Nauru
Republikken Nauru
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Nauru er en av verdens minste nasjoner både når det gjelder areal og folketall. Landets økonomi har tradisjonelt vært avhengig av fosfatforekomstene på øya.
Geografi og miljø
Landet består av en koralløy like sør for ekvator i Stillehavet. I midtre del av øya finnes et ca. 60 m høyt platå med store fosfatforekomster. Man antok at øyas store fosfatforekomster ville ta slutt, men det fins fortsatt små forekomster som man utnytter. Gruvedriften har pågått i hundre år og ødelagt 4/5 av øyas areal, ved å gjøre jorda ufruktbar. Øyas høyplatå er omkranset av et 150 til 300 meter bredt relativt fruktbart lavland, hvor det vokser blant annet kokospalmer og fikentrær. Frukttrær vokser også rundt Buada lagunen. Landet har meget begrensede ferskvannsressurser og man skaffer drikkevann ved å samle regnvann i beholdere. Man frykter at klimaendringer kan medføre oversvømmelser på øyas lavtliggende deler.
Historie
Naurus opprinnelige befolkning stammer sannsynligvis fra mikronesiske sjøfarere, som trodde på gudinnen Eijebong. To av de opprinnelige stammene på øya døde ut på 1900-tallet. De første europeiske besøkere på Nauru var hvalfangere, og alkoholen og våpnene de brakte med seg ødela de opprinnelige stammenes rolige sameksistens. I 1878 begynte en 10 år lang borgerkrig og 500 av landets 1400 innbyggere døde. I 1888 ble Nauru annektert av Tyskland og utvinningen av de oppdagede fosfatforekomstene begynte noen år senere. Australia okkuperte landet da den første verdenskrigen brøt ut i 1914, og etter krigen ga Folkeforbundet området som et vergemandat til Australia, Storbritannia og New Zealand. Under den andre verdenskrigen erobret Japan øya, og flyttet 1200 nauruere til Karolinene som tvangsarbeidere. De som overlevde kom tilbake til Nauru i 1946. Landet var et australsk mandatområde fra 1947, frem til det ble selvstendig i 1968. Senere førte Nauru en rettssak mot Australia om skadene øya hadde blitt påført under australsk styre, og i 1993 gikk Australia med på å betale en erstatning på 107 millioner australske dollar og et årlig bidrag på 2,5 millioner australske dollar til forbedring av miljøet på øya.
Samfunn og politikk
Ifølge grunnloven fra 1968 er Nauru en demokratisk republikk. Det folkevalgte parlamentet har ett kammer med 18 medlemmer. Presidenten, som både er statsoverhode og regjeringens leder, velges av parlamentet. Forvaltningen utøves i fellesskap av regjeringen og Naurus lokalforvaltningsråd, som ledes av en overhøvding. Landets politistyrker er under sivilt styre og landet har ingen militære tropper. Landets politikk preges av stor ustabilitet og av den voksende bekymringen for øyas fremtid. Nauru ble en rik stat etter selvstendigheten grunnet fosfatutvinningen, men fra begynnelsen av 1990- årene falt produksjonen sterkt og var omkring 2000 partisk talt uttømt. Den usikre økonomiske situasjonen har ført til hyppige regjeringskriser og skifte av president.
Økonomi og handel
Økonomien har vært helt basert på utvinning av fosfat, som over mange år ga landet store inntekter. Gjennomsnittsinntekten var tidligere blant de høyeste i regionen, og i en periode hadde man verdens høyeste inntekt per innbygger. I dag trues landet av fattigdom og er avhengig av økonomisk hjelp fra utlandet. Økonomien svekkes også av korrupsjon og misbruk av et investeringsfond, som hadde som hensikt til hensikt å trygge befolkningens fremtid når etter at fosfatforekomstene hadde tatt slutt. Etter 2000 har Nauru levd først og fremst av salg av fiskerettigheter i sine farvann og drift av en australsk flyktningleir, i tillegg til bistand. Nauru importerer 90 prosent av sine næringsmidler og andre basisprodukter fra utlandet, men transporten er blitt et problem. Det nasjonale flyselskapets eneste fly ble beslaglagt på grunn av betalingsvansker og landet ble avhengig av charterfly for å importere varer.
Andre landsider
Kontinent/region
Oseania
Mikronesia
Medlemskap/deltakelse
Forente nasjoner (FN)
ICC
Samveldet
Små u-landsøyer
Nauru ble medlem av FN i 1999.
Hovedstad:
Yaren (de facto, har ikke offisiell hovedstad)
Etniske grupper:
Nauruere 58%, andre stillehavsfolk 26%, kinesere 8%, europeere 8%
Språk:
Nauruansk (offisiell), engelsk
Religion:
Protestanter 45.8%, romersk katolske 33.2%, andre 14.1%, ingen 4.5%, uspesifisert 2.4% (2002)