Malta
Republikken Malta
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Maltas lille øyegruppe består av tre store øyer og flere ubebodde klipper. Landet har flere hundre års kolonihistorie. Det ligger sør for Sicilia, mellom Europa og Nord-Afrika, og har vært okkupert av fønikere, grekere, romere, arabere, franskmenn og engelskmenn.
Geografi og miljø
Øygruppen består av øyene Malta, Gozo, Camino og flere ubebodde klipper. Øyene ligger i Middelhavet, 93 kilometer sør for Sicilia. De ligger på en sokkel som utgjør restene av den landbroen som en gang forbandt Sicilia og Afrika. Øyenes forrevne klippekyst er ypperlige steder for havner og på grunn av sin sentrale beliggenhet har Malta gjennom historien vært et viktig sted for handel og sjøfart. Landskapet er preget av lave åser med terrassejordbruk. Vannforsyning er et problem i de tørre sommermånedene. Landet har et utpreget middelhavsklima. Flere fuglearter, som tilbringer sine somre i Nord-Europa, trekker over Malta.
Historie
Malta har vært bebodd fra yngre steinalder, år 3000 f.kr. Befolkningen besto av kulter som tilba moder jord, og de bygde verdens eldste megalittiske monumenter før sumerernes og egypternes arkitektur eksisterte. De første erobrerne som kom til området var fønikere, og etter dem kom kartagenerne, som etablerte handelssentre og havner. Malta ble en del av romerriket i 218 f.kr og det bysantinske riket i 534. I år 870 ble Malta erobret av araberne. Arabere hadde stor innvirkning på maltesisk kultur, inntil normanner erobret øyene i 1090, og innlemmet dem i Sør-Italia og Sicilia som en del av kongedømmet de hadde grunnlagt. Malta var i løpet av de neste 440 årene under flere herredømmer. Fra 1530 til 1798 var Malta okkupert av johannitterridderne (Malteserordenen). De reiste mange kirker, klostre, palasser og festninger. Napoleon erobret Malta i 1798, men malteserne gjorde opprør og ved hjelp av britene jaget de franskmennene fra øya. Malta ble frivillig en del av det britiske imperium, og utgjorde en viktig base for britene i Middelhavet. Under andre verdenskrig ble øystaten omringet av tyskere og italienere, men de allierte brøt blokaden for å levere drivstoff og mat til maltesere, og denne dagen huskes som et viktig vendepunkt i landets historie. Malta fikk fullstendig selvstendighet i 1964, og de siste britiske tropper forlot øya i 1979.
Samfunn og politikk
Malta er et parlamentarisk demokrati innenfor det britiske samveldet. Grunnloven fra uavhengigheten i 1964 ble endret ti år senere og landet ble republikk. Tidligere var den britiske dronningen statsoverhode. Landets statsoverhode er i dag presidenten, som utnevnes av parlamentet. Presidenten har primært formelle oppgaver. Utøvende makt er lagt til regjeringen, som utgår fra parlamentet. Parlamentet har 65–69 representanter, som velges hvert femte år. Politikken har siden uavhengigheten vært preget av to nokså jevnstore partier, arbeiderpartiet MLP og det kristeligdemokratiske nasjonalistpartiet PN. Konservativ katolsk religion spiller en viktig rolle i maltesisk politikk og skilsmisse og abort er ulovlig. Landet har lenge fulgt et nøytralitetsprinsipp i sin utenrikspolitikk, selv om det ble medlem i EU i 2004. Beliggenheten mellom Nord-Afrika og Europa gjør landet til en naturlig inngangsport til EU, og landet har hatt en del problemer knyttet til illegal innvandring. Malta får regelmessig støtte fra EU for å håndtere den uberegnelige innvandringsstrømmen.
Økonomi og handel
Malta har begrensede naturressurser og er avhengig av handel med andre land. Malta importerer mat og råvarer og eksporterer industrivarer. Turisme er en svært viktig del av Maltas økonomi og landet besøkes årlig av rundt en million turister. I 2007 stod turismen for omlag en tredjedel av landets BNP. Maltas økonomi var tidligere i stor grad avhengig av britiske marineanlegg. I dag brukes militærverftene til bygging og vedlikehold av båter. Finans og forsikring er også en viktig sektor i landets økonomi. Malta ble med i eurosamarbeidet i begynnelsen av 2008. Økonomien er avhengig av utenrikshandel, og derfor har de siste årenes finanskriser ført til utfordringer for landets økonomi.
Andre landsider
Kontinent/region
Europa
Sør-Europa
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Europeiske union
Forente nasjoner (FN)
ICC
OSSE
Samveldet
Valutafondet
Verdensbanken
Malta ble medlem av FN i 1964.
Hovedstad:
Valletta
Etniske grupper:
Maltesere (stammer fra gamle kartagenere og fønikere med innslag av italienere og andre middelhavsfolk)
Språk:
Maltesesisk (offisiell) 90.2%, engelsk (offisiell) 6%, flerspråklige 3%, andre 0.8% (2005)
Religion:
Romersk katolske (offisiell) 98%