Hopp til innhold

Maldivene

Republikken Maldivene

Maldivene, som ligger sør for det indiske subkontinentet, består av en kjede på nesten 1 200 koralløyer. Øyene er bare et par meter over havet, og er derfor svært sårbare for en stiging i havnivået. Øyriket er et populært turistmål.

Sist oppdatert 10.09.2015

Geografi og miljø

Maldivene regnes som det lavest liggende landet i verden, fordi koralløyene har en gjennomsnittshøyde på to meter over havet. Øygruppen består av 26 atoller, og omfatter rundt 1190 små øyer. Atollene er blitt dannet i kraterområdet på den maldiviske åsryggen, som en gang var en del av kontinentet Gondwana. Kokospalmen er den vanligste planten på øyene. Hvite strender og lave, tropiske palmeskoger preger landskapet på Maldivene. Maldivenes korallrev og sjødyr er truet av korallgruver etablert av smykkeindustrien, sandoppmudring og forurensning. Et annet miljøproblem erosjon, da mange av de naturlige revene som har beskyttet øyene er blitt ødelagte. Øyenes lave høyde over havet gjør dem sårbare for klimaendringer, fordi de kan føre til at havet stiger. På grunn av trusselen fra klimaendringer og stadig flere oversvømmelser har Maldivene opprettet et sparefond for sine innbyggere. Målet er å kunne kjøpe nye boområder for maldivere som mister sine landområder ved havstigning.

Historie

De første innbyggerne på Maldivene kom sannsynligvis fra Sør-India og Sri Lanka. På 1100-tallet etablerte østafrikanere og arabere seg på øyene, og de nåværende innbyggerne er en blanding av disse etniske gruppene. Ifølge en berømt legende kom den singalesiske prinsen Koimala til øya med sin kone, som var datteren til Sri Lankas konge, og styrte øya som sultan. Gjennom århundrene er øyene blitt besøkt og påvirket av sjøfolk fra Arabia og det Indiske hav. Det opprinnelig buddhistiske folket ble omvendt til islam på 1100-tallet, og øyene ble et muslimsk sultanat. Portugisere kontrollerte øyene mellom 1558 til 1573, da de ble beseiret av krigsherren Muhammad Thakurufar Al-Azam. Selv om øyene ble styrt som et islamsk sultanat i det meste av perioden fra 1153 til 1968, var Maldivene et britisk protektorat fra 1887 til 1965. I 1953 prøvde man å innføre republikansk styreform, men uten hell, og det muslimske styret fortsatte. I 1965 ble Maldivene selvstendig. Tre år senere ble styresettet endret til republikk, og landet fikk sitt nåværende navn.

Samfunn og politikk

Amir Ibrahim Nasir, som var statsminister under sultanatet, var øyrepublikkens første president i ti år. Han ble etterfulgt av Maumoon Abdul Gayoom, som ble valgt i 1978 og forble president i 30 år. Etter å ha stoppet flere kuppforsøk og opprør, innledet presidenten flere politiske reformer i 2004.  Politiske partier var forbudt i Maldivene frem til 2005. Landets parlament Majlis har 77 representanter, som velges for fem år av gangen. Presidenten, som er statsoverhode, godkjennes i allmenne valg etter å ha blitt nominert av parlamentet. Det første demokratiske flerpartivalget ble avholdt i 2008. Mohamed Nasheed vant valget og lovet å styrke demokratiet og utvide pressefriheten i landet. Politikken i Maldivene preges av demokratiske reformer, håndtering av økonomiske utfordringer, og klimaendringenes direkte virkning på øygruppen. Religion og turisme er også sentrale temaer i maldivisk innenrikspolitikk.

Økonomi og handel

Til tross for at øyriket har en liten og spredt befolkning og knappe naturressurser, har Maldivene hatt en formidabel økonomisk vekst siden 1970-årene. Den økonomiske veksten har ført til en markant bedring av levestandarden for innbyggerne. Økonomien er hovedsakelig basert på turisme og fiske. Fiske er mer utbredt enn landbruk fordi jordsmonnet ikke egner seg til jordbruk. Det fiskes mest tunfisk, som eksporteres både fersk og hermetisk. Maldivene er for en stor del avhengig av matvareimport. Mangelen på drikkevann og dyrkbar jord har begrenset spredningen av bebyggelsen. Mange øyer er såkalte turistøyer, hvor alle hotellene ligger. Tsunamien i Det indiske hav i 2004 rammet flere av øyene og voldte store materielle skader, men Maldivenes økonomi hentet seg raskt inn igjen etter katastrofen ved hjelp av turisme og effektiv gjenoppbygging.

Kort om

Maldivene

Hovedstad:

Malé

Etniske grupper:

Sør- indere, Singalesere, Arabere

Språk:

Maldivisk dhiveli (offisielt), engelsk

Religion:

Sunni-islam

Innbyggertall:

357 981

Styreform:

Republikk

Areal:

300 km2

Myntenhet:

Maldivisk rufiyah

BNI pr innbygger:

12 637 PPP$

Nasjonaldag:

26. juli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017