliserte økonomien seg igjen. Veksten de siste årene skyldes i stor grad økt etterspørsel i hjemmemarkedet, og især av energisektoren, bygg, anlegg og handel. Litauen ble tatt inn i eurosonen, og skiftet valuta til euro i 2014. Landet har mangel på kvalifisert arbeidskraft, blant annet på grunn av stor emigrasjon. Ifølge offisiell statistikk har mer enn ti prosent av den totale befolkningen forlatt landet siden uavhengigheten i 1990.

FN-rollespill:

FN-sambandet har i 2015 et tilbud til skolene om å spille ut en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet på FN-sambandets nettsider

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Litauen er valgt som medlem av sikkerhetsrådet i to år (2014 til ut 2015).

Litauen var den første sovjetrepublikken som ble selvstendig, og har siden vært vendt mot Vesten. Landet har blitt medlem av FN, EU, NATO, WTO og en rekke andre organisasjoner. Litauen har sterke forbindelser til EU, spesielt til Storbritannia som har en stor gruppe litauiske immigranter.

Litauens forhold til USA er også godt. USA har støttet Litauen etter frigjøringen fra Sovjetunionen og er en sterk alliert gjennom Litauens medlemskap i NATO.

Selv om forholdet til Russland til tider har vært anstrengt er det dag en viktig del av litauisk utenrikspolitikk, særlig når det kommer til energispørsmål. Litauen er i dag fortsatt avhengig av Russland når det gjelder olje- og gassleveranser.

Forholdet til Syria

Syria og Litauen har tidligere ikke hatt noen nære forbindelser. 

Litauens representant i sikkerhetsrådet uttrykte stor skuffelse da Russland og Kina la ned det fjerde vetoet mot et resolusjonsforslag om Syria, men sa samtidig at det ikke var et uventet veto. Litauen er kritisk til Assad-regimets håndtering av krisen i Syria og mener det er viktig at den internasjonale straffedomstolen (ICC) involveres i Syria.

Tips

Litauen må i Sikkerhetsrådet ta hensyn til landets diplomatiske forbindelser. Det er ventet at Litauen vil følge den linjen som USA, Storbritannia og resten av EU legger seg på når det gjelder håndteringen av IS. Litauen er opptatt av å bruke diplomati og samarbeid for å løse konflikter, og vil arbeide for å forhandle fram størst mulig enighet i Sikkerhetsrådet. Litauen kan være åpne for flere ulike handlingsalternativer, og legger muligens størst vekt på å få til en bred enighet i Sikkerhetsrådet. da gjelder det å være aktive i det diplomatiske arbeidet på gangen.

Kort om

Litauen

Hovedstad:

Vilnius

Etniske grupper:

Litauere 84%, polsk 6,6%, russisk 5,8%, hviterussisk 1,2%, andre/uspesifisert 2,3% (2011)

Språk:

Litausk (offisielt) 82%, russisk 8%, polsk 5,6%, andre/uspesifisert 4,4 % (2011)

Religion:

Romersk-katolske 77,2%, russiskortodokse 4,1%, andre 2,4%, ateister 6,1%, uspesifisert 10.1% (2011)

Innbyggertall:

2 998 969

Styreform:

Republikk

Areal:

65 300 km2

Myntenhet:

Euro

BNI pr innbygger:

27 730 PPP$

Nasjonaldag:

16. februar

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017