Hopp til innhold

Nicaragua

Republikken Nicaragua

Nicaragua sliter med økonomiske problemer som følge av borgerkriger og politisk ustabilitet.

Sist oppdatert 14.12.2015

Geografi og miljø

Nicaragua er Mellom-Amerikas største land med kyst til både Stillehavet og Karibhavet (Det Karibiske hav). En kjede av vulkaner,flere aktive, strekker seg fra nordvest ned mot Nicaraguasjøen som er Mellom-Amerikas største innsjø. Innsjøen forbindes med Karibhavet i øst gjennom elven San Juan. I området rundt Nicaraguasjøen og Managuasjøen er det en stor forsenkning, her dyrkes bomull. Innlandet består av et delvis skogkledd høyplatå og fruktbare dalfører. I øst er en bred kystslette med laguner, strender og elvedeltaer hvor det regner mye. Klimaet i Nicaragua er tropisk og temperaturen varierer lite. Regionen øst i landet har den største gjenværende regnskogen i Mellom-Amerika. Imidlertid reduseres den i raskt tempo. Rundt 75 % av den opprinnelige skogen er hugget for å drive jordbruk. Minst halvparten av avskogningen er skjedd i løpet av de siste 60 årene. Tilgangen på rent drikkevann er dårlig på grunn av forurensing. Plantevernmidler som er benyttet på frukt- og bomullsplantasjer siden 1970 har bidratt til alvorlige helseproblemer for mange arbeidere. Landet er utsatt for mye ekstremvær.

Ecoprint

0.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Nicaragua ville vi trenge 0.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Før spanjolene kom på 1520-tallet, bodde det ulike indianerfolk i Nicaragua. Landet hadde ikke store gullreserver sammenlignet med andre kolonier og ble derfor mindre viktig for spanjolene. Spania klarte ikke å erobre østkysten, men på 1600-tallet opprettet britene et lokalt kongedømme, indirekte styrt av Storbritannia. I 1821 ble Nicaragua frigjort fra Spania, og ble selvstedig republikk i 1838. 1800-tallet var preget av maktkamp mellom de liberale og de konservative. Fra 1863 fulgte 30 år med fredelig konservativt styre før amerikansk innblanding førte til borgerkrig.Sandino, lederen for motstandsbevegelsen mot USA, ble myrdet i 1934, men hans ideer levde videre. På den tiden styrte Somozafamilien landet som tok kontroll over alt av verdi i Nicaragua og var USAs partner. Som motsvar ble den marxistiske Sandinistfronten for Nasjonal Frigjøring (FSLN) opprettet. Bevegelsen fikk mye støtte fra befolkningen, og i 1979 ble Somoza styrtet. Sandinistene tok over styringen og gjennomførte en radikal jordreform. Dette fikk stor motstand fra jordeierne, og kontrarevolusjonære grupper ble dannet. En ny borgerkrig brøt ut og varte frem til 1990.

Samfunn og politikk

Ifølge grunnloven er Nicaragua en demokratisk republikk, men landet styres av den stadig mer autoritære lederen Daniel Ortega som er president, regjeringssjef og militær øverstkommanderende. Ortega ble valgt til president i 2006 etter 17 år i opposisjon og gjenvalgt i 2011. For å kunne gjenvelge en sittende president måtte det en grunnlovsendring til, noe Ortega fikk gjennom i høyesterett. Selv om FSLN i stor grad kontrollerer politikken er også opposisjonen til tider en medspiller, spesielt det største liberale partiet PLC. Nicaragua er det nest fattigste landet i Latin-Amerika etter Haiti. Landet er svært klassedelt og konservativt, abort er ulovlig og homoseksualitet ble først tillatt i 2007. Vold i hjemmet og seksuelle overgrep mot jenter og kvinner er et stort problem. Forholdet til nabolandet Costa Rica er anspent grunnet uenigheter om grensa. Myndighetene planlegger også en kanal tvers i gjennom landet, noe motstandere mener er en miljøkatastrofe og vil ta hjemmet fra titusener.

Økonomi og handel

Nicaragua har slitt med dårlig økonomi, mye grunnet store forsvarsutgifter under borgerkrigene. Siden midten av 1990-tallet har tendensen snudd, og i dag er det jevn vekst i økonomien, men landet er fremdeles avhengig av utenlandsk bistand. IMF, det internasjonale valutafondet, krevde innstramninger i offentlige utgifter for å være villig til å gi økonomisk støtte. Derfor har Nicaragua som mange andre land privatisert statlige bedrifter.  Nicaragua er avhengig av noen få jordbruksprodukter så landet er svært sårbart for svingninger i råvarepriser på verdensmarkedet. I 2001 førte fall i kaffepriser til økt arbeidsløshet og fattigdom for nicaraguanske bønder. 1/3 av de arbeidsdyktige er sysselsatt i primærnæringene som står for eksportvarene. Landet eksporterer blant annet oksekjøtt, kaffe, tobakk og bananer. USA er fortsatt den viktigste handelspartneren, men siden 2000 har USAs betydning minsket til fordel for nabolandene, særlig Venezuela. Nicaragua sliter med mye utenlandsgjeld og har kvalifisert til sletting av gjeld fra blant andre verdensbanken. 

Kort om

Nicaragua

Hovedstad:

Mangua

Etniske grupper:

Europeisk+indiansk opprinnelse (mestiser) 69%, europeisk opprinnelse 17%, afrikansk opprinnelse 9%, indianere 5%

Språk:

Spansk (offisielt) 95,3%, miskito 2,2%, mestis 2%, andre 0,5% (2005)

Religion:

Romersk-katolske 58,5%, protestanter 23,2%, Jehovas vitner 0,9%, andre 1,6%, ingen 15,7% (2005)

Innbyggertall:

6 256 510

Styreform:

Republikk

Areal:

130 370 km²

Myntenhet:

Nicaraguansk córdoba

BNI pr innbygger:

5 190 PPP$

Nasjonaldag:

15. september

Satellittbilder

Industri: Fonsecabukta

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017