Hopp til innhold

Mongolia

Mongolia, som en gang var en del av Dsjengis Khans enorme imperium, er et steppeland med nomadisk kultur. På begynnelsen av 90- tallet gikk landet fra et kommunistisk ettpartisystem, som hadde vart i 70 år, til å omfavne økonomiske og politiske reformer.

Sist oppdatert 02.12.2015

Geografi og miljø

Mongolia er verdens største innlandsstat (uten kyst) og består for det meste av steppelandskap. Det er et av de høyest beliggende land i verden og halvparten av arealet ligger over 1400 meter over havet. Det høyeste punktet ligger i de snødekkede mongolske Altajfjellene og er 4374 meter over havet. Landets sørlige del dekkes av Gobi-sandørkenen, hvor man noen meter under bakken har funnet store vannreserver. Mongolia har et tørt, kontinentalt klima, med store temperaturforskjeller og liten nedbørsmengde. Landets miljøproblemer er forurensing og erosjon. En lite miljøvennlig industri og bruk av kullkraft har forurenset mye av hovedstadens omgivelser. Den ukontrollerte gruvevirksomheten bruker noen steder giftig kvikksølv, som også forurenser. Siden 1998 har en voksende oljepumping foregått. Mongolias vannreserver er meget begrensede og derfor er vannforurensing et alvorlig problem. Ørkenspredning er også et alvorlig miljøproblem. Regjeringen har begynt å satse på bærekraftig energi for at landet ikke skal være avhengig av energien fra russiske kraftverk.

Earth Earth Ecoprint

2.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mongolia ville vi trenge 2.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Før landet ble ett, levde mongolene i spredte stammesamfunn. En militær leder kalt Temüjin forente disse til en stat i 1206. Han ble Dsjengis Khan og under hans ledelse vokste riket til et imperium som strakte seg fra Gulehavet til Kaspihavet. Hans etterkommere utvidet riket og det spant over store deler av Øst-Asia og Russland. Mongolriket er det største sammenhengende imperiet i verdenshistorien. Fra 1400-tallet var de mongolske steppefolkene undertvunget av Kina, med herskerdynastiene Ming og Ching. I 1686 ble riket delt i to: Indre og Ytre Mongolia. På 1800-tallet fikk russerne økt innflytelse i området. Ytre Mongolia erklærte seg uavhengig da det kinesiske keiserdømmet gikk i oppløsning i 1911. Fra 1919 ble det igjen en del av Kina. En revolusjonær bevegelse oppstod og var støttet av russerne. Et revolusjonært styre kom til makten i 1921, og landet ble erklært som folkerepublikk i 1924. Landet var da verdens andre kommunistiske stat, etter Sovjetunionen.

Samfunn og politikk

Frem til 1990 var Mongolia en kommunistisk ettpartistat.  Etter de mange revolusjonene i Øst-Europa høsten 1989 opplevde Mongolia en egen revolusjon i 1990, noe som førte til kommunistregimets fall og etableringen av en ny grunnlov i 1992. Landet ble ikke lenger kalt folkerepublikk og den kommunistiske stjernen ble strøket fra flagget. Ifølge grunnloven fra 1992 er Mongolia en uavhengig, demokratisk enhetsrepublikk. Statsoverhode og militær øverstkommanderende er presidenten som er valgt i allmenne valg for fire år. Lovgivende myndighet er lagt til den store Khural, valgt i allmenne valg for fire år. Forsamlingen har 76 medlemmer. Den store Khural anerkjenner presidenten når denne er valgt og utnevner statsministeren og de øvrige ministere. Mye av det nomadiske livets gamle tradisjoner og strukturer er bevart i Mongolia i dag, til tross for modernisering og urbanisering. Fattigdom er utbredt og innføring av markedsøkonomi har bidratt til et store forskjeller mellom fattig og rik.

Økonomi og handel

Økonomisk virksomhet i Mongolia har tradisjonelt bygget på nomadeliv og landbruk. Landet har mange mineralforekomster, som kobber, kull, molybden, tinn, wolfram og gull. Industrien baserer seg i stor grad på bearbeiding av mineralressursene og landbruksproduktene. Sovjetunionens fall hadde en svært negativ innvirkning på økonomien, men i Mongolia har man fått økonomien tilbake på riktig spor gjennom markedsøkonomiske reformer. Da landet økte utnyttelsen av landets mineralressurser på 2000- tallet, vokste økonomien med nesten ti prosent. Kvegproduksjonen svekkes av kalde vintre. Den veldig kalde vinteren i 2009 til 2010 førte til at landet mistet 22 prosent av kvegbestanden sin. Nabolandenes økonomiske virksomhet har også en sterk innvirkning på Mongolias økonomi. Siden landet eksporterer råoljen sin, kjøper de alle sine nødvendige oljeprodukter fra Russland og Kina er Mongolias viktigste eksportland. Fra Kina kommer det også mye arbeidskraft for å jobbe svart og det anslås at den svarte sektoren utgjør en tredel av landets verdiskaping. Turismen er en voksende inntektskilde i Mongolia.

Kort om

Mongolia

Hovedstad:

Ulaanbaatar/Ulan Bator

Etniske grupper:

Mongoler (hovedsaklig khalk) 94.9%, tyrkere (hovedsaklig kasakher) 5%, andre (inkluderer kinesere og russere) 0.1% (2000)

Språk:

Khalkha- mongolsk 90% (offisielle språket), tyrkisk (kasakhisk), russisk (1999)

Religion:

Lamaisme (buddhisme) 53%, muslimer 3%, sjamanisme 2.9%, og kristne 2.2%, andre 0.4% , ingen 38.6% (2010)

Innbyggertall:

2 923 050

Styreform:

Parlamentarisk republikk

Areal:

1 564 120 km2

Myntenhet:

Mongolsk Tugrik

BNI pr innbygger:

12 189 PPP$

Nasjonaldag:

11. juli

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017