Mauritania
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Den tidligere franske kolonien Mauritania er et av verdens tørreste land, og avholdt sitt første demoktatiske presidentvalg i 2007.
Geografi og miljø
Mauritania er et tørt land med svært mye ørken og få fjellområder. To tredjedeler av landet dekkes av Saharaørkenen, hvor det nesten aldri regner og bare spredte busker kan overleve. Dette området er svært tynt befolket, og opplever ekstreme temperatursvingninger, fra 0 grader midt på natten og opp mot 50 varmegrader på dagtid. Lenger sør i landet ligger Sahelørkenen og Senegalelven, som er litt mer fruktbare enn den enorme ørkenen i nord. Langs den langstrakte kysten er klimaet mer temperert, men også her er det svært lite nedbør, og tynt befolket. Mauritanias største miljøproblem har siden tørkeperiodene på 1960- og 70-tallet vært ørkenspredningen, hvor stadig mer fruktbar mark dekkes av golde sandsletter. Manglende kontroll med hogsten av den sparsomme skogen fører til at jordsmonnet utarmes, og jorda blåser vekk. Landet sliter også med manglende tilgang på rent vann, både på grunn av sviktende nedbør og på grunn av manglende rensing av kloakk og utslipp fra industrien.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mauritania ville vi trenge 1.4 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
For omkring 3500 år siden var Saharaørkenen fruktbart slettelandskap, med rikt dyre- og planteliv og spredte bosettinger. Rundt år 200 e.Kr. begynte berbere fra Nord-Afrika å slå seg ned i området. De sørlige områdene av dagens Mauritania ble fra 800-tallet dominert av imperier i Mali og Ghana, mens nordområdene ble innlemmet i det muslimske Almoravid-riket. På 1500-tallet erobret marokkanske styrker store deler av landet, og innførte arabisk språk, kultur og samfunnsorganisering. Omtrent samtidig begynte europeiske stormakter å etablere midlertidige handelsstasjoner langs hele den vestafrikanske kyststripen. Under Wienkonferansen i 1815 ble Frankrike tilkjent full kontroll over kyststripen i dagens Mauritania og Senegal. Mauritania ble del av den franske Vest-Afrikaføderasjonen AOF i 1920, og selvstendig i 1960. I 1975 gikk Mauritania inn i Vest-Sahara for å forhindre at Marokko skulle utvide sitt område sørover. Etter langvarige kamper mot den vestsahariske frigjøringsbevegelsen Polisario og et militærkupp i 1978, trakk landet seg ut av Vest-Sahara. De neste tiårene ble landet styrt udemokratisk av skiftende regjeringer, inntil et militærkupp i 2005 da regjeringen ble avsatt.
Samfunn og politikk
I tiårene etter selvstendigheten var president Moktar Ould Daddahs PPM det eneste tillatte politiske partiet. Da Daddah ble styrtet i 1978, lovte hærsjefene å innføre demokrati. Først i 1991 ble andre politiske partier tillatt, og det første demokratiske valget ble avholdt så sent som i 2007. Mauritansk politikk er sterkt personfokusert, og handler lite om hvilket parti man tilhører – langt viktigere er det hvilken folkegruppe man kommer fra. Det mauritanske samfunnet er splittet mellom de arabiske folkeslagene i nord og de afrikanske i sør. Tradisjonelt har araberne undertrykket folkeslagene i sør, og holdt dem i flere århundrer som slaver. Slaveri er fortsatt vanlig i flere områder, selv om regjeringen forbød denne praksisen så sent som i 1981. Landet er underutviklet, og befolkningen mangler tillit til politikerne, etter mange tiår med udemokratiske styrer. De siste årene har regjeringen slått hardt ned på islamistiske grupper, og flere organisasjoner har kritisert landet for grove brudd på menneskerettighetene. Stadig flere vestafrikanere drar til den nordlige havnebyen Nouadhibou for å ta seg til Kanariøyene i små, dårlig utstyrte båter, og årlig dør flere hundre mennesker under overfarten.
Økonomi og handel
Mauritania er et svært fattig land, og flesteparten av landets innbyggere driver med enkelt jordbruk og dyrehold. Landets viktigste ressurser er rike fiskebanker langs kysten og store forekomster av jernmalm over hele landet. Dårlig økonomisk styring og flere tiår med tørkeproblemer har tvunget landet til å ta opp store lån, og Mauritania sliter i dag med stor utenlandsgjeld. Siden 1980-tallet har landet deltatt i reformprogrammer i samarbeid med Det internasjonale pengefondet IMF. Store deler av den tidligere statseide industrien har blitt solgt til private eiere. Til tross for at gjelden har gått ned, er Mauritania helt avhengig av bistand fra andre land. Utenlandske oljeselskaper har begynt å fatte interesse for mulige oljeforekomster langs kysten, og har satt i gang produksjon på flere felt. I 2006 begynte landet for første gang å eksportere olje, gull og kopper, noe som førte til at bruttonasjonalproduktet (BNP) steg med nærmere 12 prosent på ett år.
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Vest-Afrika
Satellittbilder
Vanntilførsel: Våtmarksområdet Djoud
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
Arabiske liga
Forente nasjoner (FN)
G77
Menneskerettighetsrådet
Minst utviklede land
OIC
Valutafondet
Verdensbanken
Mauritania ble medlem av FN i 1961.
Hovedstad:
Noukachott
Etniske grupper:
Mauriske og svarte folkeslag
Språk:
Arabisk, pulaar, soninke, wolof, fransk, hassaniya
Religion:
Muslimsk