Namibia
Republikken Namibia
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Namibia er et av verdens tørreste land, og tynt befolket. Landet ble selvstendig så sent som i 1990, og sliter med enorme inntektsforskjeller.
Geografi og miljø
Namibia er et stort land med en langstrakt kyststripe på mer enn 160 mil. Den tørre Namib-ørkenen strekker seg i et tynt belte langs hele kysten. Lenger øst går landskapet over i høyereliggende platåer. Noen få elver gjennomskjærer det ellers tørre landskapet og danner fruktbare områder hvor mesteparten av befolkningen bor. Langs landets østlige grense mot Botswana begynner den enorme Kalahariørkenen, og i de nordlige områdene strekker det seg langstrakte sletter med sparsomme buskvekster. Mer enn en tredjedel av Namibia består av ørkenområder, og det er høye temperaturer og lite nedbør gjennom hele året. Landet rammes ofte av tørkeperioder, og det kan gå mange måneder helt uten regn. Mangelen på rent drikkevann er også et av landets største miljøproblemer. Det tørre klimaet gjør også at den sparsomme dyrkbare jorden som finnes er svært utsatt for erosjon og utarming.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Namibia ville vi trenge 1.2 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Inntil for ca 1000 år siden var Namibia bebodd av det nomadiske san-folket. Utover 1000-tallet begynte andre folkegrupper som khoikhoi og ulike bantufolk å slå seg ned i området, og det vokste fram små kongedømmer langs elvebreddene. Portugisiske sjøfarere landet flere ganger på kysten på 1400-tallet, men reiste ikke innover i landet. Først på 1800-tallet begynte Namibia å bli utforsket av folkeslag utenfra. Boere på flukt fra det britiske styret i Kappkolonien (dagens Sør-Afrika), handelsmenn og misjonærer begynte å slå seg ned i området, og brukte i mange tilfeller de innfødte som slaver. Under Berlinkonferansen i 1885 ble området tysk koloni under navnet Tysk Sørvest-Afrika. Kolonimakten fordelte mesteparten av landets ressurser på de mer enn 10 000 tyske innflytterne, noe som førte til at herero- og namafolkene gjorde opprør. Tyskerne slo hardt ned på opprøret, og mer enn 65 000 hereroer og 20 000 namaer ble drept. Under første verdenskrig ble Namibia okkupert av Sør-Afrika, en okkupasjon som i realiteten varte frem til landet ble selvstendig i 1990.
Samfunn og politikk
Namibia styres av en president som både leder regjeringen, er statens overhode og hærens øverstkommanderende. Både parlament og president velges for fem år av gangen. Namibisk politikk domineres nærmes totalt av den marxistiske frigjøringsbevegelsen SWAPO, som kjempet mot det sørafrikanske apartheidstyret i landet fra 1966 til 1989. SWAPO har mistet noe av populariteten på grunn av innblanding i borgerkrigene i Angola og Den demokratiske republikken Kongo, men nyter fortsatt rent flertall i parlamentet. I likhet med flere naboland i det sørlige Afrika sliter Namibia med å omfordele landområdene som ble eid av det hvite mindretallsstyret under kolonitiden. Landet er også hardt rammet av hiv/aids-epidemien, og har noen av de største inntektsforskjellene i hele verden.
Økonomi og handel
Namibia er rikt på mineraler og fiskeressurser, og disse to næringene dominerer økonomien. Landet er blant verdens ledende på eksklusive diamanter, sølv og sink. Bare 3% av arbeidsstyrken jobber innenfor mineralindustrien, og inntektene fra denne sektoren fordeles også svært ujevnt i befolkningen, som fortsatt har skarpe skiller mellom hvite og svarte. Mesteparten av den fattige, svarte landsbybefolkningen arbeider innenfor jordbruket, og produserer for det meste bare så vidt nok til eget forbruk. De siste årene har regjeringen forsøkt å få utenlandske investorer til landet, og enkelte industriforetak innenfor tekstil har blitt etablert.
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Sørlige Afrika
Satellittbilder
Industri: Walvis-bukten
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
SADC
Samveldet
Valutafondet
Verdensbanken
WTO.
Namibia ble medlem av FN i 1990.
Den demokratiske republikken Kongo
Den væpnede konflikten i Den demokratiske republikken Kongo har blitt kalt både Afrikas første verdenskrig og den glemte krigen. Dette er nemlig en krig som har fått liten medieoppmerksomhet, til tross for at mange afrikanske land har vært involvert i krigshandlingene.
Les mer
Hovedstad:
Windhoek
Etniske grupper:
Ovambo 50%, kavango 9%, herero 7%, damara 7%, nama 5%, caprivi 4%, baster 2%, tswana 0,5%, hvite 6%, blanding/annet 7,5%
Språk:
Engelsk, afrikaans, tysk, diverse stammespråk
Religion:
Kristne 80%, andre/uspesifisert/ingen 20%