Niue
| Fakta | Kart | Statistikk | FNs tusenårsmål |
Niue er en liten øystat i det vestlige Stillehavet. Landet er siden 1974 selvstyrt med fri tilknytning til New Zealand.
Geografi og miljø
Niue er en av verdens største koralløyer. Landskapet består av bratte kalksteinsklipper langs kysten, med ett sentralt platå som stiger til omtrent 60 meter over havet. Øya omkranses av et korallrev, der den eneste store åpningen er på midten av vestkysten, i nærheten av hovedstaden Alofi, der mesteparten av befolkningen bor. I landets havområder ligger tre andre korallrev. Kystområdene på Niue har utallige kalksteingrotter. Noe av jordsmonnet er svært usedvanlig på grunn av høye nivåer av naturlig radioaktivitet. Tidsforskjellen mellom Niue og fastlandet på New Zealand er 23 timer om vinteren, på den sørlige halvkule, og 24 timer om sommeren. Klimaet på Niue er tropisk, og det regner mest fra november til april.
Historie
Niue ble befolket på 900-tallet av polynesiere som kom fra Salomonøyene. Man antar at mennesker fra Tonga kom til øya på 1500-tallet. Da den britiske sjøkapteinen James Cook ankom øya i 1774, kastet øyas beboere steiner på mannskapet og kapteinen klarte ikke å legge til land. Øya Niue fikk derfor navnet ”Savage Island”, de villes øy. Britiske misjonærer begynte å ankomme i 1846. De kidnappet en av de lokale og utdannet ham til prest. Kristendommen spredte seg langsomt fra landsby til landsby. Når kolonier begynte å spre seg i området, kom også slavehandel og tvangsarbeid til øya. Niues konge Fata-a-iki ville overgi makten til Storbritannia i 1887 fordi han fryktet andre, mer nådeløse koloniherrer. Søknaden ble godkjent først i 1900, men allerede ett år senere annekterte New Zealand øya. New Zealands grunnlov fra 1974 ga Niue selvstyre og samme år stemte øyas befolkning om uavhengighet. Flertallet valgte at øya skulle forbli en assosiert stat til New Zealand.
Samfunn og politikk
Niue er siden 1974 en selvstyrt øy med fri tilknytning til New Zealand. Ifølge landets grunnlov er statens overhode Storbritannias dronning Elisabet II, slik som i New Zealand. Dronningen representeres på øya av New Zealands stedlige representant. Parlamentet har 20 medlemmer. Den utøvende myndighet er lagt til statsministeren og regjeringen. Niue er delt i 14 landsbyer, som alle har sitt eget råd. Innbyggerne i landet har newzealandsk statsborgerskap. Ansvaret for forsvaret og utenrikstjenester ligger hos New Zealand som også har forpliktet seg til å yte administrativ assistanse. Niues utenrikspolitikk har tradisjonelt vært styrt av New Zealand, men siden 1994 har Niue opprettet flere formelle diplomatiske forhold med andre stater. Over de siste 20 årene er folketallet på øya halvert på grunn av utvandring til New Zealand og synkende fødselstall.
Økonomi og handel
Niue har en liten økonomi og er avhengig av støtte fra New Zealand. Det lave folketallet og dårlige kommunikasjoner med omverdenen gjør økonomien lite utviklet. Mange av innbyggerne er sysselsatt i den offentlige administrasjonen. Mange av husholdningene praktiserer selvbergingsjordbruk. Honning, vanilje og organisk nonu produseres for eksport. Andre inntekter omfatter turisme, banklisenser, utlån av telefonnettet for spesielle internasjonale telefontjenester og salg av internettdomenet '.nu'. Niue fikk i 2003 det første fullstendig trådløse nasjonale internettsystemet i verden. Turisme er en næring i vekst, men hovedstadens havn er liten, noe som gjør hindrer adgangen for store turistskip. Turistene blir derfor flydd inn fra Vest- Samoa. En syklon forårsaket i 2004 katastrofale ødeleggelser på øyas bygninger, infrastruktur, matforråd og korallrev. Gjenoppbygningen ble en stor kostnad for det lille landet og forsinket mange andre utviklingsprosjekter.
Andre landsider
Kontinent/region
Medlemskap/deltakelse
Små u-landsøyer
Hovedstad:
Alofi
Etniske grupper:
Niueer 78%, polynesere 10%, europeere 5%, annet/uspesifisert 7% (2001)
Språk:
Niueisk, engelsk
Religion:
Protestantisme 61%, mormonere 9%, katolikker7%, Jehovas vitner 2%, adventister 1%, annet/uspesifisert 19% (2001)