Mali

Republikken Mali

Vis land

Mali var lenge et handels- og kultursentrum i nordvest-Afrika. I dag preges landet av konflikter mellom regjeringen, nomadiske tuareger, og stadig sterkere islamistiske grupper.

Sist oppdatert 16.01.2013

Geografi og miljø

Mali er en innlandsstat i det vestlige Afrika. Arealmessig er landet det åttende største i Afrika og mesteparten av landet består av ørken eller halvørken. Det nordlige Mali hører til Saharaørkenen. Sahels slettelandskap deler landet på midten. I sørvest og i innlandsdeltaet er det savanner og fruktbart land. Klimaet er tropisk, men i sør gjør elvene Niger og Senegal klimaet kjøligere og våtere. Der er det regntid fra juni til oktober. Malis største miljøproblem er tørke. Ørkenspredning fører til jorderosjon, og til at skoger og beiteområder reduseres. I tillegg er det mangel på rent drikkevann. Malis plante- og dyreliv trues også av tørke, i tillegg til krypskyttere og ødeleggelse av naturmiljøer. Myndighetene har etablert naturvernområder, men har likevel ikke nok midler til å kontrollere krypskytterne eller ulovlig hogst.

1974
2006

Faguibinesjøen forsvant på slutten av 1990-tallet, men var tidligere en av de største sjøene i Vest-Afrika. Les mer

1.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mali ville vi trenge 1.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Mali var lenge et kultur- og handelssentrum i nordvest-Afrika. Mellom 600- slutten av 1500-tallet var landet styrt av tre mektige kongeriker. I 1591 ble landet invadert av muslimske styrker fra Marokkoområdet. Dette var starten på en periode med mye uro, og med kamper mellom muslimer og ikke-muslimske afrikanske folkeslag. På slutten av 1800-tallet ble landet en fransk koloni, med navnet Fransk Sudan. En frigjøringsbevegelse vokste fram etter andre verdenskrig, og i 1960 fikk Mali sin selvstendighet. I 1968 grep en gruppe unge offiserer makten gjennom et statskupp. De innsatte Moussa Traoré som diktator. Fra slutten av 1980-årene vokste kravene om demokrati og flerpartisystem. Traoré ble avsatt i et militærkupp i 1991. Kuppet ble ledet av Amadou Toumani Tourè, og banet vei for flerpartistyre. En ny grunnlov ble vedtatt ved folkeavstemning i 1992. På tross av en fredsavtale på 1990-tallet var det store uroligheter mellom regjeringen og de nomadiske tuaregene, som krevde selvstyre nord i landet. Den noe vaklende demokratiske utviklingen i landet fortsatte likevel til 2012, da et nytt militærkupp avsatte presidenten. Kuppet ble imidlertid møtt med så sterk internasjonal fordømmelse at kuppmakerne bestemte seg for å lyse ut nyvalg.

Samfunn og politikk

I følge grunnloven fra 1992 er Mali en presidentstyrt republikk, der presidenten velges hvert femte år. Presidenten utnevner statsministeren, som utnevner resten av regjeringen. Lovgivende makt er lagt til en nasjonalforsamling med 147 medlemmer, valgt i allmenne valg for fem år. Mali har et flerpartisystem, men ifølge grunnloven er det ikke tillatt å danne partier basert på etniske eller religiøse grupperinger. Landets politikk er preget av konflikten mellom regjeringen og tuaregene, som gjør krav på områder nord i landet. Beitemarker og knappe vannsressurser er et sentralt tema i konflikten. Militærets misnøye med måten regjeringen håndterte opprøret fra tuaregene på førte til militærkuppet i mars samme år. Kort tid etter erklærte tuaregene og islamistiske grupper en egen stat i nord, med navnet Assawad. I løpet av sommeren drev islamister tuaregene ut av Assawad, og innførte sharialovgivning. Dette, og det faktum at al-Qaida har en sterk tilstedeværelse i områdene, førte til internasjonal bekymring. Da rebellene i årskiftet 2012-2013 begynte å bevege seg sørover mot hovedstaden Bamako gikk derfor Frankrike og en rekke andre land inn i landet for å bidra med militær hjelp til Malis regjering. Etter planen skal en internasjonal styrke med FN-mandat overta Frankrikes rolle i løpet av våren 2013.

Økonomi og handel

Mali regnes som et av verdens fattigste land og er avhengig av bistand. Næringslivet er i stor grad basert på jordbruk, som sysselsetter 80 prosent av befolkningen. Hovedproduktene fra jordbruket er bomull, kveg og kornprodukter. 10 prosent av befolkningen lever som nomader, og det finnes lite industri i landet. Malis viktigste eksportprodukter er bomull, gull og kveg. Man eksporterer også mye fisk til andre land i Vest-Afrika. Landet har store mineralressurser, som man har greid å utnytte først etter økonomiske reformer ble innført og ved at utenlandske investorer fikk interesse for lønnsom gruvevirksomhet. Mali er Afrikas tredje største gullprodusent etter Sør-Afrika og Ghana. Landet har opplevd betydelig økonomisk vekst fra 1990 - årene og har gjennomført reformer for å diversifisere økonomien og bekjempe fattigdommen.

Kort om

Mali

Hovedstad:

Bamako

Etniske grupper:

Mande 50% (bambara, malinke, soninke), peul 17%, voltaikere 12%, songhai 6%, tuareg og maurere 10%, andre 5%

Språk:

Fransk (offisiell), bambara 80%, en rekke afrikanske språk

Religion:

Muslimer 90%, kristne 1%, tradisjonelle trosretninger 9%

Satellittbilder

Demning: Manantalisjøen

Tørke: Faguibinesjøen

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2014