Mauritius
Republikken Mauritius
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Øystaten Mauritius har siden uavhengigheten vært et stabilt demokrati, og er i dag blant Afrikas rikeste land.
Geografi og miljø
Republikken Mauritius består av hovedøya Mauritius, den lille vulkanøya Rodrigues, de to Alega-øyene og St.Brandon øyene. Øystaten er en del av øygruppen Maskarenene i det Indiske hav og ligger 900 km øst for Madagaskar. Mauritius ble dannet for omtrent 10 millioner år siden av undersjøiske vulkanutbrudd. Øyenes høyeste punkt er 828 meter høye Piton de la Rivière. Landets hovedstad Port Louis ligger nordvest på øya Mauritius. Mauritius sliter med miljøproblemer som er typiske for en øystat; som avskogning og erosjon, samt mangel på ferskvann. Mauritius var på 1990-tallet nummer tre på FNs liste over de landene med flest utrydningstruede arter.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mauritius ville vi trenge 2.4 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Mauritius var kjent av arabiske og malayiske sjøfarere fra omtrent 1000 e.Kr., og øya hadde sannsynligvis ingen opprinnelig befolkning. Portugisiske sjøfarere besøkte øya på 1500-tallet, men slo seg ikke ned. Den første europeiske kolonisering kom med nederlenderne fra 1598, som gav øya navnet Mauritius, og etablerte handelssenter på øyene. De forlot kolonien i 1710 og 5 år senere okkuperte franskmenn øya. Den ble en velstående koloni under det franske Østindiske kompani. Franskmennene bygde ut en plantasjeøkonomi med sukker som det viktigste produktet og med slaver fra Øst-Afrika og Madagaskar som arbeidskraft. Mauritius ble okkupert av Storbritannia i 1810, ble formelt en britisk koloni i 1814 og ble ombygget til en marinebase under Napoleonskrigene. Mauritius fikk økt selvstyre i 1961 og ble selvstendig innen det britiske samveldet i 1968. Kreoler i Mauritius er etterkommere etter tidligere sukkerplantasjeeiere og slaver, og indo-mauritiere stammer fra indiske immigranter, som ankom øyene på 1800-tallet for å arbeide etter at slavehandelen var blitt forbudt i 1835.
Samfunn og politikk
Mauritius ble en republikk i 1992. Denne endringen betydde at de fikk sin egen president som statsoverhode istedenfor å være offisielt underlagt den britiske trone. Presidenten har hovedsakelig seremonielle oppgaver og makten ligger hos parlamentet og statsministeren. Parlamentet har ett kammer og valg avholdes hvert femte år. Mauritius er et av de få landene i Afrika som har et fungerende flerpartisystem. Landets politiske liv er karakterisert av koalisjoner og alliansebygging. De fleste partiene konsentrerer seg rundt sentrum av politikken og reflekterer en nasjonal konsensus som støtter opp om demokratiske verdier og en relativt åpen økonomi med en sterk privat sektor. Demokratiske rettigheter er godt utviklet og valgsystemet sikrer at de forskjellige etniske gruppene blir representert i parlamentet.
Økonomi og handel
Mauritius har i lang tid hatt en av Afrikas sterkeste økonomier. Mauritius har gått fra å være en landbruksøkonomi med fokus på eksport av sukker, til en mer allsidig økonomi med vekst innen industri, finans og turisme. De siste par tiår har landets økonomiske vekst i gjennomsnitt vært på rundt seks prosent, noe som har fordoblet landets inntekter per innbygger og økt velstanden. Mauritius har en sterk privat sektor grunnet solide tradisjoner innen privat næringsvirksomhet. Fra begynnelsen av 2000-tallet er det satset mye på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Sukker er sammen med industrivarer fortsatt det viktigste eksportproduktet.
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Øst-Afrika
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Menneskerettighetsrådet
SADC
Samveldet
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
Mauritius ble medlem av FN i 1968.
Hovedstad:
Port Louis
Etniske grupper:
Indo-mauritiere 68%, kreoler 27%, sino-mauritiere 3%, fransk-mauritiere 2%
Språk:
Kreolsk 80.5%, bhojpuri 12.1%, fransk 3.4%, engelsk (offisielt; snakkes av mindre enn 1% av befolkningen), andre 3.7%, uspesifisert 0.3% (2000)
Religion:
Hinduer 48%, romersk katolske 23.6%, muslimer 16.6%, andre kristne 8.6%, andre 2.5%, uspesifisert 0.3%, ingen 0.4% (2000)