Hopp til innhold

Niger

Republikken Niger

Niger ligger midt i Sahel-regionen i Afrika og er et av verdens varmeste og tørreste land. En sterk befolkningsvekst, mangel på naturressurser og en god jordbrukspolitikk har flere ganger ført til sultkatastrofe for befolkningen. I 2010 ble tidligere president Tandja fratatt makten med statskupp, og landet har vært preget av uro og konflikter i tiden etterpå.

Sist oppdatert 23.09.2014

Geografi og miljø

Niger er et flatt land, nesten fire ganger så stort som Norge. Landskapet er ensformig og består for det meste av sanddyner og enorme områder med stein. Over halvparten av Nigers areal er en del av ørkenen Sahara. Det er egentlig bare i områdene som ligger inntil elven Niger, i vest, at det er mulig å dyrke jorda. Elven er Afrikas tredje lengste. Vannmangel er et stort problem og vannmengden i elva Niger har minket på grunn av befolkningsøkning og klimaendringer. Der hvor Tsjad, Niger, Nigeria og Kamerun grenser til hverandre, ligger Tsjadsjøen, en av Afrikas største innsjøer. Tsjadsjøen sørger for vann til mer enn 20 millioner mennesker som bor i områdene rundt. Men også i Tsjadsjøen brukes det for mye vann, og innsjøen har minket på grunn av overforbruk og tørke. Landet er såkalt «landlocked», det vil si at landet ikke har kystlinje og tilgang til havet. 

1971
2006

Lange tørkeperioder har gjort at Tsjadsjøen er i ferd med å forsvinne. Les mer

Ecoprint

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Niger ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Niger er fra gammelt av delt i to, med hver sin historie og kultur – tuaregnomadene i nord og jordbrukere i sør – med grupper som songhai-sarma i vest, hausa i midten og kanuri i øst. Det har og er fortsatt uenigheter og konflikter mellom disse gruppene, om land, vann og beiteområder. Motsetningene preger fortsatt landet.

Mot slutten av 1800-tallet tok Frankrike delvis kontroll over Niger. Bare tuaregene holdt stand, men når motstanden fra nord ble slått i 1918, betydde det slutten på både tuaregenes og Nigers selvstendighet. Niger ble en fransk koloni, selv om franskmennene nok var mest interessert i å beskytte andre og mer verdifulle kolonier fra Storbritannia, gjennom å bruke Niger som en slags buffer.

Niger fikk sin selvstendighet i 1960, med Hamani Diori som president. Diori og hans parti var vennlig innstilt til å samarbeide med Frankrike. Dioris makt ble flere ganger forsøkt kuppet av et militærråd ledet av løytnant Kountché, og Kountché lyktes i 1974. Løytnant Kountché forbød politiske partier og satt med makten frem til sin død i 1987. På hele 1990-tallet ble Niger utsatt for en bølge av politisk kaos, og regjeringer med ulik grad av støtte i folket. Det ble holdt valg, men det var vanskelig å oppnå politisk flertall, og regjeringer og presidenter ble avsatt ved militærkupp. 1990-årene var også preget av at tuaregene ønsket seg et eget tuaregland på et område som inkluderte både Malisisk og Nigersk territorium. Myndighetene måtte hele tiden nedkjempe uroligheter i nord. I 1999 vant en pensjonert offiser Mamadou Tandja valget. Han ble gjenvalgt i frie valg i 2004, men ble kuppet i 2010, etter at han forsøkte å forlenge sin egen maktperiode ved å endre grunnloven. 

Samfunn og politikk

Niger er en republikk som på papiret er demokratisk. Men uenigheter om beiteressurser, vann og matkriser gjør sitt til at konfliktene mellom ulike folkegrupper hele tiden blusser opp. Tandja blir sterkt kritisert i 2005-2006 når han nekter for at folket hans sulter, og nekter internasjonal presse å rapportere om tilstanden i landet.

