Hopp til innhold

Marshalløyene

Republikken Marshalløyene

Marshalløyene har siden andre verdenskrig hatt nære bånd til USA. Landene har en avtale om fri forbindelse, som gir USA ansvar for Marshalløyenes forsvar. USA spiller en helt avgjørende rolle for Marshalløyenes økonomi.

Sist oppdatert 01.10.2015

Geografi og miljø

Marshalløyene ligger i Stillehavet, omtrent 4000 kilometer nordøst for Australia. Øystaten består av 29 atoller og fem større øyer. Øyene danner to kjeder: Ratak (soloppgang) og Ralik (solnedgang). To tredjedeler av befolkningen bor på atollen Majuro, hvor hovedstaden ligger, og øya Ebebe i Kwajalein-atollen. De ytre øyene er tynt befolket på grunn av få muligheter for sysselsetting og økonomisk utvikling. Marshalløyene ligger i en tropisk sone og har et meget hett og fuktig klima. Regntiden er mellom mai og november. Øyene har i perioder problemer med tilgang til ferskvann, fordi det samles fra regnvann. Ingen av atollenes koralløyer hever seg over 10 meter over havet. Derfor er landet sårbart for klimaendringer, som medfører havstigning og tropiske orkaner.

Historie

Marshalløyene er oppkalt etter den engelske oppdagelsesreisende John Marshall. Historikerne antar at Marshalløyene ble befolket av mikronesiske folkeslag for ca. 4000 år siden. Før europeernes ankomst på 1500-tallet ble øyene styrt av små høvdingdømmer. De neste århundrene lå landet under spansk, tysk og japansk herredømme, før USA erobret det i 1944. I 1947 vedtok FNs sikkerhetsråd at USA skulle forvalte Marshalløyene. USA brukte Bikini- og Eniwetokatollene til atomprøvesprengninger, og opprettet en militærbase på Kwajalein-atollen. I 1986 ble Marshalløyene en selvstendig stat. Samme år inngikk Marshalløyene en avtale om "fri forbindelse" med USA. (Compact of Free Association).

Samfunn og politikk

I følge grunnloven fra 1979 er Marshalløyene en demokratisk republikk. Den tradisjonelle hierarkiske kulturen på øyene står likevel sterkt. Nesten alle presidentene har vært tradisjonelle høvdinger. Presidenten velges av parlamentet for en fireårsperiode. Det finnes ingen formelle politiske partier. I stedet dannes det politiske grupperinger basert på enkeltsaker eller klantilhørighet. USA har ansvar for Marshaløyenes forsvar, som følge av avtalen om fri forbindelse. USA har rett til å opprette militærbaser på øya, og hindre andre stater å gjøre det samme. De forplikter seg til å gi et årlig økonomisk bidrag til Marshalløyene. I tillegg får marshallene rett til å studere, jobbe og bo i USA. Forholdet til USA er blant de viktigste politiske temaene i landet. Marshalløyene har krevd erstatning for alle som ble rammet av atomprøvesprengningene å 1940- og 50-tallet.

Økonomi og handel

Marshalløyenes økonomi består av to deler. Den tradisjonelle delen er basert på jordbruk og selvberging. Den moderne delen er tjenestesektoren på de store øyene Majuro og Ebeye. Tjenestesektoren utgjør en stor del av BNP. En betydelig del av tjenestene er statlige arbeidsplasser og den offentlige sektoren på øyene er stor. Øyene har de senere år satset på fiske og turisme. Det gjøres forsøk på å tiltrekke utenlandske investeringer, blant annet gjennom et internasjonalt skipsfartsregister. Marshalløyene må importere det meste de trenger og har få eksportprodukter. Økonomien er avhengig av bistand fra USA, som står for 60 prosent av landets budsjett.

Kort om

Marshalløyene

Hovedstad:

Majuro

Etniske grupper:

Marshallesere 92.1%, blandede marshallesere 5.9%, andre 2% (2006)

Språk:

Marshallesisk (offisiell) 98.2%, andre språk 1.8% (1999)

Religion:

Protestanter 54.8%, Assembly of God 25.8%, romersk katolske 8.4%, bukot nan jesus 2.8%, mormonere 2.1%, andre kristne 3.6%, andre 1%, ingen 1.5% (1999)

Innbyggertall:

52 993

Styreform:

Konstitusjonelle myndigheter i fri forbindelse med USA

Areal:

180 km2

Myntenhet:

Amerikanske dollar

BNI pr innbygger:

3 817 PPP$

Nasjonaldag:

1. mai

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017