Hopp til innhold

Moldova

Republikken Moldova

Moldova ble selvstendig etter Sovjetunionens fall i 1991 og er i dag et av de fattigste landene i Europa. Landet har en felles kulturarv med Romania, og deres språk er nesten identiske.

Sist oppdatert 01.12.2015

Geografi og miljø

Moldova er et lite land uten kyst. Landskapet består av noe kupert sletteland med dype daler med mange elver og bekker. I vest renner Prut- elven og i øst renner Dniester- elven. Sentralt i landet ligger høydedraget Codru, der landets høyeste punkt Bălăneşti- kollen befinner seg, kun 430 meter over havet. Hovedstaden Chişinău ligger midt i landet, og andre viktige byer er blant annet Tiraspol, Bălţi, Bender og Comrat, som er senteret for Gagauzias autonomiske (selvstendige) område.

Tre fjerdedeler av landet har svært fruktbar jord. Den omfattende bruken av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel har de siste tiårene har gjort kvalitetsforringelsen av jorden til et av landets største økologiske problemer. Avskoging og oppdyrking av bratte lier har bidratt til at erosjon (nedslitning av bakken) og jordskred er et økende problem.

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Moldova ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Mesteparten av Moldova ligger i det gamle området Bessarabia, og beliggenheten har ført til at det har vært en viktig reiserute mellom Asia og Sør-Europa opp igjennom historien. Mange ulike herskere har styrt området opp igjennom historien, som greske, romerske, bulgarske, mongolske, osmanske, rumenske og russiske, med noen opphold av selvstendighet. Sovjetunionen okkuperte området i 1940 og grunnla Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikken som en del av Øst-Europas sosialistiske folkerepublikker. Romania prøvde å få området tilbake og sluttet seg til Tyskland under andre verdenskrig.  Under tysk okkupasjon ble jødene i Bessarabias sendt til konsentrasjonsleire i Transnistria, kun noen få av de 185 000 som ble sendt dit fra området overlevde. Da krigen gikk mot sin ende, erobret Sovjetunionen området i 1944.

I 1990 valgte det høyeste rådet i Moldovas sovjetsosialistiske republikk det tidligere kommunistpartimedlemmet Mircea Snegur til landets president. Han var for Moldovas selvstendighet og prøvde å skaffe anerkjennelse fra de vestlige landene. I 1991 ble landet erklært uavhengig fra Sovjetunionen og fikk navnet Republikken Moldova.

Samfunn og politikk

Lovgivende myndighet er parlament med 101 medlemmer. Utøvende makt er delt mellom statsoverhodet, presidenten som er valgt av nasjonalforsamlingen, og regjeringen som utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet, alle valgt hvert fjerde år. Ved parlamentsvalget i 2009 fikk kommunistpartiet flertall, men opposisjonspartiene anklaget dem for valgjuks og uroligheter brøt ut. Opposisjonen nektet å stemme i parlamentet og dette førte til at landet verken fikk valgt ny president eller regjering. Russland og Kina erklærte sin støtte til kommunistpartiet. Siden da har det vært mange store vanskeligheter i politikken, særlig med tanke på uenighet rundt russisk tilhørighet. Den sittende regjeringen ønsker å bekjempe korrupsjon og styrke forholdet til EU.

Området Gagauzia, der befolkningen har tyrkiske røtter, og Transnistria, der flertallet er slavere, er autonome regioner. Det har til dels vært væpnet strid om Transnistria grunnet ønsker om russisk tilknytning. Denne regionens status er fortsatt uklar og lokale myndigheter blir beskyldt for menneskerettighetsbrudd.

Økonomi og handel

Tjenestesektoren står for godt over halvparten av Moldovas Brutto Nasjonal Produkt (BNP) og landbruket og industrien for omtrent femten prosent hver. Mange lever av det de dyrker selv. Landet har ingen egne mineralressurser slik at det må importere alt av kull, olje og gass fra utlandet. Etter Sovjetunionens fall har mangelen på energi vært til hinder for industriproduksjonen, og Moldova prøver å utvikle alternative og selvforsynte energikilder. Sovjetunionens oppløsning i 1991 utløste en stor krise i Moldovas økonomi. Moldova er i dag et av de fattigste landene i Europa og får økonomisk hjelp fra for eksempel IMF (det internasjonale pengefondet), Verdensbanken, EU og USA. Landets ønske om europeisk samarbeid og økonomiske reformer har ført til en fremgang i den økonomiske utviklingen med privatisering og innføring av markedsøkonomi, men endringene skjer sakte. I 2012 inngikk Moldova en frihandelsavtale med EU.

Kort om

Moldova

Hovedstad:

Chisinau

Etniske grupper:

Moldovere 75.8%, ukrainere 8.4%, russere 5.9%, gagausere 4.4%, rumenere 2,2%, bulgarere 1.9%, andre 1.4% (2004) Notat: intern konflikt med etniske slavere i Transnistrian regionen.

Språk:

Moldovsk (offisiell, svært likt rumensk), rumensk, russisk, ukrainsk, gagausisk (en tyrkisk dialekt) og andre.

Religion:

Ortodokse kristne 93,3%, baptister 1%, andre kristne 1,2% (2004)

Innbyggertall:

3 436 828

Styreform:

Republikk

Areal:

33 850 km²

Myntenhet:

Moldovsk leu

BNI pr innbygger:

5 039 PPP$

Nasjonaldag:

27. august

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017