Marokko
Kongedømmet Marokko
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Kongeriket Marokko er det vestligste av de nordafrikanske landene kjent som Maghreb. Strategisk plassert med kystlinjer til både Atlanterhavet og Middelhavet, og med fjell i innlandet, forble det uavhengig i århundrer og utviklet en rik kultur som er en blanding av arabisk, berbisk, europeisk og afrikansk innflytelse.
Geografi og miljø
Marokko er det eneste landet i Afrika som ligger både ved Middelhavet og Atlanterhavet. Nord for Marokko ligger det viktige Gibraltar-stredet som forbinder de to havene med hverandre og skiller landet fra Spania. Marokko er et fjellrikt land. Atlasfjellene strekker seg gjennom landet i retning sørvest–nordøst og i nord finner man Rif-fjellene. Det meste av befolkningen bor nord for disse fjellene, mens ørkenen ligger sør for dem. Det meste av den sørøstlige delen av landet er del av Sahara-ørkenen og er dermed tynt befolket og ikke produktivt økonomisk sett. I sør ligger det omstridte området Vest-Sahara, en tidligere spansk koloni, som ble okkupert av Marokko i 1975. Landets hovedstad er Rabat, men den største byen er havnebyen Casablanca. Marokkos miljøproblemer er vannmangel og jorderosjon. Forurensing fra industrivirksomhet er også et problem.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Marokko ville vi trenge 0.7 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
På grunn av sin strategiske beliggenhet har Marokko gjennom historien vært et ettertraktet område. Berbere har bodd i området siden forhistorisk tid. I senere tid har fønikere, romere, vestgotere, vandaler og grekere fra det bysantinske riket har styrt området, til arabere erobret det på 600-tallet og omdannet det til et islamsk samfunn. Området ble splittet opp i små provinser og flere dynastier vokste frem. De europeiske stormakters interesse for Marokko begynte på 1400-tallet, og Portugal okkuperte flere byer ved Atlanterhavets kystområder for å kontrollere sjøhandelen. Fra 1830 startet den franske erobringen av området. Den franske hæren styrket sin kontroll over Marokko, og i 1912 inngikk Frankrike en avtale med sultanen som gjorde landet til et fransk protektorat. Marokko ble delt i et fransk og et spansk protektorat, mens havnebyen Tanger ble stilt under internasjonal kontroll. En nasjonalistbevegelse vokste frem på 1930- tallet og et selvstendighetsparti, Istiqlal-partiet, ble dannet. Frankrike sendte sultan Muhammed V i eksil til Madagaskar i 1953. Han ble etterfulgt av den upopulære Muhammed Ben Aarafa. Dette utløste aktiv opposisjon mot det franske protektoratet og Frankrike ble tvunget til å la Muhammed V returnere i 1955. Marokko ble et uavhengig kongedømme i 1956.
Samfunn og politikk
Marokko er ifølge grunnloven et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk tokammersystem. Kongen har mye makt og utnevner de viktigste regjeringsmedlemmene. Marokko er delt i 16 forvaltningsområder, som ledes av kongelig utnevnte embetsmenn. Parlamentet har siden 1996 hatt to kamre, der underhusets medlemmer velges ved direkte valg, og representantene i øvre kammer gjennom ulike regionale og lokale komiteer. Parlamentets makt ble utvidet ved gjennom grunnlovsrevisjonene i 1992 og 1996. Kong Mohammed har fra begynnelsen av sin styringsperiode i 1999 ønsket å modernisere landet og har igangsatt reformer for å bedre landets økonomi og sosiale vilkår. Marokkos utenrikspolitikk preges av striden om Vest-Sahara. Den nasjonalistiske bevegelsen Polisario har erklært området selvstendig med støtte fra Algerie, noe som har gjort Marokkos forhold til nabolandet anspent. Til tross for flere runder med forhandlinger har man ikke funnet en politisk løsning på konflikten.
Økonomi og handel
Den marokkanske økonomien er stabil, men med liten vekst. Landet har gjennomført reformer blant annet for å skaffe nye arbeidsplasser. Særlig i byene er arbeidsledighet et stort økonomisk og sosialt problem. Arbeidsledigheten blant befolkningen på landsbasis er på omtrent 10 prosent, men blant ungdommer i byene er den omtrent 20 prosent. Marokko er avhengig av tilfredsstillende nedbørsvintre for å få en god uttelling innen landbrukssektoren, som sysselsetter om lag 50 prosent av befolkningen. Tjenestesektoren er størst og utgjør halvparten av BNP. Den største industrien er gruvedrift av fosfater. Marokko er verdens største eksportør av fosfater. Turisme er også en viktig inntektskilde. En annen viktig kilde er valutaoverføringer fra marokkanere i utlandet. Viktigste handelspartnere er Frankrike, Spania, Storbritannia og Italia. De viktigste eksportprodukter er klær og tekstiler, elektronikk, fosfater, mineraler, gjødsel, oljeprodukter, sitrusfrukter, grønnsaker og fisk. Omtrent 15 prosent av marokkanerne lever under fattigdomsgrensen.
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Nord-Afrika
Satellittbilder
Demning: Al Wahda
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Arabiske liga
Forente nasjoner (FN)
G77
OIC
Valutafondet
Verdensbanken
WTO.
Marokko ble medlem av FN i 1956.
Vest-Sahara
Både FN og Haag-domstolen har fordømt Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara, men Marokko nekter å trekke seg ut etter å ha hatt styrker i landet i over tretti år.
Les mer
Protestbevegelsene i den arabiske verden vil endre styresettet og bedre menneskerettighetssituasjonen. Siden vinteren 2011 har opprøret spredt seg fra land til land, med forskjellige resultater.
Les mer
Hovedstad:
Rabat
Etniske grupper:
Araber-berbere 99%, andre 1%
Språk:
Arabisk (offisiell), berber dialekter, fransk
Religion:
Muslimer 99%, kristne 1%, jøder omtrent 6000 (ansalg fra 2010)