Nicaragua
Republikken Nicaragua
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Nicaragua sliter med økonomiske problemer som følge av borgerkriger og politisk ustabilitet.
Geografi og miljø
Nicaragua er Mellom-Amerikas største land og har kyst til både Stillehavet og Karibhavet. En kjede av vulkaner, hvorav flere er aktive, strekker seg fra nordvest ned mot Nicaraguasjøen, Mellom-Amerikas største innsjø. Innsjøen forbindes med Karibhavet i øst gjennom elven San Juan. I området rundt Nicaraguasjøen og Managuasjøen er det en stor forsenkning, og her dyrkes bomull. Innlandet består av et delvis skogkledd høyplatå, og mellom fjellene er det fruktbare dalfører. I øst er det en bred kystslette med laguner, strender og elvedeltaer. Her regner det mest. Klimaet i Nicaragua er tropisk, og temperaturen varierer lite. Regionen øst i landet har den største gjenværende regnskogen i Mellom-Amerika. Imidlertid reduseres den i raskt tempo. Rundt 75 % av den opprinnelige skogen er hugget for å drive jordbruk. Minst halvparten av avskogningen er skjedd i løpet av de siste 60 årene. Tilgangen på rent drikkevann er dårlig på grunn av forurensing av vannkildene. Plantevernmidler som er benyttet på frukt- og bomullsplantasjer siden 1970 har bidratt til alvorlige helseproblemer for mange arbeidere.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Nicaragua ville vi trenge 0.9 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Før spanjolene kom på 1520-tallet, var Nicaragua bebodd av ulike indianerfolk. Landet hadde ikke store gullreserver sammenlignet med andre kolonier, og ble derfor en perifer del av det spanske imperiet. Spania klarte ikke å erobre østkysten, men på 1600-tallet kom briter og opprettet et lokalt kongedømme som var indirekte styrt av Storbritannia. I 1821 ble Nicaragua frigjort fra Spania, og i 1838 ble landet selvstendig republikk. 1800-tallet var preget av maktkamp mellom de liberale og de konservative. Fra 1863 fulgte 30 år med fredelig konservativt styre før amerikansk innblanding førte til borgerkrig. Sandino, lederen for motstandsbevegelsen mot USA, ble myrdet i 1934, men hans ideer levde videre. På den tiden styrte Somozafamilien landet. Familien tok kontroll over alt av verdi i Nicaragua og var USAs trofaste partner. Som motsvar ble den marxistiske Sandinistfronten for Nasjonal Frigjøring, FSLN, opprettet. Bevegelsen fikk etter hvert støtte i store deler av befolkningen, og i 1979 ble Somoza styrtet. Sandinistene tok over styringen og gjennomførte blant annet en radikal jordreform. Dette fikk stor motstand, særlig fra jordeierne, og kontrarevolusjonære grupper ble dannet. En ny borgerkrig brøt ut og varte frem til 1990.
Samfunn og politikk
Ifølge grunnloven er Nicaragua en demokratisk republikk, men landet styres av den stadig mer autoritære lederen Daniel Ortega som er president, regjeringssjef og militær øverstkommanderende. Ortega ble valgt til president i 2006 etter 17 år i opposisjon. Ortega stiller som presidentkandidat for partiet FSLN også i 2011. For å kunne åpne for gjenvalg av en sittende president måtte det en grunnlovsendring til, noe Ortega fikk gjennom i høyesterett. Selv om FSLN i stor grad kontrollerer politikken er også opposisjonen til tider en medspiller, spesielt det største liberale partiet PLC. Nicaragua er det nest fattigste landet i Latin-Amerika etter Haiti. Landet er svært klassedelt og konservativt, abort er ulovlig og homoseksualitet ble først tillatt i 2007. Vold i hjemmet og seksuelle overgrep mot jenter og kvinner er et stort problem. Forholdet til nabolandet Costa Rica er anspent og høsten 2010 ble en grensekonflikt nok en gang ble årsak til politiske spenninger mellom de to landene.
Økonomi og handel
Nicaragua har slitt med dårlig økonomi, mye grunnet store forsvarsutgifter under borgerkrigene. Siden midten av 1990-tallet har tendensen snudd, og i dag er det jevn vekst i økonomien. Imidlertid er landet fremdeles avhengig av utenlandsk bistand. IMF, det internasjonale valutafondet, krever innstramninger i offentlige utgifter for å være villig til å gi økonomisk støtte. Derfor har Nicaragua privatisert statlige bedrifter og kuttet voldsomt i forsvarsutgifter de siste årene. I dag utgjør utenlandsbistand rundt 8 % av BNP. Viktigere er bidraget fra nicaraguanere bosatt i utlandet. Fordi Nicaragua er avhengig av noen få jordbruksprodukter, er landet svært sårbart for svingninger i råvarepriser på verdensmarkedet. I 2001 førte fall i kaffepriser til økt arbeidsløshet og fattigdom for nicaraguanske bønder. 1/3 av de arbeidsdyktige er sysselsatt i primærnæringene. Det er også denne sektoren som står for eksportvarene. Landet eksporterer blant annet oksekjøtt, kaffe, tobakk og bananer. USA er fortsatt den viktigste handelspartneren, men siden 2000 har USAs betydning minsket til fordel for nabolandene, særlig Venezuela.
Andre landsider
Kontinent/region
Amerika
Sentral-Amerika
Satellittbilder
Industri: Fonsecabukta
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
Valutafondet
Verdensbanken
WTO.
Nicaragua ble medlem av FN i 1945.