Hopp til innhold

Mauritius

Republikken Mauritius

Øystaten Mauritius har siden uavhengigheten vært et stabilt demokrati, og er i dag blant Afrikas rikeste land.

Sist oppdatert 01.10.2015

Geografi og miljø

Republikken Mauritius består av hovedøya Mauritius, den lille vulkanøya Rodrigues, de to Alega-øyene og St.Brandon øyene. Øystaten er en del av øygruppen Maskarenene i det Indiske hav. Den ligger 900 km øst for Madagaskar. Mauritius ble dannet for omtrent 10 millioner år siden av undersjøiske vulkanutbrudd. Øyenes høyeste punkt er 828 meter høye Piton de la Rivière. Landets hovedstad Port Louis ligger nordvest på øya Mauritius. Mauritius sliter med miljøproblemer som er typiske for en øystat; avskogning og erosjon, samt mangel på ferskvann. Mauritius var på 1990-tallet nummer tre på FNs liste over de landene med flest utrydningstruede arter.

Earth Ecoprint

1.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mauritius ville vi trenge 1.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Portugisiske sjøfarere besøkte øyene på 1500-tallet, men slo seg ikke ned. Den første europeiske koloniseringen kom med nederlenderne fra 1598. De ga øya navnet Mauritius, og etablerte handelssenter der. I 1710 forlot de kolonien, og 5 år senere okkuperte franskmenn øya. Den ble en velstående koloni under det franske Østindiske kompani. Franskmennene bygde ut en plantasjeøkonomi med sukker som det viktigste produktet og med slaver fra Øst-Afrika og Madagaskar som arbeidskraft. Mauritius ble okkupert av Storbritannia i 1810, ble formelt en britisk koloni i 1814 og ble ombygget til en marinebase under Napoleonskrigene. Mauritius fikk økt selvstyre i 1961 og ble selvstendig innen det britiske samveldet i 1968. I 1992 ble landet en republikk.

Samfunn og politikk

Endringen til republikk betydde at Mauritius fikk sin egen president som statsoverhode, istedenfor å være underlagt den britiske trone. Presidenten har hovedsakelig seremonielle oppgaver. Makten ligger hos parlamentet og statsministeren. Parlamentet har ett kammer og valg avholdes hvert femte år. Mauritius er et av de få landene i Afrika som har et fungerende flerpartisystem. Landets politikk er preget av koalisjoner og alliansebygging. De fleste partiene konsentrerer seg rundt sentrum av politikken. Det er bred enighet om demokratiske verdier. Demokratiske rettigheter er godt utviklet, og valgsystemet sikrer at de forskjellige etniske gruppene blir representert i parlamentet. Kreoler i Mauritius er etterkommere etter tidligere sukkerplantasjeeiere og slaver. Indo-mauritiere stammer fra indiske immigranter, som ankom øyene på 1800-tallet for å arbeide etter at slavehandelen var blitt forbudt i 1835.

Økonomi og handel

Mauritius har i lang tid hatt en av Afrikas sterkeste økonomier. Mauritius har gått fra å være en landbruksøkonomi med fokus på eksport av sukker, til en mer allsidig økonomi med vekst innen industri, finans og turisme. De siste par tiår har landets økonomiske vekst vært forholdsvis stabil. Dette har fordoblet landets inntekter per innbygger og økt velstanden. Mauritius har en sterk privat sektor grunnet solide tradisjoner innen privat næringsvirksomhet. Fra begynnelsen av 2000-tallet er det satset mye på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Sukker er sammen med industrivarer fortsatt det viktigste eksportproduktet.

Kort om

Mauritius

Hovedstad:

Port Louis

Etniske grupper:

Indo-mauritiere 68%, kreoler 27%, sino-mauritiere 3%, fransk-mauritiere 2%

Språk:

Kreolsk 86,5%, bhojpuri 5,6%, fransk 4,1%, tospråklige 1,4%, andre 2,6% (inkludert engelsk (offisielt) som snakkes av mindre enn 1% av befolkningen), uspesifisert 0.1% (2011)

Religion:

Hinduer 48,5%, romersk-katolske 26,3%, muslimer 17,3%, andre kristne 6,4%, andre 0,6%, uspesifisert 0.1%, ingen 0.7% (2011)

Innbyggertall:

1 253 581

Styreform:

Parlamentarisk demokrati

Areal:

2 040 km2

Myntenhet:

Mauritisk rupi

BNI pr innbygger:

19 480 PPP$

Nasjonaldag:

12. mars

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017