Hopp til innhold

Malaysia

Malaysia er et av de høyest utviklede landene i Sørøst-Asia, og har mange gjestearbeidere og utenlandske investeringer.

Sist oppdatert 24.08.2016

Geografi og miljø

Malaysia er geografisk delt i vest og øst. Den vestlige delen av landet strekker seg over den sørlige spissen av Malayhalvøya. Den østlige delen befinner seg på øya Borneo. På Malayhalvøya preges landskapet av fjellkjeder med topper opp mot 2 100 meter over havet. Hele kysten består av lavlandsområder som strekker seg et stykke innover mot fjellene. De to provinsene på Borneo består av fruktbart lavland i de nordlige kystområdene, som går over i åser og høylandsområder lenger inne i landet. Lengst sør danner høye fjellkjeder en naturlig grense mot de indonesiske delene av øya. Klimaet er tropisk, med avgrenset monsuntid, høye temperaturer og høy luftfuktighet året rundt. Malaysia har mye tropisk regnskog, som dekker nær to tredjedeler av landet. Avskogning av store områder for å bygge palmeoljeplantasjer truer naturmangfoldet, spesielt på Borneo. Et annet miljøproblem er forurenset drikkevann, og uregulerte utslipp fra biler og tungindustri som ødelegger luftkvaliteten i de store byene.

Earth Ecoprint

1.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Malaysia ville vi trenge 1.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Malaysia ligger i et område som i mange århundrer har vært et sentralt knutepunkt for handelsvirksomhet i det sørøstlige Asia. I løpet av 1000-tallet e.kr. ble det stiftet en rekke mindre kongedømmer. På 1300-tallet vokste det fram et betydelig kraftsentrum rundt kystbyen Malakka. Byen ble styrt av en muslimsk sultan, noe som sikret sterke forbindelser til andre muslimske stater i området. Malakka ble erobret av portugiserne på 1500-tallet, før nederlenderne og britene gjorde sine inntog i området noen århundrer senere. På 1800-tallet ble mesteparten av dagens Malaysia gjort til britisk koloni. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Japan, før det fikk sin endelige selvstendighet i 1957.

Samfunn og politikk

Malaysia har et symbolsk monarki. En av sultanene, som leder de tretten delstatene i landet, velges til konge for fem år av gangen. Den reelle makten ligger imidlertid hos regjeringen, som dannes med utgangspunkt i representantene i underhuset, og ledes av statsministeren. De politiske partiene i landet er i all hovedsak organisert etter etnisitet eller religion, og det eksisterer ingen etablert høyre/venstre-akse i politikken. Det nasjonale samlingspartiet, UMNO, har vært det største partiet i alle regjeringskoalisjoner siden uavhengigheten, og dominerer også store deler av næringslivet. De siste årene har opposisjonen vokst seg sterkere. Blant annet har det islamske partiet, PAS, fått makten i en av delstatene og, innført sharia-lovgivning. Islams innflytelse i samfunnet er, i tillegg til etniske motsetninger, blant de viktigste politiske spørsmålene i Malaysia. Rettssystemet er ikke uavhengig, og landets myndigheter anklages for brudd på ytringsfriheten.

Økonomi og handel

Malaysia har en sterkt eksportrettet økonomi. Landet eksporterer store mengder gummi, råolje, treverk og planteolje. Gunstige reguleringer og et åpent marked gjør landet attraktivt for utenlandske investeringer, som vokser jevnt. Malaysia ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen i 1997, men med hjelp fra Valutafondet (IMF) kom økonomien seg raskt på beina igjen. Landet er i dag blant de mest velstående i regionen. Til tross for at Malaysia har en velutbygget markedsøkonomi, har staten betydelige interesser innenfor flere sektorer. Regjeringspartiet UMNO har mange og tette bånd til næringslivet. På 1970-tallet innførte regjeringen reformer for å utjevne den unaturlig høye andelen kinesere og andre minoriteter i næringslivet. Reformene ga innfødte malayer bestemte fordeler i utdanning og offentlig sektor. Dette går under navnet bumiputrapolitikk. Til tross for at situasjonen i dag er en helt annen, er reformene fortsatt i kraft, og kinesere og andre minoriteter diskrimineres kraftig i deler av arbeidslivet. Regjeringen har satt som mål at landet skal være på høyde med vestlige industrinasjoner innen 2020

FN-rollespill:

FN-sambandet har i 2016 et tilbud til skolene om å spille ut en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet på FN-sambandets nettsider

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Malaysia har et litt anstrengt forhold til USA. Relasjonen mellom Malaysia og USA ble spesielt dårlig etter USA iverksatte den såkalte Krigen mot terror etter terrorangrepet mot USA i 2001. Malaysia  er et av de mest folkerike muslimske landene i verden, og har en tydelig islamistisk politisk profil. Siden "Krigen mot terror" rettet seg mot flere muslimske land, ble Malaysia en spesielt aktiv kritiker av den amerikanske politikken.

Malaysias anstrengte forhold til Vesten legger en del føringer for Malaysias utenrikspolitikk generelt. Landet har tidligere vært britisk koloni, og relasjonen til Storbritannia er i det store og hele noe bedre enn til USA.

Relasjonen til Russland og Kina er veldig nær både økonomisk, militært og diplomatisk. 

Senegal, Malaysia og Egypt er alle medlemmer i Organisasjonen for Islamsk samarbeid (OIC), som arbeider for sikre og beskytte muslimske interesser og for å skape internasjonal fred.

Forholdet til konflikten

Malaysia har diplomatiske forbindelser med Syria, med ambassade i Damaskus. Som et land med en stor muslimsk befolkning, og en tydelig islamorientert politisk profil, er Malaysia opptatt av hva som skjer i Midtøsten. Malaysia har lenge vært imot USAs militære tilstedeværelse i Irak og er for eksempel mer opptatt av å kritisere USAs bombing i området enn å kritisere det syriske Assad-regimet.

Malaysia og Tyrkia har de senere årene utvidet handelen og investeringene i hverandres land. Det er samtidig nære bånd mellom malaysiske og tyrkiske militærindustrielle selskaper.    

Tips

Malaysia er generelt skeptisk til at stater skal blande seg inn i det som er andre lands indre anliggende, og er opptatt av å bevare staters suverenitet. I møtet i Sikkerhetsrådet vil Malaysia sannsynligvis støtte løsningsforslag som er i tråd med det Kina og Russland mener. Malaysia vil derimot ikke ha problemer med å mene noe som strider med USA og EU-landenes synspunkter på saken. Bedre tilgang for humanitære hjelpemannskaper er et alternativ Malaysia kan tenkes å slutte seg til.

Kort om

Malaysia

Hovedstad:

Kuala Lumpur

Etniske grupper:

Malayer 50,1%, kinesere 22,6%, urfolk 11,8%, indere 6,7%, andre 0,7%, utenlandske statsborgere 8,2 (2010)

Språk:

Bahasa malaysisk, engelsk, kinesisk, tamil og en rekke mindre språk, særlig mange på Borneo

Religion:

Muslimer 61,3% (offisiell), buddhister 19,8%, kristne 9,2%, hinduer 6,3%, andre/uspesifisert/ingen 3,5% (2010)

Innbyggertall:

30 651 176

Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Areal:

330 800 km2

Myntenhet:

Malaysisk ringgit

BNI pr innbygger:

26 891 PPP$

Nasjonaldag:

31. august

Satellittbilder

Avskoging: Kuala Lumpur

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017