Moldova
Republikken Moldova
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Moldova ble selvstendig etter Sovjetunionens fall i 1991 og er i dag det fattigste landet i Europa. Landet har en felles kulturarv med Romania, og deres språk er nesten identiske.
Geografi og miljø
Moldova er en liten innlandslandsstat. Landskapet består av noe kupert sletteland med dype daler og mange elver og bekker. I vest renner Prut- elven og i øst renner Dniester- elven. Sentralt i landet ligger høydedraget Codru. Landets høyeste punkt, Bălăneşti- kollen, ligger vest i dette området og er bare 430 meter høy. Hovedstaden Chişinău ligger midt i landet, og andre viktige byer er blant annet Tiraspol, Bălţi, Bender og Comrat, som er senteret for Gagauzias autonomiske område. Tre fjerdedeler av landet har svært fruktbar jord. Jordsmonnet i sør er noe dårligere. Den omfattende bruken av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel de siste tiårene har gjort kvalitetsforringelsen av jorden til et av landets største økologiske problemer. Avskoging og oppdyrking av bratte lier har bidratt til at erosjon og jordskred er et økende problem.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Moldova ville vi trenge 0.8 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Mesteparten av Republikken Moldova ligger i det gamle området Bessarabia, og landets strategiske beliggenhet har i løpet av historien ført til at det har vært en viktig ferdselsrute mellom Asia og Sør-Europa. Grekere, romere, hunner og bulgarer har styrt området, før det på 1200-tallet ble en del av Mongolriket. På 1300-tallet var Moldova et autonomt fyrstedømme under Stefan den Store, inntil osmanske tyrkere erobret landet på 1500-tallet. Området var under russisk herredømme etter at Russland hadde vunnet krigen mot Tyrkia, og Romania okkuperte det russisk-styrte Bessarabia etter at det var blitt selvstendig i 1878. Sovjetunionen okkuperte området i 1940 og grunnla Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikken som en del av Øst-Europas sosialistiske folkerepublikker. Romania prøvde å få området tilbake og sluttet seg til Tyskland i andre verdenskrig. Tyske tropper erobret området og sendte Bessarabias jøder til konsentrasjonsleirer i Transnistria. Bare noen få av de 185 000 jødene som var blitt sendt til leirer hadde overlevd da Sovjetunionen erobret området igjen i 1944. I 1990 valgte det høyeste rådet i Moldovas sovjetsosialistiske republikk det tidligere kommunistpartimedlemmet Mircea Snegur til landets president. Han var for Moldovas selvstendighet og prøvde å skaffe anerkjennelse fra de vestlige landene. I 1991 ble landet erklært uavhengig fra Sovjetunionen og fikk navnet Republikken Moldova.
Samfunn og politikk
Lovgivende myndighet i republikken er lagt til et parlament med 101 medlemmer, valgt i allmenne valg for fire år. Utøvende makt er delt mellom statsoverhodet, presidenten, som er valgt av nasjonalforsamlingen for fire år, og regjeringen, som utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet. Etter forfatningen utgjør Gagauzia, der befolkningen har tyrkiske røtter, og Transnistria, der flertallet er slavere, autonome regioner. Det har til dels vært væpnet strid om Transnistria, der det slaviske flertallet ønsker uavhengighet og russisk tilknytning, og denne regionens status er derfor fortsatt uklar. Ved parlamentsvalget i 2009 fikk kommunistpartiet flertall, men opposisjonspartiene anklaget dem for valgjuks. Store demonstrasjoner brøt ut. Opposisjonen nektet å stemme i parlamentet og dette førte til at landet verken fikk valgt ny president eller regjering. Russland og Kina erklærte sin støtte til kommunistpartiet. En folkeavstemning ble avholdt i 2010, for å velge ny president. For lav deltagelse førte til at folkeavstemningen ble ugyldig. Kommunistpartiet hadde oppfordret sine sympatisører til boikott av valget og det ble hevdet at de også hindret adgang til valglokalene. Den sittende regjeringskoalisjonen ønsker å styrke forholdet til EU, men menneskerettighetssituasjonen i landet har skadet dette forholdet.
Økonomi og handel
Tjenestesektoren står for 51 prosent og landbruket for 28 prosent av Moldovas BNP. Landet har ingen egne mineralressurser slik at det må importere alt av kull, olje og gass fra utlandet. Etter Sovjetunionens fall har mangelen på energi vært til hinder for industriproduksjonen, og Moldova prøver å utvikle alternative og selvforsynte energikilder. Sovjetunionens oppløsning i 1991 utløste en krise i Moldovas økonomi. Moldova er i dag det fattigste landet i Europa og får økonomisk hjelp fra IMF (det internasjonale pengefondet), EU og USA. Landets ønske om europeisk integrasjon og økonomiske reformer har ført til en fremgang i den økonomiske utviklingen, men endringene skjer sakte.
Andre landsider
Kontinent/region
Europa
Øst-Europa
Medlemskap/deltakelse
Europarådet
Forente nasjoner (FN)
ICC
Menneskerettighetsrådet
OSSE
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
Moldova ble medlem av FN i 1992.
Hovedstad:
Chisinau
Etniske grupper:
Moldovere/rumenere 78.2%, ukrainere 8.4%, russere 5.8%, gagausere 4.4%, bulgarere 1.9%, andre 1.3% (2004)
notat: intern konflikt med etniske slavere i Transnistrian regionen
Språk:
Moldovsk (offisiell, svært likt rumensk), russisk, gagausisk (en tyrkisk dialekt)
Religion:
Ortodokse 98%, jøder 1.5%, baptister og andre 0.5% (2000)