Hopp til innhold

Marokko

Kongedømmet Marokko

Marokko er det vestligste av de nordafrikanske landene kjent som Maghreb. Konflikten om Vest-Sahara og svært mektige konger har preget landets utvikling.

Sist oppdatert 25.04.2013

Geografi og miljø

Marokko er det eneste landet i Afrika som ligger både ved Middelhavet og Atlanterhavet. Nord for Marokko ligger det viktige Gibraltar-stredet, som forbinder de to havene med hverandre og skiller landet fra Spania. Marokko er et fjellrikt land. Atlasfjellene strekker seg gjennom landet i retning sørvest–nordøst og i nord finner man Rif-fjellene. Det meste av befolkningen bor nord for disse fjellene, mens ørkenen ligger sør for dem. Det meste av den sørøstlige delen av landet er del av Sahara-ørkenen og er dermed tynt befolket og ikke produktivt økonomisk sett. I sør ligger det omstridte området Vest-Sahara, en tidligere spansk koloni, som ble okkupert av Marokko i 1975. Landets hovedstad er Rabat, men den største byen er havnebyen Casablanca. Marokkos miljøproblemer er vannmangel og jorderosjon. Forurensing fra industrivirksomhet er også et problem.

Ecoprint

0.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Marokko ville vi trenge 0.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

På grunn av sin strategiske beliggenhet har Marokko gjennom historien vært et ettertraktet område. Berbere har bodd i området siden forhistorisk tid. Senere styrte fønikere, romere, vestgotere, vandaler og grekere fra det bysantinske riket området, før arabere erobret det på 600-tallet og omdannet det til et islamsk samfunn. Området ble splittet opp i små provinser og flere dynastier vokste frem. De europeiske stormakters interesse for Marokko begynte på 1400-tallet, og Portugal okkuperte flere byer ved Atlanterhavets kystområder for å kontrollere sjøhandelen. Fra 1830 styrket den franske hæren sin kontroll over Marokko, og i 1912 inngikk Frankrike en avtale med sultanen som gjorde deler av landet til et fransk protektorat. Marokko ble dermed delt i et fransk og et spansk protektorat, mens havnebyen Tanger ble stilt under internasjonal kontroll. En nasjonalistbevegelse vokste frem på 1930- tallet og et selvstendighetsparti; Istiqlal-partiet, ble dannet. Frankrike sendte sultan Muhammed V i eksil til Madagaskar i 1953. Han ble etterfulgt av den upopulære Muhammed Ben Aarafa. Dette utløste aktiv opposisjon mot det franske protektoratet og Frankrike ble tvunget til å la Muhammed V returnere i 1955. Marokko ble et uavhengig kongedømme i 1956.

Samfunn og politikk

Marokko er ifølge grunnloven et konstitusjonelt monarki. Kongen har mye makt. Han er øverstkommanderende for de militære styrkene, og utnevner statsministeren. Marokko er delt i 16 forvaltningsområder, som ledes av kongelig utnevnte embetsmenn. Helt siden selvstendighet har politiske partier vært lovlig, og det har blitt avholdt valg til parlamentet. Imidlertid har parlamentet liten makt i forhold til kongen. Det er forbudt å danne partier på bakgrunn av religion, språk, etnisitet eller geografisk plassering. Det innebærer at den største opprørsbevegelsen, som er en islamistisk bevegelse, ikke har lov til å stille til valg. Etter at Den arabiske våren førte til demonstrasjoner med krav om demokratisering ble det vedtatt endringer i grunnloven som ga parlamentet litt mer makt på kongens bekostning. Likevel er det liten tvil om hvem som styrer landet. Det er ulovlig å kritisere kongens beslutninger. Rettssystemet er preget av korrupsjon, og selv om menneskerettighetssituasjonen har blitt bedre etter at den sittende kongen kom på tronen rapporteres det fortsatt om brudd på oppisjonelles rettigheter. Marokkos utenrikspolitikk preges av striden om Vest-Sahara. Den nasjonalistiske bevegelsen Polisario har erklært området selvstendig med støtte fra Algerie, noe som har gjort Marokkos forhold til nabolandet anspent. Til tross for flere runder med forhandlinger har man ikke funnet en politisk løsning på konflikten.

Økonomi og handel

Den marokkanske økonomien er stabil, men med liten vekst. Landet har gjennomført reformer blant annet for å skaffe nye arbeidsplasser. Særlig i byene er arbeidsledighet et stort økonomisk og sosialt problem. Marokko er avhengig av gode nedbørsvintre for at landbruket, der rundt halvparten av befolkningen jobber, skal tjene penger. Tjenestesektoren utgjør halvparten av BNP. Marokko er verdens største eksportør av fosfater. I tillegg er turisme og valutaoverføringer fra marokkanere i utlandet viktige inntektskilder. Frankrike, Spania, Storbritannia og Italia er sentrale handelspartnere, og de viktigste eksportproduktene er klær og tekstiler, elektronikk, fosfater, mineraler, gjødsel, oljeprodukter, sitrusfrukter, grønnsaker og fisk.

Kort om

Marokko

Hovedstad:

Rabat

Etniske grupper:

Araber-berbere 99%, andre 1%

Språk:

Arabisk (offisielt), tamazight (offisielt),

Religion:

Muslimer 99%, kristne 1%, jøder omtrent 6000 (2010)

Øverste politiske leder:

Kong Mohammed VI

Innbyggertall:

33 955 157

Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Areal:

446 550 km² (nr. 58 i verden)

Myntenhet:

Marokkansk dirham (MAD)

BNI pr innbygger:

7 821 PPP$

Nasjonaldag:

30. juli

Satellittbilder

Demning: Al Wahda

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2017