Maldivene
Republikken Maldivene
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Maldivene, som ligger sør for det indiske subkontinentet, består av en kjede på nesten 1 200 koralløyer. Øyene er ikke høyere enn et par meter over havet og er derfor svært sårbare for en stiging i havnivået. Øyriket er et populært turistmål.
Geografi og miljø
Maldivene regnes som det lavest liggende landet i verden fordi koralløyene har en gjennomsnittshøyde på to meter over havet. Øygruppen består av 26 atoller og omfatter rundt 1190 små øyer. Atollene er blitt dannet i kraterområdet på den maldiviske åsryggen, som en gang var en del av kontinentet Gondwana. Kokospalmen er den vanligste planten på øyene, og hvite strender sammen med lave, tropiske palmeskoger preger landskapet på Maldivene. Maldivenes korallrev og sjødyr er truet av korallgruver etablert av smykkeindustrien, sandoppmudring og forurensning. Et annet miljøproblem er at mange av øyene er truet av erosjon, da mange av de naturlige revene som har beskyttet øyene er blitt ødelagte. Øyenes lave høyde over havet utgjør en trussel i forhold til en eventuell stigning i havnivået, noe som knyttes til klimaendringer. På grunn av trusselen fra klimaendringer og stadig flere oversvømmelser har Maldivene opprettet et sparefond for sine innbyggere, som har til hensikt å kjøpe nye boområder for maldivere som mister sine landområder ved at havet stiger.
Historie
Maldivenes tidlige historie er for det meste ukjent. De første innbyggerne kom sannsynligvis fra Sør-India og Sri Lanka. På 1100- tallet etablerte østafrikanere og arabere seg på øyene, og de nåværende innbyggerne er en blanding av disse etniske gruppene. Ifølge en berømt legende kom den singalesiske prinsen Koimala til øya med sin kone, som var datteren til Sri Lankas konge, og styrte øya som sultan. Gjennom århundrene er øyene blitt besøkt og påvirket av sjøfolk fra Arabia og det Indiske hav. Det opprinnelig buddhistiske folket ble omvendt til islam på 1100-tallet og ble et muslimsk sultanat. Portugisere lyktes å erobre øyene fra 1558 til 1573, da de ble beseiret av krigsherren Muhammad Thakurufar Al-Azam. Selv om øyene ble styrt som et islamsk sultanat i det meste av perioden fra 1153 til 1968, var Maldivene et britisk protektorat fra 1887 til1965. I 1953 prøvde man å innføre republikansk styreform, men uten hell, og det muslimske styret fortsatte på øyene. I 1965 ble Maldivene selvstendig og tre år senere ble styresettet endret til republikk og landet fikk sitt nåværende navn.
Samfunn og politikk
Amir Ibrahim Nasir, som var statsminister under sultanatet, var øyrepublikkens første president i ti år. Han ble etterfulgt av Maumoon Abdul Gayoom, som ble valgt i 1978 og forble president i 30 år. Etter å ha stoppet flere kuppforsøk og opprør, innledet presidenten flere politiske reformer i 2004. Politiske partier var forbudt i Maldivene frem til 2005. Landets parlament Majlis har 77 representanter som velges for fem år av gangen. Presidenten, som er statsoverhode, godkjennes i allmenne valg etter å ha blitt nominert av nasjonalforsamlingen. Det første demokratiske flerpartivalget ble avholdt i 2008. Mohamed Nasheed vant valget og lovet å styrke demokratiet og utvide pressefriheten i landet. Politikken i Maldivene preges av demokratiske reformer, håndtering av økonomiske utfordringer, og klimaendringenes direkte virkning på øygruppen. Religion og turisme er også sentrale temaer i maldivisk innenrikspolitikk.
Økonomi og handel
Til tross for at øyriket har en liten og spredt befolkning og knappe naturressurser, har Maldivene hatt en formidabel økonomisk vekst siden 1970- årene. Den økonomiske veksten har ført til en markant bedring av levestandarden for innbyggerne. Ifølge FN lever en prosent av innbyggerne på mindre enn en dollar om dagen. Økonomien er hovedsakelig basert på turisme og fiske. Turismen står for nesten en fjerdedel av BNP. Fiske er mer utbredt enn landbruk fordi jordsmonnet ikke egner seg til jordbruk. Det fiskes mest tunfisk, som eksporteres både fersk og hermetisk. Maldivene er for en stor del avhengig av matvareimport. Bare 200 av de 1191 øyene er bebodd og den mest folkerike øya er Kaafu, hvor hovedstaden ligger. Mangelen på drikkevann og dyrkbar jord har begrenset spredningen av bebyggelsen. Mange øyer er såkalte turistøyer, hvor alle hotellene ligger. Tsunamien i Det indiske hav i 2004 rammet flere av øyene og voldte store materielle skader, men Maldivenes økonomi hentet seg raskt inn igjen etter katastrofen ved hjelp av turisme og effektiv gjenoppbygging.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Sør-Asia
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
Menneskerettighetsrådet
Minst utviklede land
OIC
Samveldet
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
Maldivene ble medlem av FN i 1965.
Hovedstad:
Male
Etniske grupper:
Sør- indere, singalesere, arabere
Språk:
Maldivisk dhiveli (offisiell, dialekt av singalesisk, skriftspråket er avledet fra arabisk), engelsk
Religion:
Sunni- islam (offisiell)