Hopp til innhold

Makedonia

Republikken Makedonia

Makedonia ble spart for den etniske volden som raste andre steder på Balkan etter oppløsningen av Jugoslavia tidlig på 1990-tallet, men landet kom nær en borgerkrig et tiår etter uavhengigheten. Ønsket om EU- og NATO-medlemskap blir blokkert av Hellas.

Sist oppdatert 10.09.2015

Geografi og miljø

Makedonia er en innlandsstat midt på Balkanhalvøya. Det består av et fjellrikt landskap, med dype elvedaler. Landet har tre store innsjøer som grenser med nabolandene: Ohrid, Prespa og Dojran. Ohridsjøen er en av verdens eldste innsjøer. Landet har tre naturvernområder, som ligger i ubebodde områder. Industribyene har fabrikker fra det tidligere Jugoslavias tid, som fremdeles er i drift. Landets største miljøproblemer er luftforurensing og avfall. Om sommeren har Makedonia også lokale vannforsyningsproblemer på grunn av sitt varme middelshavsklima, og begrensning av vannbruken er vanlig i varme perioder.

0 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Makedonia ville vi trenge 0 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Gjennom historien har mange folk slåss om makten i Makedonia. Området har blant annet vært en del av Aleksander den stores rike, Bysants og Det osmanske riket. Etter Balkan-krigen i 1912-13 ble Makedonia delt mellom Hellas, Bulgaria og Serbia. Under andre verdenskrig var området okkupert av Bulgaria og Italia. Etter krigen ble Makedonia en av seks delrepublikker i Jugoslavia, som ble ledet av Josip Broz Tito. På slutten av 1980-tallet førte kommunismens fall i Øst-Europa, og Titos død, til at flere av delrepublikkene erklærte seg selvstendige. Makedonia gjorde det i 1991, og var den eneste som greide overgangen til selvstendighet på fredelig vis. På begynnelsen av 2000-tallet ble det imidlertid nesten borgerkrig mellom mellom slavisktalende makedoniere og albanere. Den albanske minoriteten identifiserte seg ikke som makedonere da området var en del av Jugoslavia, og mente de hadde krav på større innflytelse. I 2001 ble det inngått en fredsavtale som ga landets minoriteter bedre rettigheter.

Samfunn og politikk

Makedonia er et parlamentarisk demokrati. Parlamentet velges hvert fjerde år, og presidenten velges hvert femte år. Konflikten mellom makedonerne og albanere har lenge preget politikken. Etter fredsavtalen i 2001 ble grunnloven endret for å gi albernerne flere rettigheter og større innflytelse. I dag går den politiske skillelinjen først og fremst mellom det makedonsk-nasjonalistiske regjeringspartiet VMRO-DPMNE, og opposisjonen med det sosialdemokratiske SDSM i spissen. Makedonia ønsker å bli medlem i NATO og EU. Begge deler har blitt stanset av Hellas, som mener "Makedonia" er navnet på en gresk provins, og at landet burde hete noe annet. 

Økonomi og handel

Selv om Makedonia hadde en relativt god vekst på begynnelsen av 2000-tallet er landet fortsatt på et lavere økonomisk nivå enn da det var en del av Jugoslavia. Økonomien er sårbar for svingninger i resten av verden. Veksten i Makedonia stanset for eksempel opp under Eurokrisen i 2012. Landbruket og industrien var lenge de viktigste næringsveiene, men de siste årene har tjenestesektoren vokst. Arbeidsledigheten er blant de største i Europa, og rammer særlig ungdom hardt. Nærmere en tredjedel av befolkningen regnes som fattige av Verdensbanken (2013). Mange av innbyggerne er avhengige av penger fra slektninger som jobber i utlandet, eller av inntekter fra svart arbeid. 

Kort om

Makedonia

Hovedstad:

Skopje

Etniske grupper:

Makedonere 64.2%, albanere 25.2%, tyrkere 3.9%, rom-folk (sigøynere) 2.7%, serbere 1.8%, andre 2.2% (2002)

Språk:

Makedonsk (offisielt) 66.5%, albansk (offisielt) 25.1%, tyrkisk 3.5%, romani 1.9%, serbisk 1.2%, annet 1.8% (2002)

Religion:

Makedonsk ortodokse 64.7%, muslimer 33.3%, andre kristne 0.37%, andre/uspesifisert 1.63% (2002)

Innbyggertall:

2 109 251

Styreform:

Parlamentarisk demokrati

Areal:

25 710

Myntenhet:

Makedonsk denar

BNI pr innbygger:

13 908 PPP$

Nasjonaldag:

8. september

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017