Mongolia
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Mongolia, som en gang var en del av Dsjengis Khans enorme imperium, er et steppeland med nomadisk kultur. På begynnelsen av 90- tallet gikk landet fra et kommunistisk ettpartisystem, som hadde vart i 70 år, til å omfavne økonomiske og politiske reformer.
Geografi og miljø
Mongolia er verdens største innlandsstat og består for det meste av steppelandskap. Det er et av de høyest beliggende land i verden og halvparten av arealet ligger over 1400 meter over havet. Det høyeste punktet ligger i de snødekkede mongolske Altajfjellene og er 4374 meter over havet. Landets sørlige del dekkes av Gobi-sandørkenen, hvor man noen meter under bakken har man funnet store vannreserver. Mongolia har et tørt, kontinentalt klima, med store temperaturforskjeller og liten nedbørsmengde. Landets miljøproblemer er forurensing og erosjon. En lite miljøvennlig industri og bruk av kullkraft har forurenset mye av hovedstadens omgivelser. Den ukontrollerte gruvevirksomheten bruker noen steder giftig kvikksølv, som også forurenser. Mongolias vannreserver er meget begrensede og derfor er vannforurensing et alvorlig problem. Ørkenspredning er også et alvorlig miljøproblem. Regjeringen har begynt å satse på bærekraftig energi for at landet ikke skal være avhengig av energien fra russiske kraftverk.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mongolia ville vi trenge 3.1 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Før landet ble ett, levde mongolene i spredte stammesamfunn. En militær leder kalt Temüjin forente disse til en stat i 1206. Han ble Dsjengis Khan og under hans ledelse vokste riket til et imperium som strakte seg fra Gulehavet til Kaspihavet. Hans etterkommere utvidet riket og det spant over store deler av Øst-Asia og Russland. Mongolriket er det største sammenhengende imperiet i verdenshistorien. Fra 1400-tallet var de mongolske steppefolkene undertvunget av Kina, med herskerdynastiene Ming og Ching. I 1686 ble riket delt i to: Indre og Ytre Mongolia. På 1800-tallet fikk russerne økt innflytelse i området. Ytre Mongolia erklærte seg uavhengig da det kinesiske keiserdømmet gikk i oppløsning i 1911. Fra 1919 ble det igjen en del av Kina. En revolusjonær bevegelse oppstod og var støttet av russerne. Et revolusjonært styre kom til makten i 1921, og landet ble erklært som folkerepublikk i 1924. Landet var da verdens andre kommunistiske stat, etter Sovjetunionen.
Samfunn og politikk
Frem til 1990 var Mongolia en kommunistisk ettpartistat. Etter de mange revolusjonene i Øst-Europa høsten 1989 opplevde Mongolia en egen revolusjon i 1990, noe som førte til kommunistregimets fall og etableringen av en ny grunnlov i 1992. Landet ble ikke lenger kalt folkerepublikk og den kommunistiske stjernen ble strøket av flagget. Ifølge grunnloven fra 1992 er Mongolia en uavhengig, demokratisk enhetsrepublikk. Statsoverhode og militær øverstkommanderende er en president valgt i allmenne valg for fire år. Lovgivende myndighet er lagt til den store Khural, valgt i allmenne valg for fire år. Forsamlingen har 76 medlemmer. Den store Khural anerkjenner presidenten når denne er valgt og utnevner statsministeren og de øvrige ministere. Mye av det nomadiske livets gamle tradisjoner og strukturer er bevart i Mongolia i dag, til tross for modernisering og urbanisering. Fattigdom er utbredt.
Økonomi og handel
Økonomisk virksomhet i Mongolia har tradisjonelt bygget på nomadeliv og landbruk. Landet har store mineralforekomster, som kobber, kull, molybden, tinn, wolfram og gull. Industrien baserer seg i stor grad på bearbeiding av mineralressursene og landbruksproduktene. Sovjetunionens fall hadde en svært negativ innvirking på økonomien, men i Mongolia har man fått økonomien tilbake på riktig spor gjennom markedsøkonomiske reformer. Da landet økte utnyttelsen av landets mineralressurser på 2000- tallet, vokste økonomien med nesten ti prosent. Kvegproduksjonen svekkes av kalde vintre. Den veldig kalde vinteren i 2009 til 2010 førte til at landet mistet 22 prosent av kvegbestanden sin. Nabolandenes økonomiske virksomhet har også en sterk innvirkning på Mongolias økonomi. Landet kjøper alle sine nødvendige oljeprodukter fra Russland og Kina er Mongolias viktigste eksportland. Fra Kina kommer det også mye arbeidskraft for å jobbe svart og det anslås at den svarte sektoren utgjør en tredel av landets verdiskaping. Turismen er en voksende inntektskilde i Mongolia.
Andre landsider
Kontinent/region
Asia
Øst-Asia
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
Mongolia ble medlem av FN i 1961.
Hovedstad:
Ulaanbaatar/Ulan Bator
Etniske grupper:
Mongoler (hovedsaklig khalk) 94.9%, tyrkere (hovedsaklig kasakher) 5%, andre (inkluderer kinesere og russere) 0.1% (2000)
Språk:
Khalkha- mongolsk 90%, tyrkisk (kasakhisk), russisk (1999)
Religion:
Lamaisme (buddhisme) 50%, sjamanisme og kristne 6%, muslimer 4%, ingen 40% (2004)