Niger
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Niger er et av de fattigste landene i verden. Størsteparten av den økonomiske virksomheten befinner seg i den uformelle sektoren. Etter lang tid med politisk krise har militæret tatt over makten i landet.
Geografi og miljø
Mesteparten av Niger er flatt med enkelte høyere partier. Over halvparten av landet strekker seg inn i Saharaørkenen i nord. Her er sanddyner og enorme områder med stein. I savannelandskapet Sahel i sør er klimaet tropisk. Niger, Afrikas tredje lengste elv, renner gjennom dette området. I perioder utsettes landet for ørkenvinder. Ørkenstøvet lammer til tider flyvirksomheten, og i enkelte tilfeller kan støvet spores så langt vest som ved Karibhavet. På grunn av ørkenspredning har Niger mistet store deler av dyrkbar mark. Vannmangel er et vedvarende problem i regionen, og vannmengden i elven Niger har minket som følge av økt bosetting og klimaendringer. Der Tsjad, Niger, Nigeria og Kamerun møtes, ligger Tsjadsjøen, en av Afrikas største innsjøer. Tsjadsjøen sørger for vann til mer enn 20 millioner mennesker som bor i områdene rundt, men også den har blitt mindre på grunn av tørke.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Niger ville vi trenge 1.3 jordkloder. Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.
Historie
Niger er fra gammelt av delt inn i to regioner med hver sin historie og kultur – nomadene i nord og jordbrukerne i sør. Gjennom historien har området vært gjenstand for sammenstøt mellom forskjellige folkeslag. I nyere tid, mot slutten av 1800-tallet, tok Frankrike delvis kontroll over Niger. I 1922 ble landet fransk koloni. Etter oppløsningen av fransk Vest-Afrika i 1960 ble Niger en selvstendig stat under ledelse av president Hamani Diori. I 1974 ledet oberstløytnant Seyni Kountché et militærkupp, og et militært råd tok over styringen av landet. Rådet avsatte presidenten, oppløste nasjonalforsamlingen og forbød politiske partier. To tiår senere ble demokratiet født i Niger. I 1993 ble det første demokratiske presidentvalget i landets historie gjennomført.
Samfunn og politikk
Niger er en enhetsstatlig republikk som etter intensjonene er demokratisk. Presidenten velges i allmenne valg for fem år. Mamadou Tandja vant presidentvalget i 1999, og ble gjenvalgt fem år senere. I 2009 forsøkte Tandja å endre grunnloven slik at han kunne beholde makten. Det førte til intern uro og internasjonal fordømmelse. Den 18. februar 2010 ble det gjennomført et militærkupp i Niger etter lang tid med politisk krise. Gjennomsnittsalderen i Niger er 44 år og er blant verdens laveste. Kvinner blir systematisk diskriminert, og mellom 5-20 % av dem blir kjønnslemlestet. I 2000 ble det reist krav fra deler av samfunnet om å innføre Sharia, islamsk lovgivning, som praktiseres i muslimske deler av Nigeria. Shariadebatten har ført til politiske spenninger i landet. I dag holdes religion og stat atskilt i Niger.
Økonomi og handel
Niger er et av de fattigste landene i verden. Av dem som er økonomisk aktive, er det store flertallet bønder. Landet har en av verdens største forekomster av uran. Etter uran er kveg den viktigste eksportartikkelen. I 2004 begynte Niger å utnytte gullressursene sine, noe som har ført til en økning i utenlandske investeringer. I tillegg har den østlige delen av landet vesentlige oljereserver. Det antas at så mye som 70 % av den økonomiske virksomheten i Niger befinner seg innen den uformelle sektoren. Den er nært knyttet til illegal og uregistrert samhandel med nabolandene, særlig Nigeria. De sterke forbindelsene til Nigeria gjør den økonomiske situasjonen i Niger avhengig av forholdene i nabolandet, som er regionens stormakt.
Andre landsider
Kontinent/region
Afrika
Vest-Afrika
Satellittbilder
Tørke: Tsjadsjøen
Medlemskap/deltakelse
Afrikanske union
Alliansefrie stater
ECOWAS
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Minst utviklede land
OIC
U-land uten kyst
Valutafondet
Verdensbanken
Niger ble medlem av FN i 1960.