Hopp til innhold

Myanmar (Burma)

Unionen Myanmar

Myanmar var lenge isolert av mange andre land på grunn av et brutalt militært juntastyre. Siden 2011 har landet beveget seg i en mer demokratisk retning. Det er store spenninger mellom ulike etniske grupper i landet.

Sist oppdatert 05.10.2015

Geografi og miljø

Myanmar kan deles inn i tre geografiske regioner: fjellkjedene i vest, det sentrale sletteområdet midt i landet og det høytliggende Shanplatået mot øst. De mange fjellkjedene er utspringere fra Himalaya, og skjærer gjennom landet i hele dets lengde. Mellom fjellene ligger en mengde dype, langstrakte daler. Mer enn halvparten av landet er dekket av tett skog, og kystområdene domineres av rikt, fruktbart jordsmonn. Klimaet er tropisk, med store variasjoner mellom årstidene og mye nedbør i regntiden. Det er høye gjennomsnittstemperaturer i hele landet, men med en viss forskjell mellom sør og de kjøligere nordområdene. Utslipp fra industrien utgjør ikke noe stort problem, men avskoging og utslipp fra oljeutvinning er en økende utfordring. I 2008 ble landet rammet av syklonen Nargis, som drepte 138 000 mennesker og gjorde titusener husløse.

Ecoprint

0.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Myanmar (Burma) ville vi trenge 0.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Dagens Myanmar var forent som et eget rike så tidlig som på 1000-tallet, men etter Kublai Khans herjinger i området på 1200-tallet gikk området inn i en lang periode med stor ustabilitet og skiftende herskere. Ikke før på midten av 1700-tallet ble det etablert et sammenhengende styre over hele området, da Shan-kongedømmet i nord tok kontrollen over de sørlige delene. Utvidelsen av det britiske imperiet til det sørøstlige Asia tidlig på 1800-tallet førte til en serie erobringstokter i Myanmar, som endte med at landet ble gjort til en del av britisk India i 1886. Landet ble selvstendig i 1948, men kommunistiske, kinesiske og etniske geriljagrupper jobbet mot den ferske regjeringen, som til slutt ble avsatt i et militærkupp i 1962.

I 1974 tok en sivil regjering over makten. Landet ble omdøpt til Den sosialistiske republikken Burma, og ble deretter styrt av Det burmesiske sosialistiske programpartiet. Alle andre partier var forbudt. Økonomisk vanstyre førte til stor misnøye, og i 1988 brøt det ut store protester. Det var starten på landets demokratibevegelse, der Aung Sang Su Kii sto frem som en lederskikkelse. Samme år militæret igjen over makten i landet, og døpte det om til Myanmar. Militærregimet gikk med på å holde valg i 1990, men da partiet til Aung San Suu Kyi vant valget nektet det å gi fra seg makten. Aung San Suu Kyi fikk Nobels Fredspris i 1991 for sitt ikkevoldelige demokratiarbeid. Demokratibevegelsen ble så grovt undertrykt i løpet av 1990 og 2000-tallet at USA og EU valgte å innføre sanksjoner mot landet. 

Samfunn og politikk

Etter 2011 har det skjedd store politiske omveltninger i Myanmar. Den sittende presidenten og tidligere juntaleder Ten Sein har innført en rekke demokratiske reformer, som blant annet innebærer at Aung San Suu Kyi kan fungere som politiker igjen, selv om landets grunnlov forbyr personer med utenlandsk ektefelle eller barn å bli president.(inkluderer henne) Militæret har likevel fortsatt mye makt. 25 prosent av plassene i parlamentet er reservert deres representanter, og juntaen har i praksis vetorett når det kommer til grunnlovsendringer. De viktigste politiske partiene er juntaens Unionens solidaritets- og utviklingsparti, og Aung San Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati.

Myanmar er en forbundstat. Landet er inndelt i sju delstater for de ulike etniske minoritetene, og sju divisjoner der den største folkegruppen, burmanere. Formelt skal det være selvstyre i delstatene, men i praksis ligger makten hos militæret. Det er over 100 etniske grupper i landet. Konflikt mellom ulike minoriteter og og den burmanske majoriteten er blant de største truslene mot demokratiet i landet. I tillegg blir den muslimske delen av befolkningen sett ned på av den buddhistiske majoriteten. Rohingyaene, en muslimsk folkegruppe som lever vest i landet, blir av FN beskrevet som en av verdens mest forfulgte.

Spenningene mellom buddhister og muslimer er voldsomme. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter sier at demokratiseringen er på gang, men at for eksempel etniske konflikter, de politiske fangene og volden i Rakhine må få en løsning før det kan gå rett vei. 

Valg på ny nasjonalforsamling i 2015 vil vise om landet går mot mer demokrati. Den gamle presidenten stiller ikke til valg, og man er usikker på hva som vil skje hvis Aung An Suu Kyis parti vinner valget. På forhånd er det mange beskyldninger om valgfusk.

Økonomi og handel

Myanmar er rikt på ressurser, og har svært godt jordsmonn, forekomster av olje og store områder egnet for skogsdrift. Disse ressursene er imidlertid dårlig utnyttet. Flere tiår med økonomisk vanstyre, sanksjoner og turistboikott har ført til at landet er blant verdens fattigste. Veinettet og infrastrukturen er nesten ikke utbygd, noe som gjør det praktisk vanskelig å drive industri i ulike deler av landet. Jord- og skogbruk, fiske, gruvedrift og energiutvinning er viktige inntektskilder i Myanmars offisielle økonomi. I tillegg har landet en skyggeøkonomi, som ikke registreres som en del av de offisielle budsjettene. I den er smugling av edelstener, tropisk tømmer og opium viktige inntektskilder.

Som en del av demokratiseringsprosessen jobber myndighetene nå med å samkjøre landets budsjetter for at det skal være mer enhetlig og gjennomsiktig. De siste årene har Verdensbanken og andre internasjonale donorer åpnet opp for å gi bistand og lån til Myanmar. I tillegg har landet fått slettet deler av utenlandsgjelden sin. Kina er og har vært Myanmars viktigste handelspartner - også da andre land boikottet landet.

Kort om

Myanmar (Burma)

Hovedstad:

Nay Pyi Taw

Etniske grupper:

Burmanere 68%, shan 9%, karen 7%, rakhine 4%, kinesere 3%, indere 2%, mon 2%, andre 5%

Språk:

Burmesisk (offisielt). De etniske gruppene har egne språk.

Religion:

Buddhister 89%, kristne 4%, muslimer 4%, animister 1%, andre/uspesifisert/ingen 2%

Innbyggertall:

54 164 262

Styreform:

Parlamentarisme

Satellittbilder

Avskoging: Myebon

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017