Hopp til innhold

Namibia

Republikken Namibia

Namibia er et av verdens tørreste land, og tynt befolket. Landet ble selvstendig så sent som i 1990, og sliter med enorme inntektsforskjeller.

Sist oppdatert 03.01.2013

Geografi og miljø

Namibia er et stort land med en langstrakt kyststripe på mer enn 160 mil. Den tørre Namib-ørkenen strekker seg i et tynt belte langs hele kysten. Lenger øst går landskapet over i høyereliggende platåer. Noen få elver gjennomskjærer det ellers tørre landskapet og danner fruktbare områder hvor mesteparten av befolkningen bor. Langs landets østlige grense mot Botswana begynner den enorme Kalahariørkenen, og i de nordlige områdene strekker det seg langstrakte sletter med sparsomme buskvekster. Mer enn en tredjedel av Namibia består av ørkenområder, og det er høye temperaturer og lite nedbør gjennom hele året. Landet rammes ofte av tørkeperioder, og det kan gå mange måneder helt uten regn. Mangelen på rent drikkevann er også et av landets største miljøproblemer. Det tørre klimaet gjør også at den sparsomme dyrkbare jorden som finnes er svært utsatt for erosjon og utarming.

Historie

Inntil for ca 1000 år siden var Namibia bebodd av det nomadiske san-folket. Utover 1000-tallet begynte andre folkegrupper som khoikhoi og ulike bantufolk å slå seg ned i området, og det vokste fram små kongedømmer langs elvebreddene. Portugisiske sjøfarere landet flere ganger på kysten på 1400-tallet, men reiste ikke innover i landet. Først på 1800-tallet begynte Namibia å bli utforsket av folkeslag utenfra. Boere på flukt fra det britiske styret i Kappkolonien (dagens Sør-Afrika), handelsmenn og misjonærer begynte å slå seg ned i området, og brukte i mange tilfeller de innfødte som slaver. Under Berlinkonferansen i 1885 ble området tysk koloni under navnet Tysk Sørvest-Afrika. Kolonimakten fordelte mesteparten av landets ressurser på de mer enn 10 000 tyske innflytterne, noe som førte til at herero- og namafolkene gjorde opprør. Tyskerne slo hardt ned på opprøret, og mer enn 65 000 hereroer og 20 000 namaer ble drept. Under første verdenskrig ble Namibia okkupert av Sør-Afrika, en okkupasjon som i realiteten varte frem til landet ble selvstendig i 1990. På slutten av 90-tallet slo myndighetene hardt ned på et opprør i Caprivi-regionen nordøst i landet, der mange ønsket å løsrive seg fra Namibia. Etter dét har landet vært politisk stabilt.

Samfunn og politikk

Namibia styres av en president som både leder regjeringen, er statens overhode og hærens øverstkommanderende. Både parlament og president velges for fem år av gangen. Namibisk politikk domineres av den marxistiske frigjøringsbevegelsen SWAPO, som kjempet mot det sørafrikanske apartheidstyret i landet fra 1966 til 1989. SWAPO har mistet noe av populariteten på grunn av innblanding i borgerkrigene i Angola og Den demokratiske republikken Kongo, men nyter fortsatt rent flertall i parlamentet. Opposisjonen har anklaget SWAPO for valgfusk, og mener partiet har for mye makt, men internasjonale valgobservatører godkjente det siste valget. Landets myndigheter respekterer i all hovedsak innbyggernes menneskerettigheter. I likhet med flere naboland i det sørlige Afrika sliter Namibia med å omfordele landområdene som ble eid av det hvite mindretallsstyret under kolonitiden. Landet er også hardt rammet av hiv/aids-epidemien, og har noen av de største inntektsforskjellene i verden.

Økonomi og handel

Namibia er rikt på mineraler og fiskeressurser, og disse to næringene dominerer økonomien. Landet er blant verdens ledende på eksklusive diamanter, sølv og sink. Inntektene fra mineralindustrien fordeles imidlertid svært ujevnt i befolkningen, som fortsatt har skarpe skiller mellom hvite og svarte. Mesteparten av den fattige, svarte landsbybefolkningen arbeider innenfor jordbruket, og produserer for eget forbruk. Namibia har høyere kredittverdighet og lavere korrupsjon enn mange andre land i regionen. Likevel går den økonomiske utviklingen sakte. En av grunnene er et lite hjemmemarked, og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Landet sliter med å skape nye arbeidsplasser, og i 2010 var 51 prosent av befolkningen arbeidsledige. De siste årene har regjeringen forsøkt å få utenlandske investorer til landet, og enkelte industriforetak innenfor tekstil har blitt etablert. Under finanskrisen i 2008-2009 ble inntektene fra diamantindustrien halvert, men i årene etter har økonomien begynt å vokse igjen. Namibias økonomi er sterkt knyttet til sørafrikansk økonomi.

Kort om

Namibias flagg

Hovedstad:

Windhoek

Etniske grupper:

Ovambo 50%, kavango 9%, herero 7%, damara 7%, nama 5%, caprivi 4%, baster 2%, tswana 0,5%, europeisk opprinnelse 6%, annet 6,5%

Språk:

Oshiwambo 48.9%, Nama/Damara 11.3%, Afrikaans 10.4%, Otjiherero 8.6%, Kavango 8.5%, Caprivi 4.8%, Engelsk (offisielt språk) 3.4%, andre stamme språk 4%

Religion:

Kristne 80-90%, andre/uspesifisert/ingen 10-20%

Innbyggertall:

2 392 370

Styreform:

Republikk

Areal:

824 290 km2

Myntenhet:

Dollar à 100 cents

BNI pr innbygger:

10 414 PPP$

Nasjonaldag:

21. mars

Satellittbilder

Industri: Walvis-bukten

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017