Makedonia
Republikken Makedonia
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Makedonia ble spart for den etniske volden som raste andre steder på Balkan etter oppløsningen av Jugoslavia tidlig på 1990-tallet, men landet kom nær en borgerkrig et tiår etter uavhengigheten.
Geografi og miljø
Makedonia er en innlandsstat midt på Balkanhalvøya, som består av et fjellrikt landskap med dype elvedaler. Landet har tre store innsjøer, Ohrid, Prespa og Dojran, som grenser mot nabolandene. Ohridsjøen er ifølge forskning 5 millioner år gammel og er dermed en av verdens eldste innsjøer. Landet har tre naturvernområder, som ligger i ubebodde områder. Industribyene har fabrikker fra det sosialistiske Jugoslavias tid, som fremdeles er i drift. Landets største miljøproblemer er luftforurensing og avfall. Etter at landet gikk over til markedsøkonomi, er forurensningen allikevel blitt redusert fordi mange bedrifter har kuttet ned på virksomheten eller blitt lagt ned. Avfallet er det andre store problemet fordi landets eneste sorteringssenter ligger i hovedstanden Skopje. Om sommeren har Makedonia også lokale vannforsyningsproblemer på grunn av sitt varme middelshavsklima, og begrensning av vannbruken er vanlig i varme perioder.
Historie
Det området som kan betegnes som det geografiske eller historiske Makedonia, var i antikken det store makedonske riket. Makedonia ble senere erobret av romerne og etter at romerriket ble delt ved århundreskiftet 300-400, ble det en del av Bysants. I middelalderen tilhørte området Bulgaria og Serbia, til osmanene erobret det, og landet forble en del av Det osmanske rike til dets fall på 1900-tallet. Etter Balkan-krigene ble Makedonia delt mellom Hellas, Bulgaria og Serbia. Under andre verdenskrig var det nåværende Makedonias område okkupert av Bulgaria og Italia, og landet lyktes å frigjøre seg under Josip Broz Titos ledelse. Tito ble lederen for den sosialistiske folkerepublikken Jugoslavia, som etter krigen ble grunnlagt i området. Makedonsk språk og kultur blomstret under det jugoslaviske styret. Når de østeuropeiske kommuniststatene etter hvert åpnet seg på slutten av 1900-tallet, erklærte Republikken Makedonia seg uavhengig fra Jugoslavia i 1991. Makedonia var den eneste staten i det tidligere Jugoslavia som ble selvstendig på fredelig vis. Den albanske befolkningen i området nektet imidlertid å delta i folkeavstemningen om områdets selvstendighet.
Samfunn og politikk
Til tross for at Makedonia ble uavhengig fra Jugoslavia på fredelig vis, oppstod det etter hvert indre uro og etniske stridigheter mellom de slavisktalende makedonere og landets albansktalende minoritet. I 2001 utbrøt det væpnede kamper i nord, der radikale albanere krevde større rettigheter, og urolighetene spredte seg snart til et større område. Problemet var albanernes situasjon fordi de under jugoslavisk styre ikke hadde identifisert seg som makedonere slik som slaverne hadde gjort. Som et resultat av internasjonal fredsmegling ble regjeringskoalisjonen utvidet til å omfatte både makedonske og albanske politiske ledere. Landet ble tatt inn i NATO i 2006, og søkte om EU-medlemskap allerede i 2004. Et hinder for å bli medlem i EU har vært striden om landets navn med Hellas, som ikke aksepterer de antikke rikssymbolene og betegnelsene som Makedonia bruker. Makedonias statsoverhode er en president, som velges i allmenne valg for fem år. Presidenten representerer landet og er forsvarets øverstkommanderende. Statsministeren og regjeringen har sin basis i nasjonalforsamlingen, som har 120 medlemmer. Grunnlovsendringer fra 2001 sikrer minoritetsrepresentasjon og inneholder spesielle prosedyrer for saker som særlig angår minoritetene i landet.
Økonomi og handel
Makedonia har en liten og åpen økonomi som har tilpasset seg godt den internasjonale handelen. Landbruket og industrien var tidligere de viktigste næringsveier, men de siste årene har tjenestesektoren blitt størst. Økonomien har likevel fortsatt noen problemer med overgangen fra sosialisme til markedsøkonomi. Landets største økonomiske utfordringer er høy arbeidsledighet, lav levestandard og svak økonomisk vekst. Makedonias levestandard er fremdeles noe lavere sammenlignet med tiden før landet ble selvstendig. Landet har et tungrodd byråkrati og problemer med korrupsjon. Den etniske konflikten i 2001 avbrøt den økonomiske vekstperioden som hadde vart i fem år. Veksten fortsatte igjen i et par år for så å bli bremset opp på grunn av den globale finanskrisen i 2009. Finansmarkedene holdt seg likevel på ganske stabil grunn.
Andre landsider
Kontinent/region
Europa
Sør-Europa
Eurovision 2012
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Forente nasjoner (FN)
ICC
OSSE
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
WTO.
Makedonia ble medlem av FN i 1993.
Hovedstad:
Skopje
Etniske grupper:
Makedonere 64.2%, albanere 25.2%, tyrkere 3.9%, rom-folk (sigøynere) 2.7%, serbere 1.8%, andre 2.2% (2002)
Språk:
Makedonsk (offisiell) 66.5%, albansk (offisiell) 25.1%, tyrkisk 3.5%, romani 1.9%, serbisk 1.2%, annet 1.8% (2002)
Religion:
Makedonsk ortodokse 64.7%, muslimer 33.3%, andre kristne 0.37%, andre/uspesifisert 1.63% (2002)