Hopp til innhold

Mikronesia

Mikronesiaføderasjonen

Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet består av over 600 øyer, som er delt i fire delstater. De små øyene ligger i et område som er fem ganger større enn Frankrike.

Sist oppdatert 13.12.2011

Geografi og miljø

Mikronesiaføderasjonen består av 607 øyer som ligger i de østlige og sentrale delene av øygruppen Karolinene, øst for Filippinene. Øyene deles i fire grupper som er delstater i Mikronesiaføderasjonen. Øyene Pohnpei, Kosrae samt øyene i Chuuklagunen er fjellrike og av vulkansk opprinnelse. Hovedøya i Yap er derimot av kontinental opprinnelse. Nesten alle de resterende øyene er flate korallatoller som består av en eller flere småøyer. Største øy er Pohnpei som alene omfatter nær halvparten av hele føderasjonens areal. Der ligger også hovedstaden Palikir. Klimaet er tropisk og det er varmt året rundt. Nedbørsmengdene er store og Pohnpei er kjent for å være et av verdens mest fuktige steder med en årlig nedbørsmengde på 4900 mm. Øyene rammes fra tid til annen av naturkatastrofer som orkaner og tørke.

Historie

Mikronesiernes forfedre bosatte seg på Karolinene for over 4000 år siden. På øyene var det tradisjonelle samfunn styrt av høvdinger. De største samfunnene var på øyegruppene Yapi og Pohnpei. Portugisere fant veien til øyene når de lette etter krydderøyer på 1500-tallet, og spanjolene kom like etter dem og grunnla en koloni i området. Tyskland kjøpte øyene fra Spania i 1899. I 1914 ble øyene okkupert av Japan og i 1944 av amerikanske styrker. Etter andre verdenskrig ble øyene en del av et tilsynsområde under FN, forvaltet av USA. Fire av områdets øygrupper ratifiserte den nye grunnloven i 1979 og dannet Mikronesiaføderasjonen. Naboøyområdene Palau, Marshalløyene og Nord-Marianene bestemte seg for ikke å bli med i denne statsdannelsen, og ble egne stater. Mikronesia har siden 1986 hatt en viss tilknytning til USA ved en avtale om fri forening. Forsvaret besørges av USA, som får adgang til de strategisk beliggende øyene mot økonomisk bistand.

Samfunn og politikk

Øverste lovgivende myndighet i føderasjonen er lagt til en kongress med 14 senatorer. Fire senatorer velges av delstatene og sitter i fire år. De øvrige ti velges for to år fra mindre kretser, inndelt etter befolkningsstørrelse. Utøvende myndighet er lagt til en president, som velges av kongressen blant de fire delstatsrepresentantene. Presidentvervet skifter mellom delstatene. I kongressen er det ingen formelle, politiske partier, og den har ganske liten makt i lokale saker, som for eksempel budsjettsaker, som delstatene bestemmer selv over. Hver av de fire delstatene har en høy grad av selvstyre, med egne forfatninger, valgte lovgivende forsamlinger og guvernører. Delstatene har også særskilte kulturelle og historiske tradisjoner. Landsbyene ledes på tradisjonelt vis.

Økonomi og handel

Mikronesiaføderasjonen har et lite utviklet næringsliv. Landet er avhengig av økonomisk støtte fra USA, som er blitt gradvis redusert. Tekstilindustrien, som hovedsakelig drives på øygruppen Yapi, sysselsetter 500 mennesker og er dermed landets største private næringsvirksomhet. Andre næringer, som landbruk og fiske anslås å utgjøre bare ca. 25 prosent av BNP, men statistikker er mangelfulle. For å minske avhengigheten til USA ble det 1995 vedtatt en økonomisk utviklingsplan med støtte fra Den asiatiske utviklingsbanken. Det ene målet var å redusere statens rolle som arbeidsgiver og støtte privat næringsvirksomhet. Man anbefalte også satsing på fiske- og turistnæringene, som i Mikronesia-området er gode potensielle inntektskilder. Landets utvikling bergrenses likevel av dets isolerte beliggenhet og dårlige infrastruktur. I den senere tid har fiskeindustrien og turismen hatt en markant vekst.

Kort om

Mikronesia

Hovedstad:

Palikir

Etniske grupper:

Chuukesere 48.8%, pohnpeianere 24.2%, kosraeanere 6.2%, yapesere 5.2%, yap (fra ytre øyer) 4.5%, asiater 1.8%, polynesiere 1.5%, andre 6.4%, ukjent 1.4% (2000)

Språk:

Engelsk (offisielt språk og daglidags tale), chuukese, kosrean, pohnpeian, yapese, ulithian, woleaian, nukuoro, kapingamarangi

Religion:

Romersk katolske 52.7%, protestanter 41.7%, andre 3.8%, ingen/uspesifisert 0.8% (2000)

Innbyggertall:

104 460

BNI pr innbygger:

3 343 PPP$

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017