Hopp til innhold

Madagaskar

Republikken Madagaskar

Politisk ustabilitet har preget Madagaskar etter frigjøringen, og bremset landets utvikling. På grunn av sin isolerte beliggenhet har øya et unikt plante- og dyreliv, som ikke finnes noen andre steder i verden.

Sist oppdatert 23.06.2015

Geografi og miljø

Madagaskar er verdens fjerde største øy. Den løsrev seg trolig fra Afrikas kontinent for 165 millioner år siden, og fra Indias kontinent 85 millioner år senere. Øyas fauna og flora har derfor utviklet seg i isolasjon, og et unikt artsmangfold har oppstått. Rundt 90 prosent av Madagaskars dyre- og plantearter er endemiske. Det vil si at de ikke finnes noen andre steder i verden. Øyas kystområder består for det meste av tropisk regnskog, mens fjellområder dominerer i midten. På østkysten ligger en 60 mil lang kjede av innsjøer, kunstige innsjøer og kanaler. Området kalles Canal des Pangalanes. Landets myndigheter har fredet store deler av øyas areal. Til tross for dette er avskoging et alvorlig miljøproblem og en trussel for øyas dyre- og plantearter. Regnskogene på Madagaskar står på UNESCOs verdensarvliste.

Ecoprint

0.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Madagaskar ville vi trenge 0.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Madagaskars befolkning kommer hovedsakelig fra Asia og Afrika. Øya var trolig ubebodd før sjøfolk fra Sørøst-Asia kom dit på 100-tallet. På 600-tallet etablerte arabere et handelssenter på øya. På 1500 og 1600-tallet startet også portugisere og franskmenn handelsvirksomhet. Merina-kongedømmet hadde i en lang periode kontroll på mesteparten av øya. I 1885 ble Madagaskar et fransk protektorat. Ti år senere tok Frankrike makten og avsatte Merina-kongedømmet. Under begge verdenskrigene deltok gassiske styrker i kamper sammen med franskmennene i Frankrike, Marokko og Syria. En nasjonalistisk bevegelse vokste så frem, og gjorde opprør mot Frankrike i 1947. Madagaskar ble selvstendig i 1960. Etter selvstendigheten har landet vært preget av kupp og opprør. Oberst Didier Ratsiraka ble president i 1975 og satt med makten i 16 år. Han iverksatte en radikal sosialistisk politikk. Fra slutten av 1980-årene vokste det frem en sterk demokratibevegelse med krav om reelt flerpartistyre og frie valg. Etter demonstrasjoner ble det i 1990 innført et flerpartisystem og sensuren ble opphevet. To år etter fikk landet en ny grunnlov ved folkeavstemning.

Samfunn og politikk

Selv om Madagaskar har gått fra å være en ettpartistat til et demokrati, preges landet fortsatt av politisk uro. Nesten alle maktskifter har funnet sted på kuppaktige måter. Etter hvert makskifte har den nye presidenten gjort endringer i grunnloven for å styrke sin egen stilling. I perioden mellom 2009 og 2014 var det politiske systemet satt ut av spill, etter at borgermesteren i hovedstaden gjennomførte et kupp. Mot slutten av 2013 ble det avholdt valg i landet, og en folkevalgt president kom til makten. Madagaskar er en presidentstyrt republikk, og landets statsminister leder både regjeringen og parlamentet. De politiske partiene er ofte forankret i en folkegruppe, en landsdel eller en person. Ideologi spiller en mindre rolle. Befolkningen er av blandet etnisk opphav og er oppdelt i 18 etniske grupper. Gjennom historien har det vært konflikter mellom høylandsbefolkningen og kystbefolkningen.

Økonomi og handel

På tross av at Madagaskar er rikt på naturressurser, er landets innbyggere blant verdens fattigste. Mangelen på reform av 1970- og 80-tallets planøkonomi har ført til langsom vekst i økonomien. Den politiske uroen har også hindret utvikling. Kuppet i 2009 skremte vekk både investorer og turister, samtidig som den globale finanskrisen bidro til nedgang. Rundt 80 prosent av befolkningen er sysselsatt i jordbruket. Industrivarer - særlig tekstiler, står for de viktiste eksportinntektene. Olje, edelstener og mineraler gir også eksportinntekter, men disse utgjør under 1 prosent av BNP. Den uformelle delen av økonomien er stor, og mange arbeider svart.

Kort om

Madagaskar

Hovedstad:

Antananarivo

Etniske grupper:

Malayo-indonesere (merina- folket og det beslektede betsileo- folket), cotiers (blandet afrikansk, malayo-indonesisk, og arabisk opphav; betsimisaraka, tsimihety, antaisaka, sakalava), franske, indere, kreolere, komorere

Språk:

Fransk (offisiell), malagassisk (offisiell), engelsk

Religion:

Tradisjonell trosretning 52%, kristne 41%, muslimer 7%

Innbyggertall:

24 235 390

Styreform:

Republikk

Areal:

587 040

Myntenhet:

Ariary

BNI pr innbygger:

1 459 PPP$

Nasjonaldag:

26. juni

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017