Mens FNs utviklingsprogram (UNDP) flere ganger har kåret Norge til verdens beste land å bo i, har Niger ofte havnet på siste plass. Niger har en ung befolkning hvor nesten halvparten er under 15 år. Gjennomsnittsalderen i Niger er 44 år, kvinner blir systematisk diskriminert og ca. 1 av 5 kvinner er kjønnslemlestet. I følge UNESCOs bregninger er 8 av 10 voksne i Niger analfabeter.

I Nigers grunnlov står det at politikk og religion skal være skilt fra hverandre, men i 2000 krever deler av befolkningen at samfunnet skal innføre Sharia, islamske lover. Det fører til politiske spenninger i landet. 90% av befolkningen hører til sunni-islam.

Den 18. februar 2010 blir det gjennomført et militærkupp i Niger etter lang tid med politisk krise. Militærrådet holder sitt løfte om nyvalg av president i 2011. Blant dem som stiller til valg er den tidligere statsministeren Seyni Oumarou, Hama Amadou og opposisjonslederen Mahamadou Issoufou, som tapte valget mot Tandja i 2004. Issoufou vinner valget med 58% av stemmene. I 2012 står Niger igjen på randen av sultkatastrofe, hvor en tredjedel av befolkningen risikerer å stå uten nok mat. Regjeringen ønsker denne gang hjelp fra verden.

I tillegg til matsikkerhet er det en utfordring for regjeringen å beholde freden med tuaregene i nord og å bekjempe trusselen fra Al-Quaidas lokale gruppe Aqim. Mange av opprørerne i nord har fortsatt mye våpen. Det er dårlig vakthold ved grenseovergangene og Niger opplever at medlemmer av terrorgrupper i Mali og Nigeria kan forflytte seg fritt mellom landene. I 2013 opplever også Niger å måtte ta imot 40 000 flyktninger fra Nigeria, som har blitt drevet ut av islamistgruppen Boko Haram. Issoufou blir sterkt kritisert for korrupsjon og mediesensur. Det skal avholdes presidentvalg i 2016. Den sterkeste kandidaten, Amadou, ble i 2014 mistenkt for å være med på å smugle nigerianske spedbarn til Niger og Benin.  

Økonomi og handel

Nigers økonomi er grunnleggende basert på tre ting; landbruk, kveghold, og uran. Folk flest livnærer seg av jordbruk. Tørke, ørkenspredning og en sterk befolkningsvekst har gjort økonomisk utvikling ekstremt vanskelig. Sultkatastrofer er et problem som kommer igjen og igjen. Når tørke, gresshoppesvermer rammer, eller avlingene slår feil, vippes den skjøre balansen i feil retning.

Nesten halvparten av statsbudsjettet kommer fra bistand. Niger har en betydelig mengde gull og olje. I 2009 inngikk Kina en avtale med Niger om oljeutvinning og salg av olje. Det var forventet at inntektene til landet ville øke. Disse spådommene har ikke helt slått til. Niger er lite utbygd og det mangler veier, elektrisitet, flyplasser, ledningsnett til å riktig kunne utnytte disse ressursene. Det som allikevel foregår i Niger er ulovlig og uregistrert handel med nabolandene, særlig Nigeria. De sterke forbindelsene til Nigeria gjør at økonomien i Niger er veldig avhengig av hvordan situasjonen er i nabolandet, som er områdets stormakt.  

Kort om

Niger

Hovedstad:

Niamey

Etniske grupper:

Haoussa 55.4%, djerma sonrai 21%, tuareg 9.3%, peuhl 8.5%, kanouri manga 4.7%, andre 1.2% (2001)

Språk:

Fransk (offisielt) hausa, djerma

Religion:

Muslimer 80%, andre 20%

Innbyggertall:

19 268 380

Styreform:

Republikk

BNI pr innbygger:

954 PPP$

Nasjonaldag:

18. desember

Satellittbilder

Tørke: Tsjadsjøen

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2017