Hopp til innhold

Malta

Republikken Malta

Malta består av tre store øyer og flere ubebodde klipper. Landet har flere hundre års kolonihistorie. Det ligger sør for Sicilia, mellom Europa og Nord-Afrika, og har vært okkupert av fønikere, grekere, romere, arabere, franskmenn og engelskmenn.

Sist oppdatert 10.09.2015

Geografi og miljø

Øygruppen består av øyene Malta, Gozo, Camino og flere ubebodde klipper. Øyene ligger i Middelhavet, 93 kilometer sør for Sicilia. De ligger på en sokkel som utgjør restene av den landbroen som en gang forbandt Sicilia og Afrika. Øyenes forrevne klippekyst er ypperlige steder for havner og på grunn av sin sentrale beliggenhet har Malta gjennom historien vært et viktig sted for handel og sjøfart. Landskapet er preget av lave åser med terrassejordbruk. Vannforsyning er et problem i de tørre sommermånedene. Landet har et utpreget middelhavsklima. Flere fuglearter, som tilbringer sine somre i Nord-Europa, trekker over Malta.

Historie

Malta har vært bebodd siden ca. år 3000 f.kr. De første erobrerne som kom til området var fønikere, og etter dem kom kartagenerne, som etablerte handelssentre og havner. Malta ble en del av romerriket i 218 f.kr, og det bysantinske riket i 534. I år 870 ble Malta erobret av araberne. Arabere hadde stor innvirkning på maltesisk kultur, inntil normannere erobret øyene i 1090. De og innlemmet dem i Sør-Italia og Sicilia, som en del av kongedømmet de hadde grunnlagt. Mellom 1530 og 1798 var Malta okkupert av johannitterridderne (Malteserordenen). De reiste mange kirker, klostre, palasser og festninger. Napoleon erobret Malta i 1798. Malteserne gjorde opprør, og ved hjelp av britene jaget de franskmennene fra øya. Malta ble frivillig en del av det britiske imperium, og utgjorde en viktig base for britene i Middelhavet. Under andre verdenskrig ble øystaten omringet av tyskere og italienere, men de allierte brøt blokaden for å levere drivstoff og mat til maltesere. Denne dagen huskes som et viktig vendepunkt i landets historie. Malta fikk fullstendig selvstendighet i 1964, og de siste britiske tropper forlot landet i 1979.

Samfunn og politikk

Malta er et parlamentarisk demokrati innenfor det britiske samveldet. Grunnloven fra uavhengigheten i 1964 ble endret ti år senere, og landet ble republikk. Tidligere var den britiske dronningen statsoverhode. Landets statsoverhode er i dag presidenten, som utnevnes av parlamentet. Presidenten har primært formelle oppgaver. Utøvende makt er lagt til regjeringen, som utgår fra parlamentet. Parlamentet har 65–69 representanter, som velges hvert femte år. Politikken har siden uavhengigheten vært preget av to nokså jevnstore partier; arbeiderpartiet MLP, og det kristeligdemokratiske nasjonalistpartiet PN. Konservativ katolsk religion spiller en viktig rolle i maltesisk politikk, og skilsmisse og abort er ulovlig. Landet har lenge fulgt et nøytralitetsprinsipp i sin utenrikspolitikk, selv om det ble medlem i EU i 2004. Beliggenheten mellom Nord-Afrika og Europa gjør landet til en naturlig inngangsport til EU, og landet har hatt en del problemer knyttet til illegal innvandring. Malta får regelmessig støtte fra EU for å håndtere den uberegnelige innvandringsstrømmen.

Økonomi og handel

Malta har begrensede naturressurser og er avhengig av handel med andre land. Malta importerer mat og råvarer og eksporterer industrivarer. Turisme er en svært viktig del av Maltas økonomi og landet besøkes årlig av rundt en million turister. I 2007 stod turismen for omlag en tredjedel av landets BNP. Maltas økonomi var tidligere i stor grad avhengig av britiske marineanlegg. I dag brukes militærverftene til bygging og vedlikehold av båter. Finans og forsikring er også en viktig sektor i landets økonomi. Malta ble med i eurosamarbeidet i begynnelsen av 2008. Økonomien er avhengig av utenrikshandel, og derfor har de siste årenes finanskriser ført til utfordringer for landets økonomi.

Kort om

Malta

Hovedstad:

Valletta

Etniske grupper:

Maltesere

Språk:

Maltesesisk (offisielt) 90.1%, engelsk (offisielt) 6%, flerspråklige 3%, andre 0.8% (2005)

Religion:

Romersk katolske over 90% (2011)

Innbyggertall:

431 239

Styreform:

Republikk

Areal:

320 km2

Myntenhet:

Euro

BNI pr innbygger:

29 526 PPP$

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017