Hopp til innhold

Mauritania

Den islamske republikk Mauritania

Den tidligere franske kolonien Mauritania er et av verdens tørreste land. Forsøk på å innføre demokrati har foreløpig ikke lyktes, og landets myndigheter anklages for brudd på menneskerettighetene.

Sist oppdatert 03.01.2013

Geografi og miljø

Mauritania er et tørt land med svært mye ørken og få fjellområder. To tredjedeler av landet dekkes av Saharaørkenen, hvor det nesten aldri regner og bare spredte busker kan overleve. Dette området er svært tynt befolket, og opplever ekstreme temperatursvingninger; fra 0 grader midt på natten og opp mot 50 varmegrader på dagtid. Lenger sør i landet ligger Sahelørkenen og Senegalelven, som er litt mer fruktbare enn den enorme ørkenen i nord. Langs den langstrakte kysten er klimaet mer temperert, men også her er det svært lite nedbør, og tynt befolket. Mauritanias største miljøproblem har siden tørkeperiodene på 1960- og 70-tallet vært ørkenspredningen, hvor stadig mer fruktbar mark dekkes av golde sandsletter. Manglende kontroll med hogsten av den sparsomme skogen fører til at jordsmonnet utarmes, og jorda blåser vekk. Landet sliter også med manglende tilgang til rent vann, både på grunn av sviktende nedbør og på grunn av manglende rensing av kloakk og utslipp fra industrien.

1979
1999

Klimaforandringer påvirker våtmarksområdet Djoud i det senegalesiske elvedeltaet. Les mer

Earth Ecoprint

1.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mauritania ville vi trenge 1.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

For omkring 3500 år siden var Saharaørkenen fruktbart slettelandskap, med rikt dyre- og planteliv og spredte bosettinger. Rundt år 200 e.Kr. begynte berbere fra Nord-Afrika å slå seg ned i området. De sørlige områdene av dagens Mauritania ble fra 800-tallet dominert av imperier i Mali og Ghana, mens nordområdene ble innlemmet i det muslimske Almoravid-riket. På 1500-tallet erobret marokkanske styrker store deler av landet, og innførte arabisk språk, kultur og samfunnsorganisering. Omtrent samtidig begynte europeiske stormakter å etablere midlertidige handelsstasjoner langs hele den vestafrikanske kyststripen. Under Wienkonferansen i 1815 ble Frankrike tilkjent full kontroll over kyststripen i dagens Mauritania og Senegal. Mauritania ble del av den franske Vest-Afrikaføderasjonen AOF i 1920, og selvstendig i 1960. I 1975 gikk Mauritania inn i Vest-Sahara for å forhindre at Marokko skulle utvide sitt område sørover. Etter langvarige kamper mot den vestsahariske frigjøringsbevegelsen Polisario og et militærkupp i 1978, trakk landet seg ut av Vest-Sahara. De neste tiårene ble landet styrt udemokratisk av skiftende regjeringer, som avsatte hverandre med militærkupp. Først i 1991 ble flere partier tillatt, og de første demokratiske valgene ble holdt i 2006 og 2007. Etter tre år med sivilt styre ble den valgte presidenten ble avsatt i et nytt kupp i 2008, og general Mohammed ould Abdelaziz tok makten.

Samfunn og politikk

Mauritania er en republikk der presidenten har mye makt. Presidenten velges for fem år om gangen, og kan sitte i to perioder. President Mohammed ould Abdelaziz fikk flertall i et valg som ble avholdt etter at han hadde tatt makten i 2008-kuppet, men ble anklagd for omfattende valgfusk. Mauritansk politikk er sterkt personfokusert, og handler lite om hvilket av de over 70 partiene man tilhører. Det er langt viktigere hvilken folkegruppe man kommer fra. Det mauritanske samfunnet er splittet mellom de arabiske folkeslagene i nord og de afrikanske i sør. Tradisjonelt har araberne undertrykket folkeslagene i sør, og i flere århundrer holdt de dem som slaver. Slaveri er fortsatt vanlig i flere områder, selv om regjeringen forbød denne praksisen i 1981. Landet er underutviklet, og befolkningen mangler tillit til politikerne etter mange tiår med udemokratiske styrer. Under den arabiske våren i 2011 demonstrerte også mauritanere mot sine myndigheter. De siste årene har regjeringen slått hardt ned på islamistiske grupper, og flere organisasjoner har kritisert landet for grove brudd på menneskerettighetene.

Økonomi og handel

Utover 2000-tallet har Mauritanias økonomi gradvis vokst seg sterkere, takket være eksport av olje, gull, jernmalm og kopper, og økonomiske reformer. Likevel er flertallet av befolkningen fortsatt svært fattige, og livnærer seg på enkelt jordbruk og dyrehold. Selv om deler av utenlandsgjelden har blitt slettet går fortsatt over halvparten av BNP til nedbetaling av gjeld (2008). Landet er avhengig av bistand fra utlandet. Militærkuppet i 2008 førte til at Det internasjonale pengefondet og flere andre internasjonale donorer kuttet pengestøtten, samtidig som den internasjonale finanskrisen rammet fiskeri-, gruve- og byggenæringen. Dette fikk alvorlige konsekvenser for økonomien i landet. I årene siden har økonomien stabilisert seg, og begynt å vokse igjen.

Kort om

Mauritania

Hovedstad:

Noukachott

Etniske grupper:

Mauriske og andre afrikanske folkeslag

Språk:

Arabisk (offisielt), pulaar, soninke, wolof, fransk, hassaniya

Religion:

Islam (statsreligion) 100%

Innbyggertall:

4 080 224

Styreform:

Republikk

Areal:

1 030 700 km2

Myntenhet:

Ouguiya à 5 khoum

BNI pr innbygger:

3 886 PPP$

Nasjonaldag:

28.november

Satellittbilder

Vanntilførsel: Våtmarksområdet Djoud

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017