Hopp til innhold

New Zealand

New Zealand er en velstående nasjon som ligger i Stillehavet. Landet er dominert av to kulturelle grupper: innbyggere av europeisk avstamning og urbefolkningen maoriene.

Sist oppdatert 24.08.2016

Geografi og miljø

New Zealand består av to hovedøyer, Nordøya og Sørøya, og flere mindre øyer. Sørøya er størst, med et areal på 150 460 kvadratkilometer. Omlag en fjerdedel av landets befolkning bor der. På Sørøya ligger fjellkjeden De sørlige alper. New Zealand er en del av øybeltet med vulkaner omkring Stillehavet. På Nordøya er det vulkaner, varme innsjøer og geysirer. Aktive vulkaner og geysirer indikerer at det fortsatt foregår bevegelser i jordskorpen. New Zealand opplever årlig omtrent 14 000 jordskjelv, og noen av dem er kraftige. På grunn av sin lange isolasjon fra resten av verden, har New Zealand en unik flora og fauna. Denne trues i dag av en spredning av fremmede arter på øyene. Klimaet i New Zealand er varierende, fra kaldt og fuktig til tørt og subtropisk.

Earth Earth Ecoprint

2.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i New Zealand ville vi trenge 2.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De første mennesker ankom New Zealand mellom år 800-1200 e.Kr. De innvandret fra øyene i det østlige Polynesia, utviklet en egen kultur, og er i dag kjent som maorier. Den første kjente europeeren som kom til øyene var den nederlandske oppdagelsesreisende Abel Janszoon Tasman i 1642. Europeere kom ikke tilbake til øyene før 120 år senere, da den britiske oppdagelsesreisende kaptein Cook kartla nesten hele kysten. På begynnelsen av 1800-tallet kom britiske handelsmenn, hvalfangere, eventyrere og misjonærer og slo seg ned blant maoriene. Det oppstod motsetninger mellom de fastboende og immigrantene. For å beskytte britenes interesser og føre kontroll med utviklingen, sendte regjeringen i London i 1832 en representant (magistrat) til New Zealand. Åtte år senere anerkjente maoriene at landet skulle bli britisk koloni, gjennom Waitangiavtalen. Til gjengjeld skulle britene gi maoriene beskyttelse, og garantere deres rett til landområder. De fleste maorihøvdingene underkastet seg dronning Victorias herredømme, men en brutal undertrykkelse begynte, og stridighetene varte i over 30 år. I 1852 ble New Zealand koloni med egen regjering, og i 1907 en uavhengig stat i Det britiske samveldet. I 1947 ble landet helt selvstendig fra Storbritannia.

Samfunn og politikk

New Zealand er fortsatt medlem av Det britiske samveldet, og anerkjenner den britiske dronning som landets statsoverhode. Dronningen er representert ved en generalguvernør. Landet har et parlamentarisk styresett. Statsministeren er landets reelle politiske leder, og er leder for flertallspartiet i parlamentet. Parlamentet har 121 medlemmer som velges for tre år. Fra disse utpekes et kabinett med om lag 20 ministere. Det finnes ingen skriftlig grunnlov. Politikken har tradisjonelt vært dominert av National Party og det sosialdemokratiske Labour Party. Et viktig innenrikspolitisk spørsmål er maorienes krav om kompensasjon for landområder og fiskerettigheter de mistet da britene kontrollerte landet. FN har kritisert New Zealand for den lave kriminelle lavalderen. Barn ned i 10 år kan dømmes for drap, og andre forbrytelser kan straffes fra den som har begått den er 14 år.

Økonomi og handel

New Zealand har en liten og åpen økonomi. Eksport av varer som kjøtt, melkeprodukter, skogsprodukter, frukt, grønnsaker og ull er en viktig inntektskilde. Landet har mange fornybare energikilder, som vannkraft og jordvarmeanlegg. Landets økonomi er svært avhengig av handel, og sårbart for svingninger i markedene i Asia, Europa og USA. New Zealand er det første vestlige land som inngikk en frihandelsavtale med Kina i 2008. Landet er en attraktiv turistdestinasjon og turistnæringen er i vekst. I tillegg er New Zealand kjent for sin filmindustri.

FN-rollespill:

FN-sambandet har i 2016 et tilbud til skolene om å spille ut en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet på FN-sambandets nettsider

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

New Zealand har lenge vært godt integrert i det politiske Vesten med nære relasjoner med USA, Storbritannia og Frankrike. New Zealand har derfor interesser av å ligge på linje med disse landene i Sikkerhetsrådet. Ellers er New Zealand aktiv i ulike FN-organer og deltar i fredsbevarende operasjoner. 

Japan, Malaysia og New Zealand har inngått en viktig frihandelsavtale.

Forholdet til konflikten

New Zealand har ingen direkte interesser i konfliktene i Midtøsten. Forholdet mellom New Zealand og Tyrkia har vært vennlig over lang tid, og New Zealand har ambassade i Tyrkias hovedstad Ankara.  

Tips

New Zealand vil sannsynligvis støtte forslag som fremmes av USA, Frankrike og Storbritannia. Det er ikke utenkelig for dem å støtte et mandat for en militær intervensjon i Syria, hvis deres allierte går inn for et slikt forslag. Det kan være viktig for New Zealand at det blir vedtatt en resolusjon. Da må de være aktive i diskusjonene i pausene, for å finne ut av hvilket alternativ det er sannsynlig at flest land kan gå med på.

Kort om

New Zealand

Hovedstad:

Wellington

Etniske grupper:

Europeere 71,2%, maorier 14,1%, asiater 11,3%, stillehavsfolk 7,6%, andre 2,7%, ukjent 5,4% (2013)

Språk:

Engelsk 89,8%, maori 3,5%, samoisk 2%, hindi 1,6%, fransk 1,2%, nord-kinesisk 1,2%, yue 1%, andre/ukjent 20,5% (2013)

Religion:

Kristne 44,3%, hinduister 2,1%, buddhister 1,4%, maori-kristne 1,3%, muslimer 1,1%, andre 1,4%, ingen 38,5%, ukjent 12,3% (2013)

Innbyggertall:

4 596 396

Styreform:

Parlamentarisk demokrati og del av Samveldet

Areal:

267 710 km2

Myntenhet:

Newzealandsk dollar

BNI pr innbygger:

36 982 PPP$

Nasjonaldag:

6. februar

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017